Norwegian:Klargjøre materialer, verktøy og hjelpemidler – smedfaget

Innledning

Klargjøre materialer, verktøy og hjelpemidler – smedfaget er kurs 3 av 7 i læringsløpet «Planlegge og styre arbeidsprosesser; kontrollere og vurdere arbeidsresultater». Kurset viderefører det tyske kildetemaet «Material, Werkzeuge und Hilfsmittel bereitstellen - Schmied», men er faglig lokalisert til norsk smedfag og kunstsmedarbeid.

Å klargjøre betyr mer enn å legge fram en hammer og et stykke stål. Du skal omsette arbeidstegning, arbeidsordre og planlagt smierekkefølge til et sikkert og effektivt oppsett: riktig og identifisert materiale i tilstrekkelig mengde, egnet verktøy, passende hjelpeverktøy, måle- og kontrollmidler, trygg materialflyt og avklarte HMS-tiltak. God klargjøring reduserer unødvendig oppvarming, omarbeid, materialsvinn og improvisasjon mens emnet er varmt.

Kurset er skrevet for yrkesfaglig opplæring, lærebedrift og faglig fordypning. Praktisk arbeid i varm smie skal bare utføres innenfor virksomhetens godkjente rutiner og med kvalifisert veiledning. Offentlige regler, produsentinstruksjoner og lokale arbeidsinstrukser går foran eksempler i dette kurset.

Kursmetadata	Innhold
Kursrekke	Kurs 3 av 7: Planlegge og styre arbeidsprosesser; kontrollere og vurdere arbeidsresultater
Faglig kjerne	Klargjøring av materialer, håndverktøy, maskiner, hjelpeverktøy og kontrollmidler før smiing
Målgruppe	Elever, lærlinger og fagpersoner i smedfaget og kunstnerisk metallarbeid
Jurisdiksjon	Norge
Tysk kildetema	Material, Werkzeuge und Hilfsmittel bereitstellen - Schmied
Status	OER-utkast for faglig og sikkerhetsmessig ekspertgjennomgang

Forankring i norsk smedfag

Utdanningsdirektoratets gjeldende læreplan for Vg3 smedfaget, SME03-02, framhever blant annet valg og bruk av stål og andre metaller, dimensjonering etter form og funksjon, utforsking og framstilling av hjelpeverktøy, montering og bruk av maskiner og utstyr, vedlikehold etter HMS-krav, ergonomi samt vurdering av miljøvirkning fra materialer, brensel og avfall. Materialforståelse er et kjerneelement, og feil temperatur eller materialstruktur kan gi kvalitetsfeil. Dette kurset konsentrerer seg om klargjøringsfasen som gjør slike arbeidsprosesser kontrollerbare.

Udir oppgir i gjeldende vurderingsordning at opplæringen i Vg3 smedfaget avsluttes med svenneprøve, og at prøven skal gjennomføres over minst fem virkedager. Dette er en norsk ordning og må ikke forveksles med tyske fagprøver eller kvalifikasjoner.

Kontrollerte hovedkilder, lest 8. september 2026:

1. Utdanningsdirektoratet: kompetansemål og vurdering i Vg3 smedfaget
2. Utdanningsdirektoratet: kjerneelementer
3. Utdanningsdirektoratet: fagets relevans og verdier
4. Utdanningsdirektoratet: vurderingsordning

Sikkerhet før demonstrasjon og praktisk arbeid

Smiing innebærer høy temperatur, åpen flamme eller varme flater, glødende emner, gnister og glødeskall. I tillegg kan du møte klemfare, slag, roterende maskiner, støy, vibrasjon, røyk, støv og kjemikalier. Risikoen skal vurderes før utstyr og materiale gjøres klart. Arbeidstilsynet krever at eksponering og risiko ved risikofylt og varmt arbeid kartlegges, og at vernetiltak velges på grunnlag av risikovurderingen.

Tiltakshierarkiet er viktig: farer skal så langt som mulig fjernes eller reduseres gjennom tekniske tiltak, arbeidsmetoder og organisering. Prosessavsug og annen egnet ventilasjon skal fange luftforurensning ved kilden når det er nødvendig. Personlig verneutstyr er et tillegg når risiko ikke kan unngås godt nok på andre måter; arbeidsgiver skal sørge for egnet utstyr, opplæring og riktig bruk.

Før du observerer eller deltar i en demonstrasjon:

1. Avklar hvem som er ansvarlig fagperson, hva som skal gjøres, og hvilke deler du har lov og kompetanse til å utføre.
2. Les arbeidsordre, risikovurdering, maskininstruksjoner og relevante sikkerhetsdatablader før materialer eller kjemikalier tas i bruk.
3. Kontroller rømningsvei, orden, brannforebygging, avsug og sikker avstand til brennbart materiale før essen tennes.
4. Kontroller at tenger griper emnet sikkert, at hammerhoder og skaft er uten kritiske skader, og at maskinvern og nødstopp er på plass.
5. Bruk påkrevd øye-, ansikts-, hørsels-, fot- og kroppsvern etter risikovurderingen; hansker og åndedrettsvern brukes bare når oppgaven og lokale prosedyrer tilsier det.
6. Marker eller plasser varmt materiale slik at andre ikke kan ta på det ved en feil. Varmt stål kan se mørkt ut før det er trygt å berøre.

Arbeidstilsynet: varmt arbeid beskriver blant annet risiko fra luftforurensning, støy og andre eksponeringer. Lovdata: forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 5 gir krav til risikovurdering, opplæring, informasjon, planlegging og vernetiltak ved varmt arbeid. Arbeidsplassforskriften stiller blant annet krav til ventilasjon og prosessavsug. Den konkrete virksomhetens risikovurdering og instrukser bestemmer hvordan kravene gjennomføres på arbeidsplassen.

