Norwegian:Oppgaver og avdelinger i en metallbedrift – smedfaget

Oppgaver og avdelinger i en metallbedrift – smedfaget
Oppgaver og avdelinger i en metallbedrift – smedfaget
Kurs 2 av 7 i Lærebedriftens oppbygning og organisering. Kurset bygger faglig videre på det tyske kildetemaet Aufgaben und Abteilungen im Metallbaubetrieb - Schmied, men er lokalisert til norsk smedfag og norsk regelverk. Det handler om hvordan arbeid, ansvar, materialflyt, kvalitet og samarbeid organiseres i en metallbedrift der smiing og kunstnerisk metallarbeid er sentrale arbeidsområder.

Bildeanalyse: Symbolet viser sentrale elementer i smedfaget: håndverker, smie/esse, varmt emne, tang, hammer og ambolt. I en moderne lærebedrift inngår disse håndverksaktivitetene i et større system med kundekrav, tegninger, materialstyring, HMS, kvalitet, økonomi og dokumentasjon.
Kursmetadata
| Felt | Innhold |
|---|---|
| Kursserie | Lærebedriftens oppbygning og organisering, kurs 2 av 7 |
| Faglig hovedområde | Smedfaget, kunstnerisk metallarbeid, produksjonsflyt og bedriftsorganisering |
| Primær målgruppe | Lærlinger, elever i yrkesfaglig opplæring, instruktører og fagpersoner som arbeider med eller vurderer lærebedrifter |
| Jurisdiksjon for regelverk og kvalifikasjonskrav | Norge |
| Tysk kildesammenligning | Metallbauer/in – Fachrichtung Metallgestaltung omtales som en tysk ordning og gir ikke automatisk norsk godkjenning eller ekvivalens |
| Faglig status | Åpent læringsinnhold klargjort for ekspertgjennomgang; offisielle regler, risikovurderinger og lokale arbeidsinstrukser har alltid forrang |
Innledning
En smedbedrift kan være et lite verksted der én person har mange roller, eller en større metallbedrift med tydelig oppdelte funksjoner. Uansett størrelse må arbeidsoppgavene henge sammen: kunden beskriver behovet, noen avklarer mål og funksjon, materialer bestilles og identifiseres, produksjonen planlegges, emnet smies eller bearbeides, deler sammenføyes, overflaten behandles, kvalitet kontrolleres og produktet dokumenteres og leveres.
I smedfaget er det ikke nok å kunne forme metall. Du må forstå hvorfor en arbeidsordre inneholder bestemte krav, hvem som kan beslutte endringer, hvordan en tegning styres, hvordan materialer spores, og hvordan HMS og kvalitet følger produktet gjennom hele arbeidsflyten. Dette er særlig viktig ved restaurering, spesialbestillinger og kunstnerisk metallarbeid, der hvert produkt kan være unikt.
Utdanningsdirektoratets gjeldende læreplan for Vg3 smedfaget legger blant annet vekt på planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av eget arbeid, bruk av skisser og tekniske tegninger, valg av metaller og sammenføyningsmetoder, smiteknikker, varmebehandling, overflatebehandling, maskiner, HMS, bærekraft, økonomi og faglig kommunikasjon. Derfor ser dette kurset på bedriften som et sammenhengende produksjons- og læringssystem, ikke bare som en samling arbeidsstasjoner.
Læringsmål
Etter kurset skal du kunne:
- Arbeidsflyt i smedfaget: forklare hvordan en kundeordre beveger seg gjennom planlegging, materialhåndtering, smiing, sammenføyning, overflatebehandling, kontroll og levering
- Avdelinger i metallbedrift: beskrive vanlige funksjoner og avdelinger og forklare hvordan de kan være samlet hos få personer i en liten smedbedrift
- Ansvar og myndighet: skille mellom å utføre en oppgave, kontrollere den og ha myndighet til å godkjenne avvik eller endringer
- Kvalitetsstyring: bruke tegninger, arbeidsordre, kontrollpunkter og dokumentasjon til å vurdere kvalitet
- HMS i smia: forklare hvorfor risikovurdering, opplæring, avtrekk, orden, brannvern og riktig verneutstyr må være integrert i arbeidsflyten
- Materialsporbarhet: forklare hvorfor kjent materialtype, tilstand og eventuell overflatebehandling er viktig før oppvarming, sveising eller sliping
- Bærekraft i smedfaget: vurdere holdbarhet, reparerbarhet, energibruk, materialutnyttelse og avfall i et livsløpsperspektiv
- Tysk og norsk fagopplæring: beskrive relevante trekk ved den tyske retningen Metallgestaltung og sammenligne dem med norsk smedfag uten å påstå automatisk ekvivalens
Forkunnskaper
Du bør ha grunnleggende kjennskap til metall som materiale, vanlig verkstedterminologi, måling og enkel tegningsforståelse. Praktisk erfaring er nyttig, men kurset forutsetter ikke at du gjennomfører farlige arbeidsoperasjoner. Alle praktiske øvelser som involverer varme, maskiner, sveising, sliping, kjemikalier eller andre risikoforhold skal bare foregå etter lærebedriftens risikovurdering, opplæring og arbeidsinstrukser.
Tilgjengelig og inkluderende læring
Kurset kan gjennomføres med tekst, bilder, muntlig drøfting, skisser og videoanalyse. Fagbegreper forklares i ordlisten, og praktiske observasjoner kan erstattes med foto, modell eller case når en arbeidsoperasjon ikke kan gjennomføres forsvarlig eller tilgjengelig. Instruktøren bør tilpasse tempo, kommunikasjonsform og arbeidsplass til lærlingens forutsetninger uten å senke kravene til sikkerhet eller faglig kvalitet. Ingen skal måtte eksponeres for unødvendig støy, røyk, varme eller farlige maskinoperasjoner for å dokumentere læring i dette kurset.
Sikkerhetsramme før demonstrasjoner
Denne aiMOOCen er ikke en arbeidsinstruks. Før du observerer eller prøver en arbeidsoperasjon, skal risiko, nødvendig kompetanse, vernetiltak og ansvar være avklart. Norske lover og forskrifter, virksomhetens HMS-system, risikovurderinger, produsentens bruksanvisning og lokale arbeidsinstrukser har forrang dersom de er strengere eller mer konkrete enn dette kurset.
