Norwegian:Forebygge avfall i metallbedriften – smedfaget

Forebygge avfall i metallbedriften – smedfaget

Serie	Miljøvern – kurs 5 av 7
Yrkesfaglig område	Smedfaget, kunstsmiing og kunstnerisk metallarbeid
Jurisdiksjon for regelverksopplysninger	Norge
Målgruppe	Elever, lærlinger, fagarbeidere og andre som arbeider med smiing og kunstnerisk metallarbeid under virksomhetens gjeldende HMS-rutiner
Status	Inkluderende, åpent læringsinnhold for faglig ekspertgjennomgang
Faglig utgangspunkt	Det tyske kildetemaet «Abfälle im Metallbaubetrieb vermeiden - Schmied», yrkesfaglig tilpasset norsk smedfag uten å påstå juridisk eller kvalifikasjonsmessig likestilling

Bildeobservasjon: En smed arbeider ved ambolt sammen med en besøkende. Se etter hvordan arbeidsområdet, emnet og verktøyplasseringen påvirker både sikkerhet, kvalitet og muligheten til å unngå feilproduksjon. Bildet er ikke en arbeidsinstruksjon.

Innledning

I smedfaget er avfall mer enn det som havner i en beholder. Et feil dimensjonert emne, unødvendig kapp, for mange oppvarminger, kraftig glødeskall, en feilsmiing som må kasseres, slipestøv, brukte slipeprodukter, sveiserester, overflødig overflatebehandling og metall som mister sporbarheten i restlageret, representerer alle tap av materialer, energi, arbeidstid og økonomisk verdi. Avfallsforebygging betyr derfor å hindre at reststrømmen oppstår eller blir større enn nødvendig. Kildesortering og gjenvinning er viktig, men kommer etter forebygging.

Kurset beholder det yrkesfaglige fokuset fra det tyske temaet «Abfälle im Metallbaubetrieb vermeiden - Schmied»: materialplanlegging, kapp, smiemne, oppvarming, forming, etterarbeid, sortering og kontinuerlig forbedring i en metallbedrift. Samtidig er lover, kvalifikasjoner og HMS-krav her knyttet til Norge. Tyske institusjoner og yrkesbetegnelser omtales bare som tysk kontekst.

Utdanningsdirektoratets læreplan for Vg3 smedfaget legger blant annet vekt på å velge og dimensjonere materialer, planlegge og dokumentere arbeid, bruke smi- og sammenføyningsteknikker, vedlikeholde utstyr, arbeide etter HMS-rutiner og vurdere miljøvirkninger fra produksjonen. Kompetansemålene omfatter også valg av materialer og brensel samt kildesortering og håndtering av avfall etter gjeldende regelverk. Se Utdanningsdirektoratet: kompetansemål og vurdering i Vg3 smedfaget og Utdanningsdirektoratet: tverrfaglige temaer.

Jurisdiksjon og forrang: Dette er en læringsressurs, ikke juridisk rådgivning. Gjeldende lov og forskrift, myndighetskrav, sikkerhetsdatablad, produsentinstruksjoner og virksomhetens egne HMS-, beredskaps- og avfallsrutiner går foran kursinnholdet. Regelverksopplysninger i dette kurset er kontrollert mot offentlige norske kilder 8. september 2026.

Før du begynner: risiko, kompetanse og beskyttelse

Du skal forstå risiko og vernetiltak før du observerer eller prøver en arbeidsoperasjon. Smiing kan innebære varmt metall, brannfare, glødeskall og partikler, støy, støv og røyk, skarpe kanter, tunge emner, klemfare, roterende utstyr, presser, sveising og kjemiske produkter. Et godt miljøtiltak er ikke akseptabelt dersom det flytter risikoen til mennesker, produktkvalitet eller brannsikkerhet. Alt farlig arbeid i dette kurset krever kvalifisert veiledning, relevant kompetanse og de tillatelsene som gjelder den konkrete oppgaven.

Arbeidet skal planlegges etter tiltakshierarkiet: fjern eller unngå faren der det er mulig, erstatt farlige materialer eller metoder med mindre farlige alternativer, bruk tekniske tiltak som innkapsling og egnet avsug, organiser arbeidet og opplæringen sikkert, og bruk personlig verneutstyr der risiko fortsatt er til stede. Arbeidstilsynet krever at arbeidsgiver sørger for nødvendig opplæring og, når risikovurderingen tilsier det, dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet. Eksempler som Arbeidstilsynet nevner, er blant annet presser, maskinsakser, sveiseutstyr og vinkelslipere. Se Arbeidstilsynet: opplæring.