Bildekommentar: Gnister og glødende materiale viser hvorfor brannforebygging, øyevern, avstand og ryddig materialflyt må planlegges før arbeid starter. Foto fra Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.5. Bildet er observasjonsmateriale, ikke en instruks for oppsett av smie.

Arbeid som krever særskilt kompetanse

Farlig arbeid skal ikke læres som selvstendig prøving og feiling. Kvalifisert veileder, virksomhetens tillatelsesrutiner og gjeldende regelverk bestemmer hvem som kan gjøre hva.

1. Elektrisk arbeid: Fast elektrisk installasjon, reparasjon av elektriske anlegg og arbeid utover DSBs begrensede liste over arbeider privatpersoner kan gjøre selv, hører ikke til ordinær smedopplæring. Bruk registrert elvirksomhet og personell med riktig kompetanse når arbeidet krever det. Se DSBs veiledning om elektrisk arbeid.
2. Bly: Arbeid med bly eller blyforbindelser utløser særskilte krav til helsekontroll for arbeidstakere. Bly skal ikke varmes eller bearbeides som elevdemonstrasjon uten dokumentert risikovurdering, nødvendig kompetanse og de kontrolltiltakene regelverket krever. Se Arbeidstilsynet: forskrift om utførelse av arbeid.
3. Kjemikalier: Farlige kjemikalier, overflateprodukter, rensemidler og prosesser som danner røyk eller støv skal inngå i stoffkartotek og risikovurdering når regelverket krever det. Sikkerhetsdatablad skal brukes aktivt ved valg av tiltak, oppbevaring og avfallshåndtering. Se Arbeidstilsynet: stoffkartotek.
4. Hovslaging: Å smi en hestesko som metallprodukt er noe annet enn å tilpasse eller feste sko på et levende dyr. Hovstell og arbeid på dyr er et eget kompetanseområde under dyrevelferdsregelverket. Eventuelle krav til kompetanse, virksomhet og tillatelse skal avklares for den konkrete aktiviteten; dette kurset lærer ikke bort hovbehandling. Se Lovdata: dyrevelferdsloven.
5. Sveising og maskinell bearbeiding: Bruk bare prosesser, maskiner og utstyr du er opplært og har tillatelse til å bruke etter virksomhetens system. Lokalt krav til sertifisering, dokumentert opplæring eller arbeidstillatelse kan komme i tillegg.

Læringsmål

Etter kurset skal du kunne:

1. Arbeidsplanlegging: omsette tegning, arbeidsordre og arbeidsrekkefølge til en begrunnet klargjøringsliste for materiale, verktøy, hjelpeverktøy og kontrollmidler.
2. Materialforståelse: identifisere relevante materialtyper, dimensjoner og lagerformer og forklare hvorfor ukjent eller forurenset materiale ikke skal varmes ukritisk.
3. Verktøyvalg: velge egnet hammer, tang, amboltverktøy, oppspenning og måleutstyr ut fra emnets form, masse og planlagte operasjoner.
4. Hjelpeverktøy: forklare funksjonen til maler, jigger, stoppere, dorner, bøyegafler og kontrollmål og vurdere når de øker repeterbarhet og sikkerhet.
5. Førbrukskontroll: gjennomføre en systematisk kontroll av verktøy og arbeidsstasjon og skille mellom brukbart, vedlikeholdskrevende og kassert utstyr.
6. HMS: koble risikovurdering til ventilasjon, orden, ergonomi, brannforebygging og personlig verneutstyr.
7. Kvalitetskontroll: fastsette kontrollpunkter for mål, geometri, overflate, materialidentitet og repeterbarhet før produksjonen starter.
8. Bærekraftig produksjon: planlegge materialutnyttelse, energibruk, ombruk av kjent restmateriale og sortering av avfall.
9. Dokumentasjon: registrere materialdata, avvik og kontrollresultater slik at arbeidsprosessen kan etterprøves.
10. Faglig sammenligning: forklare forskjellen mellom det tyske kildetemaets institusjonelle ramme og den norske fagopplæringen uten å hevde automatisk ekvivalens.

Forkunnskaper

Du bør kunne lese en enkel arbeidstegning, bruke grunnleggende måleverktøy, kjenne vanlige lagerformer av stål og forstå grunnprinsippene for orden, brannvern og sikker ferdsel i verksted. Gjennomfør lokal HMS-introduksjon før du går inn i varm sone. Tidligere kurs i læringsløpet bør være gjennomført eller erstattet av tilsvarende dokumentert kompetanse i arbeidsplanlegging og risikovurdering.

Tilrettelegging og inkludering

Sikkerhetstiltak skal ikke svekkes for å tilrettelegge opplæringen. I stedet kan læringsaktiviteten tilpasses: observasjon fra sikker sone kan erstatte enkelte demonstrasjoner, muntlige instrukser kan kombineres med skrift og bilde, avtalte håndsignaler kan brukes når hørselsvern gjør tale vanskelig, og løftehjelpemidler eller arbeidsbord kan redusere unødvendig belastning. Oppgaver kan dokumenteres med tekst, foto, tegning, CAD eller video når det faglige målet tillater det. Tilrettelegging skal planlegges sammen med ansvarlig lærer, instruktør eller arbeidsgiver.