Typiske risikokilder i en smie er varme emner og slagg, brann, røyk og støv, støy, vibrasjoner, klemskader, roterende eller slagende maskiner, tunge løft, skarpe kanter, gass eller brensel, elektriske anlegg og kjemiske produkter. Tiltak velges etter konkret risikovurdering og kan omfatte avskjerming, punktavsug og ventilasjon, orden og avstand til brennbart materiale, brannberedskap, sikre arbeidsstillinger, riktig verktøy, dokumentert opplæring og egnet personlig verneutstyr.
Arbeidstilsynets regler om varmt arbeid krever at risiko og luftforurensning vurderes, at arbeidstakere får nødvendig opplæring, og at blant annet ventilasjon, brann- og eksplosjonsfare og personlig verneutstyr håndteres systematisk. Ukjente belegg, olje, maling eller metallkvaliteter skal derfor ikke varmes eller slipes «for å se hva som skjer». Arbeidet stoppes til materialet og risikoen er avklart.
Særskilt kompetanse og tillatelse: Elektrisk arbeid på installasjoner og mye elektrisk utstyr omfattes av egne kvalifikasjonskrav og skal overlates til personer og virksomheter som oppfyller gjeldende regler. Bly og blyforbindelser er underlagt særskilte eksponerings- og helsekrav og hører ikke hjemme i en uformell elevdemonstrasjon. Kjemikalier skal risikovurderes med sikkerhetsdatablad og stoffkartotek der dette kreves. Arbeid på levende hest og høver tilhører i Norge et eget hovslagerfaglig og dyrevelferdsmessig ansvarsområde; det skal ikke utføres som en generell smedøvelse uten relevant kompetanse, ansvar og gjeldende tillatelser.
Ved farlig arbeid kreves kvalifisert oppfølging. Lærlinger skal arbeide innenfor virksomhetens opplæringsplan, kompetanse, risikovurdering og instrukser. Dersom noe er uklart, er riktig handling å stanse og avklare – ikke å improvisere.
Bedriftens oppgaver rundt smedfaget
En metallbedrift skaper verdi gjennom flere sammenhengende oppgaver. I en liten kunstsmedie kan samme person ta imot kunden, tegne, bestille materialer, smi, montere og fakturere. I en større bedrift kan oppgavene ligge i egne avdelinger. Det viktige er ikke navnet på avdelingen, men at ansvar, informasjonsflyt og kontrollpunkter er tydelige.
| Funksjon eller avdeling | Typiske oppgaver i en smedbedrift | Viktige overleveringer |
|---|---|---|
| Kunde og ordre | Avklare funksjon, uttrykk, mål, bruksmiljø, leveringskrav og økonomiske rammer | Godkjent arbeidsordre, skisse, tilbud og avklarte endringer |
| Konstruksjon og tegning | Lage skisser, tekniske tegninger, målsetting, detaljløsninger og revisjoner | Riktig tegningsversjon til produksjon og kontroll |
| Innkjøp og materiallager | Bestille, motta, identifisere og lagre stål, andre metaller, festemidler og forbruksvarer | Materialidentitet, mengde, tilstand og sporbarhet |
| Smie og forming | Varm- og kaldbearbeiding, forming, tilpasning, fremstilling av smidde detaljer og hjelpeverktøy | Deler med avtalt form, dimensjon og overflate for neste operasjon |
| Sammenføyning og fabrikasjon | Tilpasse og sammenføye deler med egnet metode, for eksempel smisveising, moderne sveising, nagling eller mekaniske forbindelser når dette er spesifisert | Kontrollerbare forbindelser og riktig geometri |
| Varmebehandling | Utføre spesifiserte varmebehandlingsprosesser på egnede materialer når kompetanse, utstyr og prosedyre er på plass | Dokumentert materialtilstand og funksjon |
| Overflate og sluttarbeid | Rengjøring, avgrading, tekstur, korrosjonsbeskyttelse og valgt sluttfinish | Overflate som svarer til funksjon, estetikk, holdbarhet og miljøkrav |
| Kvalitet og dokumentasjon | Kontrollere mål, passform, funksjon, overflate, avvik, kundekrav og dokumentasjon | Godkjent produkt eller registrert avvik med beslutning om videre behandling |
| Montering og service | Planlegge transport, montasje, vedlikehold og eventuelle reparasjoner hos kunde | Sikker overlevering, bruks-/vedlikeholdsinformasjon og sluttkontroll |
| Ledelse, HMS og økonomi | Planlegge kapasitet, kompetanse, risikovurderinger, innkjøp, pris, tidsbruk, avfall, vedlikehold og forbedringsarbeid | Prioriteringer, ressurser, ansvar og læring fra avvik |
Diagram: informasjons- og materialflyt
| Kundebehov → arbeidsordre → skisse/tegning → materialvalg → smiing og bearbeiding → sammenføyning → overflate → sluttkontroll → levering og dokumentasjon |
Les diagrammet i to retninger: Materialet beveger seg mot ferdig produkt, mens informasjon og kontroll også må kunne gå tilbake. Oppdages for eksempel et målproblem i sluttkontrollen, må bedriften kunne spore hvilken tegning, operasjon eller avklaring som lå til grunn. God organisering gjør tilbakekoblingen rask og dokumenterbar.
Observasjonsoppgave til videoen: Videoen viser en verkstedomvisning hos Black Bear Forge i USA. Bruk den til å identifisere funksjoner som materiallager, kapping/sliping, smieområde, benkarbeid og flyt mellom soner. Videoen er ikke dokumentasjon på norske HMS-krav; sammenlign layouten kritisk med norsk risikovurdering og din egen lærebedrifts instrukser.
Fra kundeordre til ferdig smedprodukt
Et godt smedprodukt begynner før metallet varmes. Kunden kan bestille en håndsmidd port, et rekkverk, et beslag til en fredet bygning, en kunstnerisk skulpturdetalj eller et spesialverktøy. Bedriften må først oversette behovet til krav som kan produseres og kontrolleres.
Eksempel: håndsmidd port
En kunde ønsker en port til et eldre trehus. Ordremottaket avklarer åpning, funksjon, ønsket uttrykk, miljøbelastning og montasjeforhold. Tegningsfunksjonen utvikler mål og detaljløsninger. Materialansvarlig sørger for kjent stålkvalitet og riktige dimensjoner. I smia produseres ornamenter og konstruktive detaljer etter arbeidsordre. Sammenføyning og montasjeforberedelse følger godkjent løsning. Overflatebehandlingen må støtte både uttrykk og korrosjonsbestandighet. Sluttkontrollen vurderer mål, bevegelse, låsing, skarpe kanter, overflate, dokumentasjon og samsvar med bestillingen.