Fare eller begrensning	Hva du skal gjøre før arbeid	Avfallsfaglig poeng
Varmt metall, smie og gnister	Følg virksomhetens brannrutiner, hold rømnings- og arbeidsområder ryddige, bruk egnet bekledning og verneutstyr fastsatt i risikovurderingen, og arbeid under kvalifisert veiledning når oppgaven krever det.	Planlagt emnestørrelse og oppvarming reduserer unødvendige omganger uten å øke brannrisikoen.
Støv, røyk og overflatebehandlede emner	Identifiser materialet og belegget før bearbeiding. Følg sikkerhetsdatablad og risikovurdering, bruk substitusjon og egnet prosessavsug der det kreves. Ikke varm ukjent eller forurenset metall som øvingsmateriale.	Rene og identifiserte materialstrømmer er lettere å ombruke og gjenvinne.
Maskiner, sveising og sliping	Bruk bare utstyr du har fått nødvendig og eventuelt dokumentert sikkerhetsopplæring for, og følg maskinens verneinnretninger og instruksjoner.	Riktig oppsett og verktøytilstand reduserer feilkapp, omarbeid og kasserte deler.
Fint metallstøv	Behandle brann- og eksplosjonsfare etter materialtype og virksomhetens risikovurdering. Fint støv fra enkelte metaller og legeringer kan være svært reaktivt. Ikke improviser slokking eller støvoppsamling.	Støv skal ikke blandes ukritisk med ordinært metallskrap.
Elektrisk arbeid	Smedopplæring gir ikke i seg selv rett til å utføre arbeid på elektriske anlegg. Arbeid som omfattes av elektrofaglige kvalifikasjons- og foretaksregler skal utføres av personer og virksomheter med riktig kompetanse og registrering der dette kreves. Se DSB: kvalifikasjoner, foretak og virksomhet.	Reparasjon fremfor kassasjon er bra bare når reparasjonen utføres lovlig og sikkert.
Bly og blyforbindelser	Unngå eller substituer der det er mulig. Arbeid med bly kan utløse særskilte krav til risikovurdering og helseundersøkelse. Det skal ikke gjennomføres som uformell demonstrasjon. Se forskrift om utførelse av arbeid.	Ikke la ønsket om å gjenbruke gamle deler føre til ukontrollert eksponering.
Kjemikalier	Kartlegg stoff, mengde, eksponeringsvei og arbeidsprosess. Bruk sikkerhetsdatablad, vurder substitusjon og følg krav til ventilasjon, lagring og avfall. Se Arbeidstilsynet: løsemidler.	Bland aldri rene metallrester med kjemisk forurensede rester bare for å få færre beholdere.
Hovpleie og hovslagerarbeid	Hovslagerfaget er et eget norsk yrkesfaglig løp med kompetanse knyttet til hest, hov, sikkerhet og dyrevelferd. Dette kurset gir ikke hovslagerkompetanse. Slikt arbeid krever relevant fagkompetanse, forsvarlige rutiner og eventuelle tillatelser som gjelder den konkrete oppgaven.	Materialøkonomi må aldri gå foran dyrevelferd eller faglig forsvarlig utførelse.

Stoppregel: Hvis materialet er ukjent, vernetiltakene ikke er avklart, maskinen ikke er godkjent for oppgaven, eller du mangler nødvendig opplæring og veiledning, skal du stoppe og få avklaring før arbeidet fortsetter.

Forutsetninger

Før du arbeider praktisk med oppgavene, bør du kunne lese en enkel arbeidstegning, måle og merke emner, identifisere vanlige jern- og stålmaterialer etter virksomhetens merkingssystem, forstå grunnleggende smioperasjoner og følge verkstedets HMS- og kildesorteringsrutiner. Du skal også kjenne grensene for egen kompetanse. Kurset erstatter ikke nødvendig opplæring på maskiner, sveiseutstyr, elektriske anlegg, farlige kjemikalier, blyarbeid eller hovslagerarbeid.

Læringsmål

Etter kurset skal du kunne forklare forskjellen mellom avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning og sluttbehandling; kartlegge hvor avfall oppstår i en smedprosess; beregne og tolke materialutnyttelse; planlegge emner, kapp og restlager for å redusere materialtap; forklare hvordan oppvarming, smirekkefølge, verktøyvalg og mellomkontroll påvirker glødeskall, omarbeid og kassasjon; skille rene og forurensede reststrømmer; vurdere miljøtiltak sammen med HMS, kvalitet, funksjon og økonomi; og foreslå dokumenterbare forbedringer i en smedbedrift.

Avfallsforebygging som faglig arbeidsmåte

Fra oppdrag til reststrøm

Avfallsforebygging begynner i arbeidsforberedelsen. En smed som først tenker på avfall ved avfallsbeholderen, har mistet mange av de viktigste påvirkningsmulighetene. Design, materialvalg, emnedimensjon, toleranser, skjøter, reparerbarhet, kapperekkefølge og antall varmeoperasjoner avgjør hvor mye som senere må sorteres.