Sentrale begreper

Begrep	Faglig betydning i dette kurset
Materialidentitet	Kunnskap om hvilken legering eller materialgruppe emnet tilhører, hvor det kommer fra, og hvilke prosesser det er egnet for.
Lagerform	Formen materialet leveres i, for eksempel rundstål, firkantstål, flatstål, plate eller ferdigkappet emne.
Smiemål	Dimensjoner og geometri som skal oppnås underveis eller i ferdig produkt.
Hjelpeverktøy	Verktøy eller innretninger som støtter, former, posisjonerer eller kontrollerer arbeidet, for eksempel dor, mal, jigg eller bøyegaffel.
Førbrukskontroll	Kontroll av tilstand, funksjon, vern og egnethet før verktøy eller utstyr brukes.
Prosessavsug	Ventilasjon som fanger forurensning nær kilden før den spres i arbeidsluften.
Sporbarhet	Dokumentasjon som gjør det mulig å knytte materiale og viktige prosessvalg til produktet eller arbeidsordren.
Kontrollpunkt	På forhånd bestemt sted i prosessen der et mål, en egenskap eller en risiko skal verifiseres.

Materialer som skal klargjøres

Velg materiale ut fra funksjon, prosess og dokumentasjon

Start med kravene i tegning eller arbeidsordre. Ikke velg «det som ligger nærmest essen». Materialets kjemiske sammensetning, tidligere behandling, tverrsnitt og overflate påvirker både smibarhet, varmebehandling, sveising, overflatebehandling og sluttkvalitet.

Vanlige lagerformer i smedfaget er rundstål, firkantstål, flatstål, plate, bånd og ferdigkappede emner. For dekorative former kan et seigt konstruksjonsstål være hensiktsmessig, mens eggverktøy og andre funksjonsdeler kan kreve dokumentert verktøystål. Rustfritt stål og ikke-jernholdige metaller har andre prosessvinduer og eksponeringsforhold og skal bare brukes etter materialspesifikk prosedyre.

Før klargjøring bør du kontrollere:

1. materialbetegnelse eller annen dokumentert identitet der produktkravet krever det
2. tverrsnitt, lengde, antall og eventuell bearbeidingsmargin
3. rust, sprekker, lamineringer, dype hakk eller andre synlige avvik
4. ukjent maling, galvanisering, olje, blyholdig belegg eller annen forurensning
5. om restmateriale fortsatt kan spores til riktig kvalitet
6. om materialet skal holdes adskilt for å unngå forveksling

Viktig: Ikke varm opp ukjent skrap eller materiale med ukjent belegg. Overflatebelegg kan avgi helseskadelig røyk når det varmes. Identifiser materialet og følg virksomhetens godkjente rengjørings- eller utsorteringsprosedyre. Dersom sikker identitet ikke kan etableres, skal emnet ikke brukes i en kritisk eller varm prosess.

Bildekommentar: Et kullfyrt smieildsted illustrerer at material- og brenselvalg også påvirker arbeidsmiljø og energibruk. Foto av David Whelan, Wikimedia Commons, CC0. Det lokale verkstedets ventilasjons- og brenselrutiner bestemmer tillatt bruk.

Beregn mengde og kappestrategi

Et godt materialuttak tar hensyn til volumbevaring under forming, tap ved avkapp, eventuell avbrenning, gripeområde for tang og behov for prøveemner. For seriearbeid bør du lage kapp- og sorteringsliste før oppvarming starter. Restbiter kan lagres for senere bruk bare når materialidentiteten kan opprettholdes.

Prinsipp: Planlegg fra ferdig geometri tilbake til utgangsemnet. For hvert trinn spør du: Hvilket tverrsnitt trenger jeg her? Hvor skal materialet flyttes? Hvor skal tangen gripe? Hvilke kontrollmål må være tilgjengelige før emnet blir varmt?

Verktøy og hjelpemidler

Bildekommentar: Et utvalg tradisjonelle smiverktøy. I et moderne verksted skal hvert verktøy i tillegg vurderes for tilstand, ergonomi og den konkrete operasjonen. Foto av Katyare, Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Ambolt og amboltverktøy

Ambolten er både slagflate og verktøyholder. Bane, horn, avsats og verktøyhull gir ulike muligheter, men kanten og overflaten skal brukes bevisst slik at produktet ikke får utilsiktede merker. Før arbeid kontrollerer du at ambolten står stabilt, at arbeidsområdet rundt er fritt, og at eventuelle isatte verktøy sitter som forutsatt.

Annotasjon på norsk: Figuren har engelske etiketter. «Face» tilsvarer banen, «horn» er hornet, «step» er avsatsen, «hardy hole» er det firkantede verktøyhullet, og «pritchel hole» er det runde hullet. Diagram av Gerald G og Andy Dingley, Wikimedia Commons, CC0.

Hammere og slegger

Velg hammer etter slagtype, emnets størrelse og arbeidsstilling. En for tung hammer reduserer ikke nødvendigvis arbeidstiden; den kan redusere kontroll og øke belastningen. Førbrukskontrollen omfatter hammerhode, skaft, innfesting og sliteflater. Et løst hode, sprukket skaft eller deformert slagflate tas ut av bruk etter verkstedets vedlikeholdsprosedyre.

Ved arbeid med slegge eller medhjelper skal signaler og slagretning avtales før emnet varmes. Ingen skal stå i forventet bane for et mistet verktøy eller utslynget glødeskall.

Tenger og sikkert grep

Tangen skal passe emnets geometri og den delen som faktisk skal formes. Et grep som er stabilt på kaldt emne kan bli dårlig når tverrsnittet endres. Planlegg derfor når tangen må skiftes, og ha neste tang klar før operasjonen begynner. Tangkjevene skal gi tilstrekkelig kontakt uten å tvinge håndleddet inn i en dårlig arbeidsstilling.