Bildeanalyse: En smidd port kan vurderes både som konstruksjon og som formgivning. Se etter rytme, symmetri eller bevisst asymmetri, gjentakelser, overganger mellom stenger og ornamenter, sammenføyninger og hvordan overflaten understøtter helheten. Estetisk variasjon kan være tilsiktet; det må skilles fra målfeil, svak forbindelse eller uønsket deformasjon.
Eksempel: restaurering av historisk beslag
Ved restaurering er «nytt og blankt» ikke automatisk god kvalitet. Før inngrep dokumenteres eksisterende form, mål, overflate, verktøyspor og skade. Bedriften avklarer hva som skal bevares, repareres, kompletteres eller reproduseres. En god løsning kan være å gjøre minst mulig inngrep, bevare historiske spor og velge materialer og metoder som er forenlige med originalen og oppdragets antikvariske rammer.
Eksempel: kunstnerisk veggkrok i liten serie
En liten serie kan organiseres med maler og kontrollpunkter uten at håndverksuttrykket forsvinner. Første prøve godkjennes mot skisse og funksjon. Deretter kan arbeidsrekkefølge, emnelengder og kontrollmål standardiseres der det gir mening. Avvik som er en del av det håndsmidde uttrykket må beskrives, mens funksjonelle mål, festepunkter og sikkerhet ikke overlates til tilfeldigheter.

Bildeanalyse: Kunstsmiing kombinerer funksjon, håndverksprosess og form. Når du analyserer et arbeidsbilde, skiller du mellom det du faktisk kan observere – emne, verktøy, arbeidsstilling og forming – og det du ikke kan vite uten arbeidsordre, materialdata og risikovurdering.
Verktøy, maskiner og materialer
Smedens verktøy er del av et system. Et verktøy er ikke bare «tilgjengelig»; det skal være egnet til oppgaven, i forsvarlig stand, plassert slik at arbeidsflyten er trygg og effektiv, og brukt av personer med nødvendig opplæring.
| Gruppe | Eksempler | Organisatorisk spørsmål |
|---|---|---|
| Håndverktøy | Hammere, tenger, meisler, dorer, punsler, filer og måleverktøy | Hvem kontrollerer tilstand, merking, lagring og eventuelle egenproduserte hjelpeverktøy? |
| Smieutstyr | Esse eller annen godkjent varmekilde, ambolt, herd-/kjøleutstyr der prosessen krever det | Er varme sone, brannvern, ventilasjon og arbeidsavstand risikovurdert? |
| Slag- og formemaskiner | Maskinhammer, presse og annet formingsutstyr | Hvem har dokumentert opplæring, og hvilke vern, inspeksjoner og stansefunksjoner gjelder? |
| Kapping og sliping | Sag, vinkelsliper og stasjonært slipeutstyr | Hvordan håndteres gnister, støv, støy, skiver/verktøy, avsug og materialbelegg? |
| Sammenføyningsutstyr | Utstyr for sveising, nagling, boring og mekaniske forbindelser | Er metode, kompetanse, ventilasjon og kontrollkrav avklart før arbeidet? |
| Måle- og kontrollutstyr | Målebånd, skyvelære, vinkel, maler, jigger og kontrollfixturer | Er utstyret egnet, lesbart og knyttet til riktig kontrollpunkt? |

Bildeanalyse: Bildet viser smedverktøy samlet i et verkstedmiljø. Klassifiser verktøyene etter funksjon – holde, slå, forme, skjære, måle eller støtte – og diskuter hvordan orden og faste plasser kan redusere leting, feilvalg og farlige bevegelser. Et bilde dokumenterer ikke at et verktøy er kontrollert eller sikkert å bruke.
Bildeanalyse: En maskinhammer gjør kraftig forming mulig og skaper samtidig en egen risikosone. I bedriftsorganiseringen må materialflyt, operatørplass, kommunikasjon, maskinvern, vedlikehold, opplæring og tilgang til sonen ses i sammenheng. Bildet er fra en kunstsmed i Finland og er et visuelt eksempel, ikke en norsk sikkerhetsinstruks.
Materialer og sporbarhet
I Vg3 smedfaget skal du kunne velge og bruke stål og andre metaller ut fra egenskaper og bruksområde. For bedriften betyr dette at materialer bør være identifiserbare fra mottak til ferdig produkt. Ukjent skrap kan gi uforutsigbar forming, sveising, varmebehandling eller røykutvikling. Gjenbruk er bærekraftig bare når materialet er egnet, risikoen er kjent og kvaliteten kan forsvares.
Vanlige materialgrupper i smedfaglig arbeid er konstruksjonsstål til form- og konstruksjonsdeler, egnede verktøystål til spesifikke verktøy og eggverktøy, rustbestandige legeringer til enkelte miljøer og andre metaller der oppdraget krever det. Valget skal styres av funksjon, bearbeidbarhet, sammenføyning, overflate, levetid, dokumentasjonskrav og miljø – ikke bare av hva som ligger nærmest i lageret.
Smiing og sammenføyning som bedriftsfunksjoner
Smiing omfatter blant annet å stuke, strekke, bøye, splitte, krympe og forme materialet med hånd- eller maskinverktøy. I en produksjonsplan må disse operasjonene plasseres i en hensiktsmessig rekkefølge slik at du unngår unødvendig oppvarming, ekstra sliping og retting eller tap av materiale.

Bildeanalyse: Bildet viser varmt metall som bearbeides på ambolt. Legg merke til at praktisk smiing krever kontrollert håndtering av varme emner, sikre arbeidsavstander og egnet verktøy. Bildet kan brukes til å identifisere arbeidsfunksjoner, men er ikke en komplett sikkerhetsdemonstrasjon.
Sammenføyning kan være en egen funksjon eller del av smia. Norsk læreplan omfatter både smisveising og moderne sveisemetoder, men valg og utførelse må passe materialet, konstruksjonen, kompetansen og virksomhetens prosedyrer. Sveising og annet varmt arbeid gir røyk, stråling, brann- og eksplosjonsfare og krever risikovurdering, opplæring, ventilasjon og andre tiltak før demonstrasjon eller praksis.