Prosessledd	Spørsmål før du går videre	Typisk forebyggende grep
Oppdrag og funksjon	Hva skal delen tåle, hvordan skal den monteres, og kan en eksisterende del repareres?	Unngå overdimensjonering og unødvendig utskifting uten å svekke funksjon eller sikkerhet.
Materialvalg	Hvilken kvalitet, profil og dimensjon kreves?	Velg egnet standarddimensjon og dokumentert materiale; ikke bruk ukjent restmetall i kritiske deler.
Emne- og kapplan	Hvor kommer snittfugen, gripeenden og smitillegget?	Nest emner, planlegg kapperekkefølge og reserver brukbare restlengder.
Oppvarming	Hvilken del av emnet trenger varme, og hvor mange oppvarminger er realistiske?	Varm bare nødvendig sone når prosessen tillater det, unngå unødig liggetid og kontroller temperaturen etter materialet.
Forming	Hvilken rekkefølge gir minst omarbeid?	Bruk passende verktøy, mellomkontroller mål og planlegg overgangene mellom operasjonene.
Etterarbeid	Kan smidd form og overflate oppnå kravene uten mye sliping?	Smi nærmere sluttmål, velg riktig toleranse og unngå kosmetisk sliping som ikke gir funksjons- eller kvalitetsverdi.
Reststrøm	Er materialet rent, identifisert og egnet til ombruk eller gjenvinning?	Hold legeringer og forurensede strømmer adskilt, merk restlager og lever farlig avfall etter gjeldende krav.

Prioriteringsrekkefølge for materialressurser

Som faglig beslutningsmodell bruker vi denne rekkefølgen:

Prioritet	Handling	Eksempel i smedfaget
Forebygge	Hindre at avfallet oppstår	Beregne riktig smiemne og redusere feilkapp
Forberede til ombruk	Bevare en brukbar komponent eller rest slik at den kan brukes igjen	Merke en ren restlengde av kjent stålkvalitet til et senere oppdrag
Materialgjenvinne	Føre sortert materiale tilbake som råstoff	Holde rustfritt stål adskilt fra ulegert stål og levere til egnet mottak
Annen gjenvinning	Utnytte ressursen på annen måte når materialgjenvinning ikke er egnet	Vurderes etter avfallstype, mottaksløsning og gjeldende regler
Sluttbehandle	Håndtere det som ikke kan utnyttes forsvarlig	Levering til godkjent behandling

Denne rekkefølgen ligner avfallshierarkiet som brukes i europeisk og norsk regulering, men hvilke konkrete lovbestemmelser som gjelder for en virksomhet, avhenger av aktivitet og avfallstype. Ikke bruk tabellen som erstatning for en regelverksvurdering.

Typiske reststrømmer i en smie

En metallbedrift med smiing kan ha kapp og restbiter, feilprodukter, glødeskall, spon, slipepartikler, slipemiddelrester, sveiseelektroder eller trådrester, brukt emballasje, oljer og skjærevæsker, overflatebehandlingsrester, filtre og forurensede kluter. Det er viktig å skille mellom rent metall som kan holdes i en høyverdig materialstrøm og restmateriale som er blandet, belagt, oljeforurenset eller kjemisk forurenset.

Bildeobservasjon: Metallskrap kan ha høy råstoffverdi, men verdien avhenger av renhet og sortering. I smia bør forebygging og ombruk komme før skrapbeholderen, og sorteringen må følge mottakets og virksomhetens krav.

Materialplanlegging i smedfaget

Tegning, stykklist og smiemne

Arbeidsforberedelsen skal koble form, funksjon, materialegenskaper og produksjonsmetode. For et håndsmidd beslag kan du for eksempel bestemme ferdig tverrsnitt, forventet forlengelse, nødvendig gripeende og eventuell etterbearbeiding før du kapper emnet. For dekorativt arbeid må du i tillegg vurdere repetisjon, visuell rytme, skjøteplassering og om et prøveemne kan brukes som fysisk mal.

Ved smiing flyttes materiale i stor grad i stedet for å fjernes. Derfor kan et godt valgt utgangsemne gi høy materialutnyttelse, men du må ta hensyn til reelle prosesstap, funksjonskrav og smibarhet. Et altfor stort emne gir mer kapp, mer oppvarming og mer etterarbeid. Et for lite emne kan gi underdimensjonering, feilsmiing eller sikkerhetskritiske svakheter. Minst mulig materiale er ikke målet; riktig mengde materiale til riktig kvalitet er målet.

Materialutnyttelse som måltall

En enkel indikator er:

$\text{Materialutnyttelse}=\frac{\text{masse av godkjente ferdigdeler}}{\text{masse av innsatt materiale}}\cdot 100\mathrm{\%}$

Eksempel: Du starter et lite parti håndsmidde veggkroker med 4,8 kg identifisert stål. Godkjente ferdigdeler veier til sammen 4,1 kg. Materialutnyttelsen blir omtrent 85,4 prosent. De resterende 0,7 kg må forklares: kanskje 0,4 kg er merkede reststykker som kan brukes senere, 0,2 kg er glødeskall og prosessrest, og 0,1 kg er en kassert del. Tallene forteller mer når du skiller brukbar rest fra reelt tap.