Bildekommentar: Historisk dokumentasjonstegning av smedtang. Bruk tegningen til å analysere kjeveform og håndtak, men vurder alltid dagens verktøy etter moderne sikkerhets- og ergonomikrav. Orison Daeda, National Gallery of Art/Wikimedia Commons, CC0.

Formerende og kontrollerende hjelpeverktøy

Dorner, stempler, bøyegafler, fuller-verktøy, senker, maler, jigger og stoppere brukes for å styre form og gjentakelse. Et godt hjelpeverktøy skal ha en tydelig funksjon og være dimensjonert for belastningen. I seriearbeid kan en enkel kontrollmal redusere både måletid og variasjon.

Skill mellom:

1. formerende hjelpemiddel: påvirker emnets form, for eksempel dor eller senke
2. posisjoneringshjelpemiddel: holder eller plasserer, for eksempel jigg eller stopp
3. kontrollhjelpemiddel: sammenligner mot krav, for eksempel sjablong eller gå/ikke-gå-mal
4. håndteringshjelpemiddel: gjør løft, transport eller grep sikrere

Egenproduserte hjelpeverktøy skal selv risikovurderes. Det at et verktøy er «tradisjonelt», er ikke dokumentasjon på at materialvalg, varmebehandling eller dimensjonering er trygt for moderne bruk.

Maskiner og stasjonært utstyr

Lufthammer, fjærhammer, hydraulisk presse, boremaskin, slipemaskin og andre maskiner kan inngå i moderne smedfag. Klargjøring omfatter ikke bare å slå på maskinen. Du skal kontrollere opplæring og brukstillatelse, vern, nødstopp, arbeidsområde, verktøyinnfesting, relevant avsug, løftebehov og hvordan emnet skal inn og ut av maskinen. Produsentens bruksanvisning og virksomhetens prosedyrer gjelder.

Arbeidsflyt for klargjøring

En robust klargjøringssekvens kan visualiseres slik:

Trinn	Spørsmål du skal kunne svare på før neste trinn
Arbeidskrav	Hva skal produktet gjøre, se ut som og tåle?
Risikovurdering	Hvilke farer oppstår i akkurat denne arbeidsrekkefølgen, og hvilke tiltak gjelder?
Materialuttak	Hvilken kvalitet, lagerform, dimensjon, lengde og mengde trengs?
Verktøyvalg	Hvilke håndverktøy, maskiner og hjelpeverktøy trengs i rekkefølgen de skal brukes?
Førbrukskontroll	Er utstyret sikkert, funksjonelt og egnet?
Arbeidsplass	Er avsug, orden, brannforebygging, ergonomi, lys, avstander og materialflyt avklart?
Kontrollplan	Hvilke mål og kvalitetskriterier kontrolleres underveis?
Tørr gjennomgang	Kan emnet flyttes, gripes og kontrolleres uten improvisasjon?
Produksjon	Utføres bare innenfor godkjent opplæring og veiledning.
Etterarbeid	Registrer avvik, sorter restmateriale og avfall, og sett verktøy tilbake i kontrollert stand.

Huskeregel: Materiale → grep → forming → kontroll → avlegging. Hvis ett ledd mangler, øker sannsynligheten for at du må improvisere mens emnet er varmt.

Bildekommentar: En tradisjonell smie viser hvordan esse, ambolt, lagring og ferdselslinjer danner et samlet arbeidsmiljø. Bruk bildet til å tegne inn varm sone, kald kontrollplass og sikre transportveier. Foto fra Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0.

Autentiske verkstedeksempler

Bildekommentar: Smed i arbeid ved varmt emne. Analyser hvilke verktøy som må ha vært klargjort før slagserien startet, og hvilke kontrollpunkter som bør komme etterpå. Foto fra Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0.

Eksempel: serie med dekorative beslag

En arbeidsordre krever flere like beslag med bøy, avsmalning og hull. Klargjøringen bør omfatte identifisert firkant- eller flatstål etter tegning, kappemål, samme referanse for oppmerking, tang som passer både før og etter avsmalningen, egnet hammer, bøyegaffel eller jigg, dor eller stempel etter hullets krav og en kontrollsjablong for sluttformen. Kvalitetsplanen bør definere hvilke mål som er kritiske for montering, og hvor mye visuell variasjon som er akseptabelt i håndsmidd overflate.

Eksempel: restaurering av et historisk hengsel

Ved restaurering er «likt utseende» ikke nok. Før materialet klargjøres dokumenterer du originalens dimensjoner, spor etter produksjon, slitasje og funksjon. Du velger et kompatibelt materiale og en metode som er begrunnet i restaureringsmålet. Historiske spor skal ikke fjernes uten faglig grunn. Prøveemne og fotodokumentasjon kan være viktigere enn høy produksjonshastighet.

Eksempel: eggverktøy

Et eggverktøy krever kjent stålkvalitet og en dokumentert varmebehandlingsplan. Før smiing skal nødvendig måleutstyr, formeringsverktøy og trygg plass for avkjøling være avklart. Dersom herdingen innebærer medier, kjemikalier eller utstyr du ikke er opplært for, utføres den ikke selvstendig. Materialets produsentdata og verkstedets prosedyre går foran generelle fargebeskrivelser.

Eksempel: kunstsmidd bladform

Et skulpturelt blad kan ha få kritiske monteringsmål, men høye krav til rytme, tekstur og overgang mellom tykkelser. Her kan en enkel profilmal, en prøvebit og et lite sett definerte teksturverktøy gi mer kontroll enn et stort tilfeldig verktøyutvalg. Klargjør også en trygg plass for ferdige varme emner, slik at overflaten ikke skades og andre ikke tar på dem.