Sikker bruk av videoen: Videoen fra Black Bear Forge introduserer smisveising. Se den som observasjon av fagbegreper og arbeidssekvens, ikke som en oppskrift du skal kopiere. Praktisk smisveising skal bare skje i en risikovurdert smie med kvalifisert veiledning, kjent materiale, egnet utstyr og lærebedriftens gjeldende instrukser.
Kvalitet i smedfaget
Kvalitet betyr at produktet oppfyller avtalt funksjon, uttrykk, mål, levetid og dokumentasjonskrav. For håndsmidde produkter er det spesielt viktig å skille mellom tilsiktede håndverksvariasjoner og reelle avvik.
| Kvalitetskriterium | Hva kontrolleres? | Eksempel på dokumentasjon |
|---|---|---|
| Funksjon | Bevegelse, låsing, bæreevne, grep, passform eller annen definert bruk | Funksjonstest og signert kontrollpunkt |
| Mål og geometri | Lengder, vinkler, avstander, retthet, symmetri eller bevisst asymmetri | Måleskjema, mal eller tegningskontroll |
| Materiale | Riktig materialtype, dimensjon og egnet tilstand | Materialmerking, lagerregistrering eller leverandørdata |
| Sammenføyning | Plassering, geometri og kvalitet etter valgt metode og krav | Visuell kontroll og eventuelle metodebestemte kontroller |
| Overflate | Uønskede skarpe kanter, sprekker, rustbeskyttelse, tekstur, farge og finish | Kontroll mot prøve, foto eller spesifikasjon |
| Håndverksuttrykk | Om variasjoner er tilsiktede og sammenhengende med designet | Godkjent prøve, skisse eller kundereferanse |
| Dokumentasjon | At riktig revisjon, avvik, endringer og sluttkontroll er registrert | Arbeidsordre, avvikslogg og leveringsdokumentasjon |
Vanlige feil og forbedringer
| Vanlig feil | Hvorfor den oppstår | Bedre praksis |
|---|---|---|
| Produksjon starter før kundekrav er avklart | Tidspress eller muntlige antakelser | Avklar funksjon, mål, uttrykk og godkjenningspunkt i arbeidsordren |
| Feil tegningsversjon brukes | Utydelig revisjonsstyring | Én gyldig produksjonsversjon, tydelig merket og tilgjengelig der arbeidet skjer |
| Ukjent materiale varmes eller slipes | Dårlig materialkontroll eller fristelse til å bruke restbiter | Stans, identifiser materialet og vurder risiko før behandling |
| Arbeidsstykket flyttes mellom soner uten avtalt kontroll | Uklare overleveringer | Definer kontrollpunkt og ansvar før neste operasjon |
| Tangen eller hjelpeverktøyet passer dårlig | Feil verktøyvalg eller manglende vedlikehold | Velg eller lag egnet holdeverktøy og kontroller tilstanden før bruk |
| For mye etterarbeid | Uheldig operasjonsrekkefølge eller manglende mal/kontrollmål | Planlegg forming og kontroll tidligere i prosessen |
| Håndsmidd variasjon tolkes ulikt av kunde og produksjon | Manglende referanse for uttrykket | Bruk prøve, skisse, foto eller tydelig beskrivelse av hva som er tilsiktet |
| Avvik «rettes» uten godkjenning | Uklart beslutningsansvar | Registrer avvik og avklar hvem som kan godkjenne reparasjon, omarbeiding eller ny produksjon |
Vedlikehold, orden og drift
Maskiner, verktøy og arbeidsområder påvirker både kvalitet og sikkerhet. Vedlikehold planlegges etter produsentens krav, brukserfaring, risiko og virksomhetens system. En slitt tang kan gi dårlig grep, en skadet hammer kan skape fare, og mangelfullt avsug kan gjøre en ellers god produksjonsplan uforsvarlig.
Orden betyr mer enn et ryddig bilde. Materialer bør ha kjente plasser og identitet, varme og kalde soner bør være tydelige, ganglinjer bør holdes frie, gassflasker og kjemikalier må lagres etter gjeldende krav, og avfall skal sorteres og fjernes slik at det ikke skaper ny risiko. God orden reduserer leting og omarbeiding og gjør det enklere å oppdage avvik.
Bærekraft og ressursbruk
Utdanningsdirektoratet knytter bærekraft i smedfaget til valg av materialer, prosesser, verktøy, utslipp og miljøavtrykk, og til produkter som er holdbare, vedlikeholdbare og reparerbare. I en metallbedrift kan dette omsettes til konkrete organisatoriske valg:
- Holdbar konstruksjon: utvikle produkter som tåler tiltenkt bruk og kan vedlikeholdes
- Reparasjon: vurdere reparasjon og utskifting av deler før full utskifting av produkt
- Materialutnyttelse: planlegge emnelengder og kapp slik at svinn reduseres uten å miste sporbarhet
- Energibruk: planlegge arbeidsflyt og oppvarming slik at unødvendige varmeperioder og tomgang reduseres
- Avfallshåndtering: sortere metall, slipeavfall, kjemikalier og andre fraksjoner etter gjeldende krav
- Overflate og kjemikalier: velge løsninger som oppfyller funksjon og levetid med lavest forsvarlig helse- og miljøbelastning
- Kulturarv: reparere og bevare eksisterende smedarbeid når dette er faglig riktig, fremfor unødvendig utskifting
Restaurering og historiske metoder
Smedfaget har sterke historiske røtter. Eldre smedarbeid kan gi kunnskap om materialbruk, verktøyspor, lokale former og konstruksjonsmåter. Samtidig kan en historisk metode være uegnet eller ulovlig å gjenta i dag. Historisk interesse opphever aldri moderne HMS-, miljø- eller kvalifikasjonskrav.
Et eksempel finnes i den tyske opplæringsforskriften for Metallbauer/in – Fachrichtung Metallgestaltung, som blant eldre teknikker nevner innfesting med bly. Bly er i Norge et helsefarlig stoff med særskilte regler for eksponering og helsekontroll. I dette kurset beskrives metoden derfor kun som et historisk/regulatorisk eksempel; den skal ikke demonstreres. En tryggere løsning er å bruke en moderne blyfri innfestingsmetode som oppfyller konstruksjons- og bevaringskravene, eller å overlate spesialisert antikvarisk arbeid til virksomheter med nødvendig kompetanse og risikostyring.