Måltallet skal aldri presses opp ved å senke sikkerhetsmarginer, bruke feil materialkvalitet eller godkjenne deler som ikke oppfyller kravene. Kombiner derfor materialutnyttelse med kvalitetsmål som kassasjonsrate, omarbeiding, måloppnåelse og dokumenterte avvik.

Restlager som produksjonsressurs

Et restlager fungerer bare dersom du vet hva du har. Reststykker bør etter virksomhetens system merkes med materialidentitet, dimensjon og nødvendig sporbarhet og lagres tørt, sikkert og oversiktlig. En restbit uten pålitelig identitet kan ha liten verdi i en ny konstruktiv del, selv om den fysisk ser brukbar ut.

God praksis	Hvorfor det forebygger avfall
Skill ulegert stål, rustfritt stål og ikke-jernmetaller etter relevant kvalitet	Hindrer nedklassifisering og feilbruk
Bevar etikett, varme-/partiinformasjon eller intern sporbarhet når oppgaven krever det	Gjør restmaterialet faglig anvendbart
Registrer nyttige lengder og profiler	Gjør det mulig å planlegge nye emner rundt det som allerede finnes
Bruk «eldst egnet rest først» når kvalitet og oppdrag tillater det	Reduserer foreldet eller glemt lager
Legg ikke olje-, lakk- eller kjemikalieforurenset materiale sammen med ren rest	Bevarer renere materialstrømmer og reduserer eksponeringsrisiko

Kapp, forming og oppvarming

Kapp med minst mulig tap

Før du kapper, må du vite ferdigmål, smitillegg, snittfuge og hvilken ende som skal holdes eller bearbeides. På små serier kan en enkel kappliste med emnelengde, antall, snittfuge og forventet restlengde gi stor effekt. På repeterende arbeid reduserer stopp, maler og kontrollmåling tilfeldige avvik.

Vanlige årsaker til kappsvinn er å måle fra feil referanse, glemme snittfugen, bruke feil revisjon av tegningen, kappe hele serier før første del er kontrollert, og bruke slitt eller feiljustert verktøy. En sikker faglig metode er å kontrollere første emne og første ferdige del før resten av serien produseres.

Smierekkefølge og glødeskall

Når jern og stål varmes i oksiderende omgivelser, dannes oksidlag som kan løsne som glødeskall. Mengden påvirkes blant annet av temperatur, tid, atmosfære og overflate. Du skal ikke bruke én universell «smit temperatur» for alle stål. Materialtype og prosedyre bestemmer forsvarlig temperaturområde.

Forebygging handler om å planlegge operasjonene slik at du får nødvendig form med færrest mulig unødvendige varmeomganger, uten å arbeide materialet utenfor et forsvarlig temperaturvindu. Bruk verktøy som støtter operasjonen, kontroller mål mellom kritiske trinn og unngå å holde et emne varmt lenger enn prosessen trenger. For varmt er ikke det samme som raskere eller bedre.

Bildeobservasjon: Slagsted, verktøygeometri og kontroll av emnet påvirker hvor effektivt materiale flyttes. Ved praktisk arbeid skal du først ha avklart varme, verneutstyr, arbeidsstilling, verktøy og arbeidsområde.

Videoobservasjon: grunnleggende smiarbeid

Videoen under er på engelsk og brukes som observasjonsmateriale, ikke som selvstendig arbeidsinstruksjon. Før visning i en praktisk økt skal lærer eller faglig ansvarlig knytte innholdet til lokal risikovurdering, riktig verneutstyr, maskin- og smierutiner og materialene som faktisk brukes i verkstedet.

Load video

YouTube

YouTube might collect personal data. Privacy Policy

Continue Dismiss

Observasjonsoppgave: Finn tre punkter der arbeidsforberedelse eller verktøyvalg kan påvirke materialtap. Finn også minst to sikkerhetsforhold som må vurderes lokalt før en tilsvarende aktivitet kan gjennomføres.

Etterarbeid, sammenføyning og overflate

Bearbeid nærmere sluttmål

Sliping og maskinering kan være nødvendig for funksjon, passning og overflatekvalitet, men unødvendig materialfjerning skaper spon, støv, slitasje på verktøy og ekstra energibruk. En smidd del som ligger nær sluttmålet, kan ofte kreve mindre etterarbeid. Samtidig må du beholde nødvendig bearbeidingsmonn når prosessen krever det.

Kvalitetskontroll tidlig i prosessen reduserer verdiskapende arbeid på en del som allerede er feil. Kontroller derfor kritiske mål, retning, vridning, overganger, sprekker og funksjon før du går videre til tidkrevende sliping, sveising eller overflatebehandling.