Kvalitetskriterier

God klargjøring kan vurderes før det første emnet varmes. Følgende kriterier er sentrale:

Område	Tegn på god kvalitet
Materiale	Riktig og identifisert materiale, rett dimensjon og tilstrekkelig mengde; ukjente belegg er avklart eller emnet er tatt ut.
Verktøy	Riktig type og størrelse, kontrollert tilstand, hensiktsmessig plassering og kjent bruksrekkefølge.
Tanggrep	Stabilt grep gjennom planlagte formendringer, med alternativ tang klar når geometrien endres.
Hjelpeverktøy	Passer produktkravet, tåler forventet belastning og gir ønsket repeterbarhet.
Arbeidsstasjon	Ryddig, avklart varm og kald sone, fri rømningsvei, egnet avsug og ingen unødvendige snuble- eller brannfarer.
Kontroll	Måle- og kontrollmidler er tilgjengelige, og toleranser eller visuelle kriterier er forstått.
Dokumentasjon	Materialdata, endringer og avvik kan knyttes til arbeidsordren.
Bærekraft	Materialuttak, oppvarming, restbiter og avfall er planlagt for minst mulig unødvendig ressursbruk.

Vanlige feil og hvordan de forebygges

Vanlig feil	Konsekvens	Forebygging
Ukjent skrap brukes fordi dimensjonen passer	Ukjent smibarhet, varmebehandling, sveiseegnethet eller farlig belegg	Bruk sporbar lagerføring og karantene for ukjent materiale.
Bare første tang legges fram	Grepet blir dårlig når emnet endrer form	Planlegg gripepunkter for hele operasjonen og klargjør tangbytte.
Måleverktøy ligger i varm sone	Skade på utstyr, avbrudd eller utrygg rekkevidde	Definer en kald kontrollplass innen trygg rekkevidde.
For mange verktøy ligger på amboltstativet	Letefeil, fallfare og forveksling	Legg fram bare det som trengs i planlagt rekkefølge.
Hjelpeverktøy kopieres fra et historisk foto uten vurdering	Ukjent materiale, geometri og sikkerhetsnivå	Dokumenter funksjonen og dimensjoner et moderne verktøy etter dagens krav.
Overflatebelegg oppdages først ved oppvarming	Uforutsett røyk og eksponering	Inspeksjon og materialavklaring skjer før varm prosess.
Restbiter blandes uten merking	Feil materialkvalitet i senere arbeid	Merk og sorter rester med bevart sporbarhet.
Kontrollkriterier bestemmes etter at serien er ferdig	Stor variasjon og mye omarbeid	Avtal referansemål og prøveemne før serieproduksjon.

Bærekraft og ressursbruk

Udir knytter bærekraftig utvikling i smedfaget til refleksjon over materialvalg, arbeidsmetoder, verktøy og maskiner, utslipp og miljøavtrykk, og til produkter som kan vedlikeholdes og repareres. Klargjøringsfasen er et av de beste tidspunktene for å påvirke dette.

1. Planlegg kapp slik at brukbare restlengder blir færre og kan spores.
2. Varm bare den delen og den mengden som arbeidsprosessen krever, innenfor verkstedets metode.
3. Vedlikehold tenger, hammere, maler og maskinverktøy slik at levetiden forlenges og kvalitetsfeil reduseres.
4. Sorter metall, glødeskall, slipestøv, kjemikalier og emballasje etter virksomhetens avfallsrutiner; ikke bland farlig avfall inn i metallfraksjonen.
5. Velg reparasjon og utskifting av enkeltdeler når det gir forsvarlig funksjon og lavere ressursbruk.
6. Ta vare på dokumentert restmateriale til prøver og smådeler, men ikke «redde» ukjent skrap inn i kritiske produkter.
7. Vurder brensel, energikilde og oppvarmingsmetode sammen med produksjonsbehov, arbeidsmiljø og lokale rammer.

Historiske metoder – kritisk bruk av kilder

Historiske arbeidsmåter er viktige for restaurering, kulturarv og forståelse av håndverket. De er ikke automatisk sikkerhetsmodeller. Eldre filmer og verkstedfotografier kan vise manglende øyevern, utilstrekkelig avsug, åpne drivremmer, uegnede klær eller håndtering som ikke skal kopieres i dag.

Historisk metallarbeid kan også ha brukt blyholdige produkter, helseskadelige flusmidler, ukjente kjemiske bad eller isolasjonsmaterialer som ikke er akseptable i opplæring uten moderne kontrolltiltak. Dette kurset gir ikke prosedyrer for slike metoder. Et tryggere alternativ kan være dokumentert moderne materiale, mekanisk løsning, kommersiell spesialistbehandling eller en restaureringsmetode godkjent av ansvarlig fagmiljø. Når historisk autentisitet og moderne HMS trekker i ulik retning, skal tiltaket avklares faglig før praktisk arbeid.

Bildekommentar: Rekonstruert/historiserende smiemiljø med tang, slegge, blåsebelg og ambolt. Bruk bildet til å identifisere funksjoner og sammenligne med dagens krav, ikke som oppskrift på sikker arbeidsplass. Foto av Codrin.B, Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Videoanalyse: historisk navarsmiing

Sikkerhet før visning og eventuell praksis: Videoen er kulturhistorisk dokumentasjon, ikke en moderne HMS-instruks. Ikke kopier bekledning, arbeidsstilling, maskinbruk eller vern ukritisk. Praktisk navarsmiing skal bare skje med kvalifisert veileder, lokal risikovurdering, kontrollert verktøy og de vernetiltakene som gjelder i dagens verksted.