På samme måte skal historiske kjemiske overflate- eller herdemetoder vurderes kritisk. Der eldre metoder innebærer uakseptabel eksponering, velges dokumenterte moderne alternativer med kjent kjemi, sikkerhetsdatablad og kontrollert prosess. Ved vernede kulturminner må metodevalg også avklares med relevante eiere og kulturmiljømyndigheter.
Bildeanalyse: Museumsoppsettet viser blant annet tang, slegge, belg og ambolt i en historisk smiekontekst. Bruk bildet til å diskutere hva som er kulturhistorisk dokumentasjon, og hva en moderne arbeidsplass i tillegg trenger av ventilasjon, maskinsikkerhet, ergonomi, brannvern, risikovurdering og dokumentert opplæring. Et museumsmiljø er ikke en moderne sikkerhetsstandard.
Kulturhistorisk perspektiv: Smithsonian National Museum of African Art presenterer smedens verktøy i en annen kulturell sammenheng. Sammenlign verktøyfunksjoner og håndverksroller med norsk smedfag, men unngå å anta at arbeidsmåter, regelverk eller kvalifikasjoner er de samme.
Norge: regelverk, opplæring og ansvar
Jurisdiksjonen i denne delen er Norge. Kildekontrollen er gjort mot offisielle kilder 8. september 2026. Regelverk og læreplaner kan endres; bruk alltid gjeldende versjon hos Utdanningsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Lovdata, samt lærebedriftens egne instrukser.
Norsk læreplan og svenneprøve
Utdanningsdirektoratets Vg3-læreplan i smedfaget, SME03-02, omfatter blant annet planlegging og dokumentasjon, skisser og tekniske tegninger, materialvalg, forming og smiteknikker, sammenføyning, varmebehandling, overflatebehandling, verktøy- og maskinbruk, restaurering, bærekraft, økonomi, kommunikasjon og HMS. Vurderingsordningen angir at faget avsluttes med svenneprøve. Etter gjeldende ordning skal alle kandidater gjennomføre svenneprøven, og prøven har en varighet på minst fem virkedager. Kandidater som ikke har fulgt normalt opplæringsløp, kan ha særskilte eksamenskrav før prøven etter gjeldende regler.
Systematisk HMS og varmt arbeid
Arbeidsmiljøloven krever systematisk HMS-arbeid, blant annet tydelig organisering, ansvar og myndighet samt kartlegging av farer, risikovurdering og tiltak. Forskriftene om organisering, ledelse og medvirkning krever at risikovurdering dokumenteres når regelverket krever det, og at arbeidstakere får nødvendig opplæring og kvalifikasjoner for sikkert arbeid.
For varmt arbeid som sveising, termisk skjæring og beslektede prosesser stiller forskriften om utførelse av arbeid krav til risikovurdering, kartlegging av luftforurensning, opplæring, ventilasjon og tiltak mot blant annet brann, eksplosjon, stråling og sprut. Derfor må slike arbeidsoperasjoner organiseres som en kontrollert del av produksjonen – ikke som en spontan demonstrasjon.
Kjemikalier, bly og elektrisk arbeid
Når virksomheten bruker helsefarlige kjemikalier, skal stoffkartotek og sikkerhetsdatablad brukes som grunnlag for informasjon, risikovurdering og vernetiltak der dette kreves. Bly og blyforbindelser er særskilt regulert, blant annet med krav knyttet til medisinsk oppfølging og eksponeringskontroll. Kurset gir ingen praktisk blyopplæring.
Elektriske installasjoner og mye reparasjonsarbeid på elektrisk utstyr er underlagt egne kvalifikasjonskrav. Smedfaglig opplæring alene gir ikke rett til å utføre elektrisk arbeid som krever kvalifikasjoner etter forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav. Slike oppgaver skal håndteres av personer og virksomheter som oppfyller gjeldende krav.
Hovpleie og hovslagerarbeid
Historisk har smeder ofte vært knyttet til hesteskoing. I Norge er hovslagerfaget i dag et eget lærefag med egen læreplan. Praktisk arbeid på levende hest omfatter dyrevelferd, vurdering av hov og bevegelse og særskilt fagkompetanse. En smedlærling skal derfor ikke behandle hest eller høver som en vanlig smieøvelse uten at oppgaven inngår i relevant hovslagerfaglig ramme, kvalifisert veiledning og gjeldende regler. Forskrift om velferd for hest stiller krav om nødvendig hovpleie og forsvarlig behandling av syke eller skadde dyr.
Tysk sammenligning – ikke automatisk ekvivalens
Denne delen beskriver tyske ordninger som tyske. Den skal hjelpe deg å forstå kildetemaet Aufgaben und Abteilungen im Metallbaubetrieb - Schmied. Tyske lover, lærefag, prøver og institusjoner er ikke automatisk likestilt med norske lover, fagbrev eller svennebrev.
| Tema | Tyskland | Lokal sammenligning: Norge |
|---|---|---|
| Yrkesprofil | Metallbauer/in har blant annet retningen Fachrichtung Metallgestaltung, der forming, smiing, sammenføyning, overflate og montasje inngår | Vg3 smedfaget SME03-02 er et eget norsk lærefag med kompetansemål tilpasset norsk fagopplæring |
| Smiing | Den tyske opplæringsforskriften beskriver håndsmiing, maskinsmiing, smisveising, verktøyframstilling og kunstnerisk metallforming | Norsk smedfag omfatter tilsvarende faglige områder som forming, smisveising, moderne sveising, varmebehandling og fremstilling av hjelpeverktøy, men under norsk læreplan og norsk regelverk |
| Prøve og institusjon | Gesellenprüfung er den tyske svenne-/fagprøvelignende avslutningen; regionale Handwerkskammern har roller i tysk håndverksopplæring og prøveadministrasjon | Norsk smedfag avsluttes etter gjeldende ordning med svenneprøve innen norsk fag- og yrkesopplæring; en tysk Handwerkskammer er ikke en norsk myndighet eller automatisk ekvivalent institusjon |
| Hesteskoing | Den tyske metallbauerforskriften har historisk/faglig innhold knyttet til klargjøring av hestesko og assistanse ved skoing | Norge har et eget hovslagerfag. Arbeid på levende hest må følge norsk hovslagerfaglig og dyrevelferdsmessig ramme |
| Historiske materialmetoder | Den tyske forskriften nevner blant annet bly som en innfestingsmetode i visse sammenhenger | Blyarbeid er særskilt regulert i Norge og skal ikke kopieres fra en tysk opplæringstekst uten norsk risikovurdering, kompetanse og regelverk; kurset anbefaler moderne blyfrie alternativer der de er faglig mulige |
Autentiske bedriftsoppdrag
Oppdrag A: port og rekkverk
Bedriften får ansvar for design, produksjon og montasje av et smidd port- og rekkverkssystem. Ordremottak og tegning avklarer mål mot byggestedet. Materiallager sikrer riktige profiler og dokumentert materiale. Smia produserer ornamenter og overganger. Fabrikasjon og sammenføyning etablerer rammer og festepunkter. Overflatefunksjonen velger system etter miljø og uttrykk. Kvalitetskontrollen kontrollerer geometri og funksjon før transport. Montasjeteamet følger godkjent montasjeplan og avviksrutiner.