Sveising og essesveising

Sammenføyning påvirker både materialbruk og reparerbarhet. Ved moderne sveising kan avfall bestå av tråd- eller elektroderester, kapp fra tilpasning, slipestøv og kasserte sammenføyninger. God fugeforberedelse, riktig tilpasning og kvalifisert utførelse reduserer omarbeid. Sveiseutstyr er blant utstyrstypene Arbeidstilsynet nevner i forbindelse med dokumentert sikkerhetsopplæring når kravene utløses.

Essesveising er en faglig avansert prosess der riktig materiale, overflate, temperatur, form og slagarbeid må sees i sammenheng. Videoen under er på engelsk og viser grunnprinsipper. Den skal bare brukes etter at lokale sikkerhetskrav er gjennomgått. Videoens produsent opplyser også at smiarbeid innebærer risiko og at innholdet ikke erstatter kompetent instruksjon.

Load video

YouTube

YouTube might collect personal data. Privacy Policy

Continue Dismiss

Observasjonsoppgave: Legg merke til hvilke forberedelser som kan hindre at en sveis mislykkes og hele emnet må kasseres. Ikke kopier varme-, fluss- eller arbeidsprosedyrer uten at de er godkjent for materialet og verkstedet ditt.

Overflatebehandling og kjemikalier

Før du velger avfetting, maling, voks, olje, patinering eller annen behandling, skal du definere hvilket overflatekrav produktet faktisk har. Unødvendige kjemiske trinn gir både materialbruk og avfallsstrømmer. Bland bare nødvendig mengde etter godkjent prosedyre, hold beholdere lukket, forebygg søl og bruk mindre farlige alternativer når de gir tilfredsstillende funksjon og kvalitet.

Arbeidstilsynet beskriver substitusjon som et sentralt tiltak for farlige kjemikalier: farlige stoffer bør erstattes med mindre farlige når det er mulig. Lokalt avsug kan være nødvendig der forurensning ellers ikke kan holdes forsvarlig nede. Kjemikalier skal risikovurderes ut fra blant annet egenskaper, mengde, eksponeringsmåte og arbeidsprosess.

Kunstsmiing: kvalitet, reparasjon og kulturarv

Kunstsmiing stiller særlige krav til visuell helhet, overflater, proporsjon, rytme og håndverksmessige spor. Avfallsforebygging betyr ikke å gjøre alle deler identiske eller å slipe bort håndverkspreget. Det betyr å planlegge slik at variasjon er tilsiktet og funksjonell, mens feil som fører til kassasjon oppdages tidlig.

Bildeobservasjon: Kunstnerisk smijern kan ha lang levetid og høy reparasjonsverdi. Ved restaurering må du skille mellom ønsket historisk uttrykk, funksjonskrav og materialets faktiske tilstand.

Autentisk eksempel: reparasjon av et smidd portelement

Et portelement har én skadet dekorativ volutt, mens resten er stabil. Før du lager nytt, dokumenterer du geometri, sammenføyning, materialantakelser og overflate. Dersom tilstanden og kravene tillater det, kan lokal reparasjon bevare mer av eksisterende materiale enn full utskifting. En mal eller prøvebit kan brukes for å kontrollere form før sluttarbeidet gjøres.

Men gjenbruk er ikke automatisk riktig. Ukjent stålkvalitet, korrosjon, tidligere reparasjoner, skjulte belegg eller lastkrav kan gjøre en ny, dokumentert del sikrere. Ved kulturhistoriske objekter kan også antikvariske krav styre metode og materialvalg. Avfallsforebygging må derfor inngå i en samlet faglig vurdering.

Historiske og begrensede metoder: kritisk vurdering

Eldre metallarbeid kan ha brukt stoffer og prosesser som ikke er egnet som åpne skoleverksteddemonstrasjoner i dag. Historisk interesse gir ikke grunnlag for å sette moderne HMS- og miljøkrav til side.

Historisk eller risikofylt situasjon	Hvorfor den er problematisk	Sikrere faglig alternativ
Oppvarming av ukjent, galvanisert eller belagt skrap	Belegg kan avgi farlig røyk, og ukjent materiale kan oppføre seg uforutsigbart	Bruk identifisert, egnet og ubestrøket materiale for varmeøvelser; vurder belagte deler etter dokumentert prosedyre
Blyholdige loddemidler, maling eller eldre korrosjonsbelegg	Bly er helseskadelig og kan utløse særskilte krav til helseoppfølging og kontrolltiltak	Substituer med blyfrie eller mindre farlige systemer når funksjonen tillater det; la nødvendig blyarbeid utføres under særskilt kompetanse og kontroll
Cyanidholdige eller andre sterkt giftige bad for herding eller overflatebehandling	Akutt og alvorlig kjemisk risiko	Ikke gjenskap slike prosesser i et ordinært opplæringsverksted; bruk moderne, dokumenterte varmebehandlingsprosesser eller kvalifisert ekstern leverandør
Ukontrollert syrebeising og sterk løsemiddelavfetting	Fare for etsning, damp, brann og farlig avfall	Velg mekanisk rengjøring eller mindre farlige produkter der det er egnet, og bruk kontrollert kjemisk prosess bare med risikovurdering, ventilasjon og avfallsløsning
Slokking eller brannhåndtering av ukjent metallstøv	Enkelte fine metallstøv kan reagere kraftig og krever materialspesifikk beredskap	Følg virksomhetens brann- og beredskapsplan og materialspesifikke instrukser; ikke improviser
Demontering av gammel varmeisolasjon uten materialkartlegging	Eldre isolasjon kan inneholde helsefarlige materialer som krever særskilt håndtering	Stans inngrep, kartlegg materialet og bruk kvalifisert aktør der regelverket krever det
Bråkjøling i ukjent eller brukt olje	Uforutsigbar forurensning, røyk og brannfare	Bruk bare kjent og spesifisert kjølemedium i en kontrollert prosess med godkjente rutiner