Load video

YouTube

YouTube might collect personal data. Privacy Policy

Continue Dismiss

Analyseoppdrag: Se etter hva smeden har klart før hvert arbeidssteg: emnets dimensjon, tanggrep, hammer eller hjelpeverktøy, plassering ved ambolt og hvordan geometrien kontrolleres. Lag deretter en moderne klargjøringsliste og legg til tiltak som dagens norske arbeidsplass krever. Videoen «Navarsmeden i Hornindal - 1980» er oppført som fagfilm i Norsk Håndverksinstitutts avslutningsrapport om navarsmiing fra 2025.

Videoanalyse: moderne navarsmiing

Sikkerhet før demonstrasjon: Den neste videoen viser håndverksarbeid, men er ikke en erstatning for lokal opplæring, risikovurdering eller maskin- og verneinstruks. Praktisk etterligning skjer bare med kvalifisert veileder og godkjent verkstedoppsett.

Load video

YouTube

YouTube might collect personal data. Privacy Policy

Continue Dismiss

Videoen «Forging a medieval wood auger (Navar)» viser den norske smeden Ida Moi og kan brukes til å analysere sammenhengen mellom materialdimensjon, verktøyrekkefølge, hjelpeverktøy og kvalitetskontroll. Den er innebygd som ekstern læringsressurs; rettighetene til selve videoen følger opplasterens opplysninger på YouTube dersom ikke annet er angitt.

Tysk utgangspunkt – norsk sammenligning

Det tyske kildetemaet «Material, Werkzeuge und Hilfsmittel bereitstellen - Schmied» kan forstås som klargjøring av materialer, verktøy og hjelpemidler før smiing. I tysk fagopplæring er Handwerkskammern offentlige tyske håndverkskamre med lovbestemte oppgaver innen blant annet yrkesopplæring og prøver. Den tyske utdanningen Metallbauer/Metallbauerin, Fachrichtung Metallgestaltung omfatter blant annet arbeid med smieild, valg av smibare materialer, hånd- og maskinsmiing og framstilling eller reparasjon av verktøy og hjelpemidler.

Norsk sammenligning, ikke ekvivalens: I Norge er dette kurset forankret i Udirs læreplan for Vg3 smedfaget og norsk svenneprøve. En tysk Gesellenprüfung, Meisterprüfung eller kvalifikasjon fra en Handwerkskammer er del av et annet retts- og utdanningssystem. Det følger ikke automatisk at en tysk kvalifikasjon er likestilt med en norsk, eller omvendt. Formell godkjenning eller yrkesrettslig anerkjennelse må vurderes av kompetent myndighet for det aktuelle formålet.

Tyske bakgrunnskilder:

1. Bundesinstitut für Berufsbildung: Metallbauer/Metallbauerin
2. Tysk Handwerksordnung, § 91 om Handwerkskammers oppgaver

Ordliste

Term	Forklaring
Ambolt	Massivt underlag med ulike arbeidsflater for forming og støtte.
Esse	Varmeinnretning eller ildsted som brukes til å varme metall for smiing.
Dor	Verktøy som former eller kalibrerer et hull eller en innvendig profil.
Senke	Formverktøy som preger eller styrer en bestemt geometri.
Bøyegaffel	Hjelpeverktøy med mothold som gjør kontrollert bøying mulig.
Jigg	Innretning som posisjonerer emne eller verktøy gjentakbart.
Sjablong	Profil eller mal som brukes til visuell eller fysisk sammenligning.
Tanggrep	Kontaktflaten og geometrien som gjør at tangen holder emnet sikkert.
Glødeskall	Oksidlag som dannes på varm ståloverflate og kan løsne ved forming.
Prosessavsug	Lokal avtrekksløsning som fanger luftforurensning nær kilden.
Sporbarhet	Muligheten til å dokumentere hvilket materiale og hvilke viktige prosessvalg et produkt bygger på.
Restmateriale	Brukbar materialbit som blir igjen etter kapping eller produksjon, og som bare bør gjenbrukes kontrollert når identiteten er kjent.

Refleksjon

1. Forberedelse og improvisasjon: Hvilke improvisasjoner i en smie kan være tegn på god faglig tilpasning, og hvilke tyder på mangelfull klargjøring?
2. Kvalitet og sikkerhet: Finn et eksempel der samme hjelpeverktøy både kan øke kvaliteten og redusere risikoen.
3. Materialsporbarhet: Når er det forsvarlig å bruke en restbit, og når bør den kasseres eller nedklassifiseres?
4. Tradisjon og HMS: Hvordan kan du bevare et historisk formspråk uten å kopiere historiske risikoforhold?
5. Bærekraft: Hvilket valg i klargjøringsfasen gir størst reduksjon i svinn eller energibruk i din verkstedsoppgave?

Interaktive oppgaver

Quiz: Test kunnskapen din

Hva bør være avklart før et ukjent metallstykke legges i essen? (Materialets identitet og eventuelle overflatebelegg) (!At emnet er tungt nok) (!At emnet har blank overflate) (!At emnet passer på ambolten)

Hva er hovedformålet med å klargjøre neste tang før smiingen starter? (Å sikre stabilt grep når emnets geometri endres) (!Å gjøre verktøybordet tyngre) (!Å unngå å måle emnet) (!Å erstatte behovet for risikovurdering)

Hvilket tiltak skal prioriteres før personlig verneutstyr når luftforurensning kan reduseres ved kilden? (Egnet teknisk tiltak som prosessavsug) (!Flere par hansker) (!Lengre arbeidstid) (!Større materiallager)

Hva er en kontrollsjablong først og fremst til for? (Å sammenligne emnets form med et avtalt krav) (!Å varme opp emnet raskere) (!Å identifisere elektriske feil) (!Å erstatte all måling)