Oppdrag B: restaurering av hengsel
Et historisk dørhengsel er slitt, men store deler kan bevares. Først dokumenteres tilstand og mål. Deretter avtales bevaringsmål og toleranser med kunde eller fagansvarlig. Bedriften vurderer om deler skal repareres, kompletteres eller kopieres. Materialvalg og verktøyspor må støtte det historiske uttrykket. Sluttkontrollen vurderer funksjon og visuell integritet uten å fjerne historiske spor som kunden ønsker bevart.
Oppdrag C: spesialverktøy til eget verksted
En smed trenger en ny dor eller et annet hjelpeverktøy. Oppdraget kan være internt, men bør fortsatt ha funksjonskrav, materialvalg, arbeidsplan og kontroll. Dersom verktøyet krever varmebehandling, skal materialet være kjent og prosessen følge kompetanse, dokumentasjon og sikker prosedyre. Etter bruk evalueres ergonomi, slitestyrke og om utformingen bør endres.
Oppdrag D: kunstobjekt i begrenset serie
En designer bestiller ti håndsmidde veggelementer som skal ligne hverandre uten å være identiske. Bedriften lager en godkjent prøve. Kritiske mål og festepunkter får tydelige toleranser, mens overflatens håndsmidde variasjon beskrives som del av uttrykket. En kontrollmal kan redusere feil uten å standardisere bort håndverket.
Samarbeid, kommunikasjon og lærlingens rolle
En lærling lærer ikke bare en teknikk, men også hvordan faglig informasjon flyter. Du bør vite hvem du spør ved tegningsendringer, hvem som kan godkjenne materialbytte, hvem som følger opp HMS-avvik, og hvordan du dokumenterer det du har gjort. God faglig kommunikasjon er presis, respektfull og sporbar.
Et nyttig prinsipp er å skille mellom utfører, kontrollør og beslutningstaker. I en liten bedrift kan samme person ha flere roller, men det bør likevel være tydelig hvilken rolle personen har i den aktuelle situasjonen. Lærlingen skal aldri presses til å «ta ansvar» for arbeid som krever kompetanse eller myndighet hen ikke har.
Ordliste
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Arbeidsordre | Dokument eller digital registrering som samler krav, tegninger, mengde, frister, kontrollpunkter og andre opplysninger for et oppdrag |
| Avvik | Forskjell mellom krav og faktisk resultat eller prosess; avvik skal håndteres etter virksomhetens system |
| Materialsporbarhet | Mulighet til å knytte et emne eller en del til kjent materiale, leveranse eller dokumentert identitet |
| Tegningsrevisjon | En kontrollert ny versjon av en tegning etter en endring |
| Smiing | Forming av metall ved slag, trykk og passende materialtilstand, varmt eller kaldt etter metode og materiale |
| Stuking | Smioperasjon der materialet formes slik at tverrsnittet økes lokalt |
| Strekking | Smioperasjon der materialet forlenges og tverrsnittet reduseres |
| Smisveising | Sammenføyning av egnede metaller ved smiteknisk prosess; praktisk utførelse krever kompetanse og risikovurdert arbeidsplass |
| Varmebehandling | Kontrollert termisk behandling for å påvirke materialegenskaper; metode må tilpasses legering og krav |
| Hjelpeverktøy | Verktøy eller innretning som støtter en bestemt arbeidsoperasjon, for eksempel dor, mal eller spesialtang |
| Kontrollpunkt | Avtalt sted i prosessen der resultatet må vurderes før arbeidet går videre |
| Overflatebehandling | Prosess som påvirker utseende, korrosjonsbeskyttelse, friksjon eller annen overflateegenskap |
| Restaurering | Faglig arbeid for å bevare, reparere eller tilbakeføre et historisk objekt med dokumenterte valg og hensyn |
| Stoffkartotek | Virksomhetens organiserte informasjon om helsefarlige kjemikalier og relevante sikkerhetsdatablader der regelverket krever det |
| Punktavsug | Ventilasjon som fanger forurensning nær kilden før den spres i arbeidsrommet |
| Svenneprøve | Avsluttende praktisk prøve i et håndverksfag etter gjeldende norsk fagopplæringsordning |
Refleksjon
Tenk på en smedbedrift du kjenner, eller forestill deg en med tre ansatte. Hvilke «avdelinger» finnes selv om de ikke har egne rom eller stillingstitler? Hvor oppstår størst risiko for at informasjon forsvinner? Hvilke beslutninger bør en lærling aldri ta alene? Og hvordan kan et godt kontrollpunkt både øke kvaliteten og redusere unødvendig material- og energibruk?
Kilder og regelverk
Følgende kilder er brukt til kontroll av norske læreplan-, HMS- og kvalifikasjonsopplysninger. De bør kontrolleres på nytt før praktisk bruk fordi regelverk og læreplaner kan endres.
- Utdanningsdirektoratet – Vg3 smedfaget
- Utdanningsdirektoratet – kompetansemål og vurdering
- Utdanningsdirektoratet – vurderingsordning for smedfaget
- Arbeidstilsynet – varmt arbeid
- Arbeidstilsynet – stoffkartotek
- Lovdata – arbeidsmiljøloven kapittel 3
- Lovdata – risikovurdering og opplæring
- Lovdata – forskrift om utførelse av arbeid, kjemikalier og varmt arbeid
- Lovdata – forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav
- Utdanningsdirektoratet – Vg3 hovslagerfaget
- Lovdata – forskrift om velferd for hest
- Tyskland – Metallbauer-Ausbildungsverordnung
- Das Handwerk – yrkesprofil Metallbauer/in
- Handwerkskammer Rheinhessen – Gesellenprüfung Metallbauer
Lisens og mediebruk: Kursteksten er utformet som åpent læringsinnhold for faglig gjennomgang. Wikimedia Commons-filene er valgt fra verifiserte sider med fri lisens eller CC0; følg alltid lisens- og krediteringsopplysningene på den enkelte filside ved gjenbruk. Innbygde YouTube-videoer er eksterne ressurser og følger rettighetshaverens og plattformens vilkår. Ingen Sofatutor-ressurser er brukt.