Kildesortering, farlig avfall og sporbarhet

Hold materialstrømmene rene

God sortering begynner ved arbeidsplassen. Separate beholdere for relevante metallkvaliteter, merkede resthyller og egne løsninger for forurensede materialer gjør det lettere å beholde metallverdi. Hvilke fraksjoner bedriften skal ha, avhenger av prosesser, mengder, avtaler med avfallsmottak og lovkrav.

Produksjonsavfall av metall skal ikke ukritisk behandles som om reglene for husholdningslignende emballasjeavfall dekker alt. Kartlegg den faktiske avfallstypen og bruk virksomhetens godkjente avfallsplan.

Bildeobservasjon: Gjenvinning er en viktig ressursvei for metall, men transport, omsmelting og sortering krever også ressurser. Derfor er et produkt eller reststykke som kan brukes forsvarlig videre ofte mer verdifullt enn et tidlig skrap.

Farlig avfall i norsk virksomhet

Etter avfallsforskriften kapittel 11 skal avfallsbesitteren vurdere om avfall omfattes som farlig avfall. Virksomheter som har leveringspliktig farlig avfall, skal levere det til godkjent mottak etter forskriftens krav. § 11-8 angir blant annet minst årlig levering når den samlede mengden farlig avfall overstiger 1 kg. Ved levering skal virksomheten gi tilstrekkelige opplysninger om avfallet og deklarere etter gjeldende ordning. Se avfallsforskriften kapittel 11 hos Lovdata.

I en smie kan eksempelvis enkelte kjemikalierester, oljer, forurensede absorbenter, filtre eller emballasjer bli farlig avfall avhengig av innholdet. Ikke avgjør dette ut fra farge eller lukt. Bruk sikkerhetsdatablad, avfallskoder, leverandørinformasjon og virksomhetens avfallsansvarlige.

Verktøy, materialer og datagrunnlag

Relevante verktøy og hjelpemidler

Gruppe	Eksempler	Hvordan de støtter avfallsforebygging
Måling og merking	Skyvelære, stållinjal, vinkel, passer, merkekritt og godkjent merkesystem	Reduserer feilmål og gjør emner repeterbare
Arbeidsforberedelse	Tegning, stykklist, kappliste, mal, emnekort og digitalt lagerregister	Gjør materialbehov og restmuligheter synlige før kapp
Smiing	Ambolt, hammere, tenger, settverktøy og egnet smieverktøy	Riktig verktøy flytter materiale kontrollert og kan redusere omarbeid
Kapp og bearbeiding	Sager, maskinsaks, slipemaskiner og annet utstyr som virksomheten har godkjent for oppgaven	Stabilt oppsett og vedlikehold reduserer feilproduksjon; nødvendig opplæring gjelder før bruk
Kontroll	Maler, jigger, måleverktøy og sjekklister	Fanger avvik før mer materiale og arbeid legges inn i delen
Sortering	Merkede beholdere, resthyller, vekt og avfallsregistrering	Bevarer sporbarhet og viser hvor tapene oppstår

Materialer du må kunne skille mellom

For avfallsforebygging er «metall» en for grov kategori. Ulegert konstruksjonsstål, ulike verktøystål, rustfrie kvaliteter, kobberlegeringer, aluminium og andre ikke-jernmetaller kan ha ulike smi-, sammenføynings-, korrosjons- og gjenvinningsegenskaper. Overflatebelegg og forurensning endrer også hvordan en rest kan brukes og håndteres.

Når du mangler sikker materialidentitet, skal du ikke anta at et reststykke er egnet i en sikkerhetskritisk del eller til oppvarming. Sporbarhet er derfor både et kvalitetsverktøy og et miljøverktøy.