Hva er den beste håndteringen av en restbit med ukjent stålkvalitet? (Hold den ute av kritisk varm prosess til identiteten er avklart) (!Bruk den til eggverktøy fordi den er hard) (!Bland den med kjent materiale) (!Mal over den før oppvarming)

Hva viser god klargjøring for seriearbeid? (Referansemål og kontrollpunkter er bestemt før produksjonen starter) (!Alle deler måles først etter at serien er ferdig) (!Hver del får tilfeldig startlengde) (!Verktøy velges først når emnet er varmt)

Hvordan skal en historisk smiefilm brukes i moderne opplæring? (Som kilde til håndverksanalyse som må vurderes mot dagens HMS) (!Som bindende bevis på at gamle arbeidsmåter er sikre) (!Som erstatning for lokal opplæring) (!Som fritak fra risikovurdering)

Hva betyr sporbarhet i materialklargjøringen? (At materialet kan knyttes til dokumentert identitet og arbeidsordre) (!At materialet alltid er nyinnkjøpt) (!At alle restbiter har samme farge) (!At emnet bare måles visuelt)

Hvilket utsagn om tysk og norsk fagopplæring er korrekt? (De kan sammenlignes faglig men kvalifikasjoner er ikke automatisk ekvivalente) (!En tysk Gesellenprüfung er automatisk norsk svennebrev) (!En norsk svenneprøve er automatisk tysk Meisterprüfung) (!Handwerkskammer er en norsk fylkeskommune)

Hva er et bærekraftig klargjøringsvalg? (Planlagt materialuttak som reduserer svinn og bevarer sporbarhet) (!Oppvarming av alle emner på forhånd) (!Blanding av alt metallavfall) (!Bruk av ukjent skrap i kritiske deler)

Memory-spill

Materialsporbarhet	Dokumentasjon som knytter emnet til kjent kvalitet og arbeidsordre
Førbrukskontroll	Systematisk vurdering av verktøy og utstyr før bruk
Prosessavsug	Ventilasjon som fanger forurensning nær kilden
Bøyegaffel	Hjelpeverktøy som gir mothold ved kontrollert bøying
Kontrollsjablong	Mal som brukes til å sammenligne en form mot et krav
Tanggrep	Kontakt og geometri som holder et varmt emne stabilt

Dra og slipp

Finn riktig begrep.	Beskrivelse
Materialliste	Samler kvalitet dimensjon mengde og sporbarhet før uttak
Tangvalg	Sikrer egnet grep gjennom planlagte formendringer
Kontrollplan	Angir hvilke mål og kvalitetskriterier som sjekkes underveis
Verktøykontroll	Avdekker skader feil innfesting og manglende vern før bruk
Arbeidsplassoppsett	Avklarer avsug orden avstander ergonomi og materialflyt

Kryssord

Ambolt	Hvilket massivt underlag brukes som hovedarbeidsflate ved smiing?
Smietang	Hvilket håndverktøy holder det varme emnet sikkert?
Slegge	Hvilket slagverktøy brukes ved kraftige slag og kan håndteres av en medhjelper?
Sjablong	Hva kalles en profilmal som brukes til å kontrollere form?
Avtrekk	Hva kalles ventilasjonen som fanger røyk og støv nær kilden?
Stål	Hvilket metallisk materiale er det mest sentrale utgangspunktet i smedfaget?

Luketekst

Fullfør teksten.

Før varm bearbeiding må materialets være avklart. Et godt tanggrep skal være gjennom den planlagte operasjonen. Luftforurensning bør så langt som mulig fanges ved . En mal som sammenligner sluttformen med et krav, kan kalles en . Verktøy skal gjennomgå før det tas i bruk. Restmateriale bør bare gjenbrukes kontrollert når er bevart. Historiske demonstrasjoner skal vurderes mot dagens før praktisk bruk. Norsk og tysk fagopplæring kan sammenlignes, men kvalifikasjonene er ikke automatisk .

Åpne oppgaver

Lett

1. Verktøykart: Lag et fotografi eller en håndtegnet oversikt over ti verktøy i en kald, frakoblet arbeidsstasjon, og annoter hvert verktøy med funksjon, førbrukskontroll og sikker lagringsplass.
2. Materialkort: Lag fire materialkort for dokumenterte lagerformer du finner i skolens eller bedriftens lager, med navn, dimensjon, sporbarhetsinformasjon og foreslått bruksområde uten å varme materialet.
3. Klargjøringssjekk: Observer en godkjent smiøkt uten selv å utføre varmt arbeid, og noter i hvilken rekkefølge materialer, tenger, hammere, maler og kontrollmidler tas i bruk.
4. Fagintervju: Intervju en smed, lærer eller instruktør om én hendelse der god klargjøring forebygget feil, og oppsummer hvilke rutiner som ble forbedret.

Standard

1. Kappestrategi: Få utdelt en arbeidstegning og en dokumentert materialliste, og lag et forslag til kappestrategi som reduserer svinn og samtidig bevarer merking og sporbarhet.
2. Tangplan: Velg en eksisterende arbeidsoperasjon og lag en illustrert tangplan som viser gripepunkt før, under og etter formendring; praktisk utprøving skjer bare kaldt eller under kvalifisert veiledning.
3. Kontrollmal: Utform en ikke-farlig kontrollsjablong i papp eller annet egnet kaldt materiale for et repetitivt beslag, og prøv den på ferdige kalde emner for å vurdere repeterbarhet.
4. Verkstedsanalyse: Besøk en smie eller metallverksted sammen med ansvarlig fagperson og kartlegg avsug, kalde og varme soner, materialflyt, avfallssortering og tre forbedringsmuligheter.