Interaktive oppgaver
Quiz: Test kunnskapen din
Hva bør være avklart før en kundeordre går til smieproduksjon? (Funksjon mål uttrykk og godkjenningskrav) (!Bare hvilken hammer lærlingen vil bruke) (!Kun hvilket drivstoff som er billigst) (!At produktet alltid skal bli helt identisk med maskinproduserte deler)
Hva er den viktigste grunnen til å styre tegningsrevisjoner? (Produksjonen skal bruke riktig og godkjent versjon) (!Tegninger skal bli vanskeligere å lese) (!Alle ansatte skal lage sin egen versjon) (!Revisjoner erstatter behovet for sluttkontroll)
Hva er riktig reaksjon når et metallstykke har ukjent belegg før varmt arbeid? (Stans og avklar materiale belegg og risiko) (!Varm det raskt for å se hva som skjer) (!Slip av belegget uten avsug) (!Anta at alle gamle belegg er ufarlige)
Hvordan kan avdelinger se ut i en liten smedbedrift? (Én person kan ha flere funksjoner men ansvar må være tydelig) (!Hver funksjon må ha eget bygg) (!En liten bedrift trenger ikke kvalitetskontroll) (!Lærlingen bør automatisk godkjenne alle avvik)
Hva kjennetegner et godt kontrollpunkt? (Det har tydelige krav ansvar og beslutning om videre arbeid) (!Det gjennomføres bare når kunden klager) (!Det erstatter behovet for arbeidsordre) (!Det skal alltid utføres etter levering)
Hvilket valg støtter best bærekraft i smedfaget? (Et holdbart reparerbart produkt med planlagt materialbruk) (!Maksimalt materialsvinn for å spare tid) (!Ukjent skrap i alle kritiske deler) (!Unødvendig utskifting av reparerbare produkter)
Hva betyr den tyske sammenligningen i dette kurset? (Den forklarer tyske ordninger uten å gi automatisk norsk ekvivalens) (!Tysk lov gjelder automatisk i norske smier) (!En tysk Handwerkskammer utsteder norske svennebrev) (!Alle tyske kvalifikasjoner er identiske med norske)
Hva gjelder for elektrisk arbeid i en smedbedrift? (Smedfaglig opplæring alene erstatter ikke elektriske kvalifikasjonskrav) (!Alle lærlinger kan reparere faste elektriske installasjoner) (!Elektriske feil kan ignoreres hvis maskinen fortsatt går) (!Virksomhetens HMS system gjelder ikke for elektrisk utstyr)
Hvordan bør arbeid på levende hest behandles i dette kurset? (Som et særskilt hovslagerfaglig og dyrevelferdsmessig område) (!Som en vanlig smieøvelse uten ekstra kompetanse) (!Som en oppgave alle smeder automatisk kan utføre) (!Som et område uten norske regler)
Hvordan skiller du tilsiktet håndsmidd variasjon fra et kvalitetsavvik? (Sammenlign med avtalt design funksjon mål og godkjent referanse) (!Alt som er ujevnt er automatisk feil) (!Ingen håndsmidde produkter trenger målkontroll) (!Kunden skal aldri se en prøve eller skisse)
Memory-spill
| Ordremottak | Avklarer kundebehov og rammer for arbeidsordren |
| Materiallager | Mottar identifiserer og lagrer materialer |
| Smieavdeling | Former metall med smedfaglige metoder |
| Overflatearbeid | Gir avtalt finish og korrosjonsbeskyttelse |
| Kvalitetskontroll | Verifiserer krav før levering eller neste operasjon |
| Montering | Setter sammen eller installerer produktet på avtalt sted |
| HMS-arbeid | Organiserer risikovurdering opplæring og forebyggende tiltak |
Dra og slipp
| Koble sammen de riktige begrepene. | Tema |
|---|---|
| Skisse og tegning | Form mål detaljer og revisjoner |
| Materialvalg | Egenskaper funksjon og sporbarhet |
| Smiing | Forming av metall med smedfaglige prosesser |
| Sammenføyning | Forbindelse mellom deler etter valgt metode |
| Sluttkontroll | Funksjon mål overflate og dokumentasjon |
Kryssord
| Smiing | Hva kalles forming av metall med smedfaglige metoder? |
| Kvalitet | Hva beskriver om produktet oppfyller avtalte krav? |
| Materiallager | Hvilken funksjon mottar identifiserer og lagrer råmaterialer? |
| Ventilasjon | Hva bidrar til å kontrollere luftforurensning i arbeidsmiljøet? |
| Restaurering | Hva kalles faglig bevaring og reparasjon av historiske gjenstander? |
| Dokumentasjon | Hva viser hvilke krav kontroller og avvik som er registrert? |
LearningApps
Luketekst
Åpne oppgaver
Lett
- Avdelingskart: Tegn et enkelt kart over en tenkt smedbedrift og plasser ordremottak, tegning, materiallager, smie, overflate, kvalitetskontroll og levering; forklar hvilke funksjoner som kan ligge hos samme person
- Arbeidsflytdiagram: Lag et flytdiagram for en håndsmidd veggkrok fra kundebehov til dokumentert sluttkontroll og marker minst tre overleveringspunkter
- Verktøyfoto: Lag en foto- eller skisseoversikt over verktøy på en trygg, avslått arbeidsplass uten å betjene utstyr, og sorter dem etter funksjon, lagringssted og hvem som kontrollerer tilstanden
- Fagordintervju: Intervju en erfaren smed eller instruktør om fem fagord fra ordlisten og skriv hvordan ordene brukes i faktiske arbeidsordrer
Standard
- Kundeordre for smidd port: Utarbeid en fiktiv arbeidsordre med kundekrav, skissebehov, materialvalg, kontrollpunkter, overflatekrav og hvem som kan godkjenne endringer
- Kvalitetsplan: Lag en kvalitetsplan for et smidd beslag med mål, funksjon, overflate, dokumentasjon og tydelig skille mellom tilsiktet håndverksvariasjon og avvik
- Material- og avfallsanalyse: Følg på papir materialflyten for et lite oppdrag og foreslå hvordan kapp, omarbeiding, energibruk og avfall kan reduseres uten å svekke kvalitet eller sporbarhet