Kvalitetskriterier og vanlige feil

Kvalitetskriterier

Et godt avfallsforebyggende arbeid i smedfaget kan vurderes etter flere kriterier samtidig:

Kriterium	Tegn på god praksis
Funksjon	Delen oppfyller krav til styrke, passning, bevegelse og bruk
Mål og form	Kritiske mål ligger innenfor avtalte toleranser, og kunstneriske variasjoner er tilsiktede
Materialintegritet	Ingen uakseptable sprekker, overopphetingsskader eller feil materialkombinasjoner
Overflate	Overflaten passer formål og ønsket håndverksuttrykk uten unødvendig materialfjerning
Materialutnyttelse	Emner og kapp er planlagt, brukbare rester er identifisert, og kassasjon har forklaring
Energi og prosess	Antall oppvarminger og etterarbeidsoperasjoner er faglig begrunnet
HMS	Risikovurdering, opplæring, vernetiltak og arbeidsinstrukser er fulgt
Dokumentasjon	Materialvalg, avvik, reststrømmer og forbedringstiltak kan etterprøves

Vanlige feil og hvordan de forebygges

Vanlig feil	Konsekvens	Forebygging
Kappe hele serien før første del er kontrollert	Systematisk feilkapp og stor kassasjon	Lag og verifiser første del før serieproduksjon
«Ta litt ekstra for sikkerhets skyld» på alle emner	Skjult overforbruk, mer varme og mer sliping	Beregn nødvendig tillegg per operasjon og dokumenter erfaringstall
Umerkede restbiter	Materialet kan ikke brukes sikkert der identitet kreves	Merk rest med kvalitet, dimensjon og nødvendig sporbarhet med en gang
For høy eller for lang oppvarming	Mer oksidasjon, mulig materialskade og unødvendig energibruk	Følg materialspesifikk prosedyre og planlegg smirekkefølge
Slipe fram form som kunne vært smidd	Støv, verktøyslitasje, energibruk og materialtap	Smi nærmere sluttgeometri der kvaliteten tillater det
Blande rustfritt, ulegert og forurenset metall	Lavere gjenvinningsverdi og mulig feilbehandling	Bruk tydelig sortering ved kilden
Velge restmateriale uten å kjenne egenskapene	Risiko for svikt, dårlig sveisbarhet eller farlig oppvarming	Bruk identifisert materiale eller nedgrader resten til en oppgave der identiteten er tilstrekkelig
Måle bare kilogram skrap	Skjuler hvor avfallet oppsto	Registrer også årsak: kapp, glødeskall, feil, omarbeid, kjemi eller ren rest

Bærekraft, økonomi og forbedringsarbeid

Avfallsforebygging kobler miljø og økonomi. Når du unngår ett feilprodukt, sparer du ikke bare metallmassen. Du kan også spare oppvarming, strøm eller brensel, slipemidler, overflatebehandling, arbeidstid, transport og ny råvare. Derfor er det nyttig å registrere både masse, årsak og prosessledd.

Samtidig må du passe på falske besparelser. En ekstremt knapp emnelengde kan øke kassasjon. Et billig restmetall uten sporbarhet kan ødelegge et dyrt oppdrag. Å hoppe over nødvendig rengjøring eller korrosjonsvern kan forkorte levetiden. Bærekraftig smedarbeid handler om levetid, reparerbarhet, riktig materialkvalitet, effektiv produksjon og sikker håndtering i samme vurdering.

Et enkelt forbedringshjul

Trinn	Spørsmål	Eksempel
Kartlegg	Hvor oppstår den største eller dyreste reststrømmen?	Mange korte kapp av 12 mm firkantstål
Finn årsak	Er tapet knyttet til design, innkjøp, kappliste, maskin, metode eller ferdighet?	Standardstang kappes i tilfeldig rekkefølge
Prøv tiltak	Hva kan testes uten å svekke sikkerhet eller kvalitet?	Ny kappliste som grupperer emner etter lengde
Mål	Endres materialutnyttelse, kassasjon eller omarbeid?	Sammenlign kilo brukbar rest og skrap per parti
Standardiser	Bør tiltaket bli ny rutine?	Oppdater arbeidskort og lagerplassering

Autentisk verkstedcase: 24 like veggkroker

En liten smie skal lage 24 håndsmidde veggkroker til et restaurert interiør. Første utkast til arbeidsplan bruker lange emner med stort «sikkerhetstillegg». Fagarbeideren lager i stedet ett kontrollert prøveemne, måler faktisk forlengelse og nødvendig gripeende, oppdaterer kapplisten og bruker en stopp for serien. Restlengder over en bestemt brukbar størrelse merkes og legges i restlager.

Etter produksjonen registrerer gruppen innsatt masse, godkjent produktmasse, brukbar rest, glødeskall/prosessrest og kassasjon. De oppdager at den største forbedringen ikke er å samle skrap bedre, men å redusere emnelengden faglig forsvarlig og stoppe en målavvikende del tidlig. Neste parti bruker samme dokumenterte erfaringstall, men første del kontrolleres fortsatt fordi råmateriale, verktøy og operatør kan variere.