Avansert

1. Arbeidsberedning: Lag en komplett arbeidsberedning for en kunstsmidd komponent med materialuttak, verktøyrekkefølge, hjelpeverktøy, kontrollpunkter, HMS-tiltak, avviksplan og bærekraftvurdering; praktisk gjennomføring krever faglig godkjenning.
2. Historisk sammenligning: Analyser videoen om navarsmeden i Hornindal og et moderne verksted, og lag en kort video eller rapport som skiller historiske håndverksgrep fra HMS-tiltak som må endres i dagens norske praksis.
3. Hjelpeverktøyprosjekt: Konstruer på papir eller i CAD et hjelpeverktøy for repeterbar forming, begrunn materiale, belastningsretning og kontrollmål, og la en kvalifisert fagperson godkjenne design og eventuell framstilling før verkstedarbeid.
4. Kvalitetsforsøk: Under kvalifisert veiledning gjennomfører du en kontrollert serie av like emner med og uten en godkjent jigg eller sjablong, måler variasjonen i ferdige kalde deler og vurderer om hjelpeverktøyet forbedrer kvalitet, tid og ergonomi.

Vurdering av læring

1. Arbeidsberedning under begrensninger: Du får en arbeidstegning, et begrenset materiallager og en liste over godkjent utstyr; velg en forsvarlig klargjøring og begrunn hva du avviser, hva du erstatter og hvilke kontrollpunkter du prioriterer.
2. Feilanalyse: Et seriearbeid viser varierende lengde, løse tanggrep og mye omarbeid; finn sannsynlige feil i klargjøringsfasen og foreslå en ny sekvens som reduserer risiko og variasjon.
3. HMS-overføring: Sammenlign to arbeidsstasjoner med ulikt avsug og materialflyt, og begrunn tiltak etter prinsippet om å redusere faren ved kilden før personlig verneutstyr brukes som restvern.
4. Restaureringsvalg: Vurder en situasjon der en historisk metode gir høy autentisitet, men involverer et farlig stoff; foreslå et faglig dokumentert alternativ og forklar hvordan endringen kommuniseres i restaureringsdokumentasjonen.
5. Bærekraft og kvalitet: Lag en beslutningsmatrise som veier materialutnyttelse, energibruk, levetid, reparerbarhet og kvalitetskrav for to alternative arbeidsopplegg.
6. Internasjonal fagforståelse: Forklar for en ny kollega hvorfor et tysk Gesellen- eller Meister-begrep ikke uten videre kan oversettes til norsk svennebrev, og vis samtidig hvilke smedfaglige arbeidsoppgaver som faktisk kan sammenlignes.

Dokumentasjon av læring

God dokumentasjon av læring viser mer enn at et ferdig produkt ser riktig ut. For dette kurset bør du kunne legge fram en kombinasjon av kunnskap, ferdigheter, produkter og overføring:

Type dokumentasjon	Eksempler på hva som kan vises
Kunnskap	Forklaring av materialidentitet, tangvalg, førbrukskontroll, prosessavsug, kontrollpunkter og forskjellen mellom norsk og tysk kvalifikasjonsramme.
Ferdigheter	Systematisk klargjøringssjekk, korrekt sortering av materiale, sikker kald prøveoppstilling og bruk av måle- eller kontrollmal innenfor godkjent opplæring.
Produkter	Materialliste, arbeidsberedning, risikovurdert verktøyliste, kontrollsjablong, annotert verkstedkart, målerapport eller fagvideo.
Kvalitetsbevis	Måledata, fotografier av kontrollpunkter, avvikslogg og begrunnelse for eventuelle endringer i prosessen.
HMS-bevis	Evne til å stanse eller omplanlegge arbeid når materiale, verktøy, ventilasjon, tillatelse eller kompetanse ikke er tilstrekkelig.
Overføring	Evne til å bruke samme klargjøringsprinsipp på en ny komponent, restaureringsoppgave eller produksjonsserie uten å kopiere en løsning mekanisk.

Åpne læringsressurser

Engelsk Wikipedia har en oversiktsartikkel om smedyrket og håndverket. Den kan brukes som bakgrunnsressurs, men norsk regelverk og norske læreplankrav må kontrolleres i norske primærkilder.

Andre åpne og offentlige ressurser:

1. Wikimedia Commons: Blacksmiths – åpne bilder som kan brukes til verktøy- og arbeidsmiljøanalyse etter lisensvilkårene.
2. NDLA: Smed – fagstoff med videoer om smedarbeid; NDLA-siden merker de aktuelle NRK-videoene CC BY-SA 4.0.
3. Norsk Håndverksinstitutt: Kunsten å smi navar – faglig dokumentasjon av navarsmiing og kildeliste med relevante filmer.
4. Utdanningsdirektoratet: læreplan i Vg3 smedfaget – offentlig læreplankilde.
5. Arbeidstilsynet og Lovdata – primærkilder for gjeldende norske arbeidsmiljøkrav og forskrifter.

Relaterte læringsområder

Klargjøre materialer, verktøy og hjelpemidler – smedfaget Materialforståelse Smiing Verktøy og hjelpeverktøy Arbeidsplanlegging Helse, miljø og sikkerhet Kvalitetskontroll Bærekraftig produksjon Restaurering Kunstsmiing

Kurset knytter sammen yrkesfaglig metallarbeid, materialteknologi, produksjonsplanlegging, kulturarv, design, arbeidsmiljø og dokumentasjon. Prinsippene kan overføres til andre håndverksfag, men de konkrete risikoene, verktøyene og kompetansekravene må alltid vurderes på nytt for den aktuelle prosessen.