- Risikovurderingscase: Analyser et beskrevet verkstedområde med smie, sliping og materiallager, identifiser organisatoriske risikofaktorer og foreslå tiltak uten å utføre farlige operasjoner
Avansert
- Restaureringsplan: Lag en faglig plan for et historisk beslag med tilstandsdokumentasjon, bevaringsmål, materialvalg, kontrollpunkter, reversibilitet der relevant og begrunnelse for hvorfor farlige historiske metoder erstattes
- Norge og Tyskland: Skriv et sammenligningsnotat om norsk smedfag og tysk Metallbauer Fachrichtung Metallgestaltung med egne avsnitt om læreplan, prøveordning, institusjoner og hvorfor sammenligning ikke betyr automatisk ekvivalens
- Forbedring av verkstedflyt: Analyser en tenkt produksjon med ventetid mellom lager, smie og sluttkontroll, og utvikle et forslag som reduserer transport, feil tegning, omarbeiding og HMS-risiko
- Mini-dokumentar om lærebedriften: Lag en kort video eller bildeserie som viser hvordan informasjon, materiale og ansvar flyter gjennom en smedbedrift, uten å filme eller demonstrere farlig arbeid med mindre virksomheten har godkjent opplegg, kompetanse og vernetiltak
Vurdering av læring
- Flaskehalsanalyse: Du får en case der smia stadig venter på materialer og tegninger; analyser rotårsaker, konsekvenser for kvalitet og HMS og foreslå organisatoriske tiltak med tydelig ansvar
- Organisering av liten smie: Planlegg roller for en bedrift med tre personer som skal ta imot kunder, tegne, smi, sammenføye, kontrollere og levere; begrunn hvordan uavhengig kontroll og beslutningsmyndighet kan ivaretas selv når én person har flere roller
- Bærekraftig oppdragsvalg: Sammenlign to produksjonsopplegg for samme smidde produkt og begrunn hvilket som best kombinerer holdbarhet, reparerbarhet, materialutnyttelse, energibruk, HMS og økonomi
- Kvalitetsavvik i kunstsmiing: Vurder et tenkt produkt med ulik tekstur, avvikende festemål og en endret sammenføyning; avgjør hva som kan være tilsiktet uttrykk og hva som må behandles som avvik, og forklar hvilken dokumentasjon du trenger
- Regelverksbasert beslutning: En kunde ber om oppvarming av et gammelt malt beslag, reparasjon av en elektrisk maskin og bruk av en blyholdig historisk metode; forklar hvilke deler smedbedriften må stanse eller sende videre, hvilke kilder som må sjekkes og hvorfor
- Overføring mellom land: En tysk fagtekst beskriver Metallgestaltung, Handwerkskammer og Gesellenprüfung; skriv hvordan en norsk lærebedrift kan bruke den faglige kunnskapen uten å anta at tyske regler eller kvalifikasjoner gjelder i Norge
Dokumentasjon av læring
Læring kan dokumenteres gjennom en kombinasjon av kunnskap, ferdigheter, produkter og overføring til nye situasjoner.
| Type dokumentasjon | Hva som viser læring |
|---|---|
| Kunnskap | Du forklarer funksjonene i en smedbedrift, norske HMS-rammer, kvalitet, materialflyt og forskjellen mellom norsk og tysk fagopplæring |
| Analyseferdighet | Du finner risikofylte overleveringer, flaskehalser, uklart ansvar og mulige kvalitetsavvik i en arbeidsflyt |
| Faglig produkt | Du lager arbeidsordre, flytdiagram, kvalitetsplan, restaureringsplan eller forbedringsforslag med faglig begrunnelse |
| Dokumentasjonsferdighet | Du bruker riktige tegningsversjoner, kontrollpunkter, materialinformasjon og avvikslogikk i en case |
| HMS-forståelse | Du kan forklare når arbeid skal stoppes, hvilke opplysninger som mangler og når særskilt kompetanse eller myndighet må kobles inn |
| Bærekraft | Du vurderer reparasjon, levetid, materialutnyttelse, energi, avfall og vedlikehold som del av bedriftsbeslutninger |
| Transfer | Du bruker prinsippene på et nytt produkt, en annen verkstedstørrelse eller en utenlandsk fagtekst uten å miste norsk regelverksforankring |
Åpne læringsressurser
Den engelske Wikipedia-artikkelen om blacksmithing kan brukes som en åpen bakgrunnsressurs for fagets historie, verktøy og internasjonale terminologi. Kontroller alltid konkrete HMS-, læreplan- og kvalifikasjonsopplysninger mot norske offisielle kilder.
Verifiserte Wikimedia Commons-medier brukt i kurset kan åpnes videre for kilde- og lisensinformasjon:
- Blacksmith.svg
- Blacksmith working.jpg
- 4 artist blacksmith forging with power hammer.JPG
- BLACKSMITH TOOLS.jpg
- Blacksmith-made wrought iron gates, Hessilhead.JPG
- Orastie Ethnography Museum 2011 - Dacian Blacksmith Workshop including Tongs, Sledgehammer, Bellows, Anvil.JPG
- Blacksmith forging a candlestick.jpg
Relaterte læringsområder
Kurset forbinder smedfaglig produksjon med organisasjon, materialkunnskap, tegning, kvalitet, HMS, bærekraft, økonomi, kulturarv og kommunikasjon. Disse områdene møtes i en lærebedrift fordi et godt håndverksresultat avhenger av både praktisk faglighet og gode beslutninger rundt arbeidet.
aiMOOC Projects
MOOCwiki · Deutsch
Nach dem Lernen ist vor dem Lernen
Entdecke direkt den nächsten Lernkurs. Weitere Inhalte erscheinen, wenn Du weiter nach unten scrollst.
Zur MOOCwiki-HauptseiteMediathek wird aus dem Wiki geladen ...
Keine passenden Inhalte gefunden. Bitte ändere Suche oder Filter.
NEWSLernweltNOAH fragen