Tysk kildekontekst og norsk lokal sammenligning

Tysk kildekontekst: Kildesiden «Abfälle im Metallbaubetrieb vermeiden - Schmied» behandler avfallsforebygging i metallbedriften med smedfaglig vekt. Den omtaler blant annet reststykker, spon, slipestøv, glødeskall, sveiserester, væsker og emballasje, og legger vekt på avfallshierarki, materialutnyttelse, kapplan, restlager, smiemne, oppvarming, etterarbeid og sortering. Kildesiden bruker også den tyske yrkesfaglige betegnelsen «Metallbauer/in» og retningen «Metallgestaltung» som tysk opplæringskontekst.

Norsk lokal sammenligning: I Norge er dette kurset forankret faglig i Utdanningsdirektoratets Vg3 smedfaget, læreplankode SME03-02, med norsk arbeidsmiljø-, avfalls- og elsikkerhetsregelverk der slike krav omtales. Den tyske yrkesbetegnelsen eller opplæringsstrukturen er ikke automatisk likestilt med norsk fagbrev, norske kompetansekrav eller norske tillatelser. Sammenligningen brukes bare for å bevare og forklare kildetemaets yrkesfaglige perspektiv.

Faglig forankring i Norge

Utdanningsdirektoratet beskriver Vg3 smedfaget som arbeid med varm og kald bearbeiding av stål og andre metaller, håndverksmessig kvalitet, reparasjon og restaurering, spesialtilpassede produkter og bærekraftige valg. I læreplanen inngår kritisk vurdering av miljøvirkningene fra smedens produksjon, valg av materialer og brensel og håndtering av avfall etter gjeldende regelverk.

Arbeidsmiljøloven krever et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og forskriftene konkretiserer blant annet krav til opplæring, kjemikalier, arbeidsutstyr og helseoppfølging. For maskiner og utstyr som kan føre til ulykke eller skade, skal arbeidsgiver sørge for nødvendig kunnskap og dokumentasjon der regelverket krever det. Personlig verneutstyr skal velges på grunnlag av risiko og brukes når risikoen ikke er tilstrekkelig fjernet med andre tiltak.

Elektrisk arbeid har egne kvalifikasjons- og foretaksregler. DSB opplyser at foretak som tilbyr og utfører arbeid som omfattes av registreringsplikten, skal være registrert i Elvirksomhetsregisteret. Derfor er «reparer i stedet for å kaste» aldri en begrunnelse for at en smed uten elektrofaglig kompetanse skal åpne, endre eller reparere elektrisk utstyr eller anlegg uten at vilkårene for slikt arbeid er oppfylt.

Hovslagerfaget er et eget norsk yrkesfaglig løp med opplæring i blant annet hov, skoing, hestehelse, dyrevelferd, sikkerhet og kvalitet. At en smed kan forme metall, gir ikke automatisk kompetanse til å utføre hovpleie eller skoing.

Begrepsliste

Begrep	Forklaring i dette kurset
Avfallsforebygging	Tiltak som hindrer at avfall oppstår eller reduserer mengde og farlighet før avfallet er skapt
Materialutnyttelse	Forholdet mellom godkjent produktmasse og innsatt materialmasse, brukt som én av flere indikatorer
Reststykke	En gjenværende bit av kjent materiale som kan ha verdi for et senere oppdrag
Kappsvinn	Materialtap som oppstår ved kapping, inkludert feilkapp og snittfuge
Glødeskall	Oksidlag som dannes på varmt jern eller stål og kan løsne under smiing
Smiemne	Utgangsstykket som dimensjoneres for å bli formet til ønsket del
Bearbeidingsmonn	Materiale som bevisst beholdes for senere bearbeiding der prosessen krever det
Sporbarhet	Mulighet til å knytte materialet til nødvendig identitet, kvalitet, dokumentasjon eller parti
Ombruk	Videre bruk av et produkt, en komponent eller en egnet rest uten å gjøre materialet om til nytt råstoff
Materialgjenvinning	Bearbeiding av avfall til materiale som kan brukes som råstoff igjen
Farlig avfall	Avfall som oppfyller kriteriene i gjeldende regelverk og krever særskilt håndtering
Substitusjon	Å erstatte et farlig stoff eller en risikofylt løsning med et mindre farlig alternativ når det er mulig
Førstedelskontroll	Kontroll av første del eller emne før en hel serie produseres
Kildesortering	Å skille avfall eller reststrømmer der de oppstår, slik at de kan håndteres riktig

Refleksjon

Bruk spørsmålene sammen med et faktisk produkt eller en produksjonsplan fra smia.

1. Materialvalg: Hvilken del av dagens materialbruk er bestemt av funksjon, og hvilken del skyldes vane eller for stort sikkerhetstillegg?
2. Restlager: Hvilke reststykker i verkstedet har reell sporbarhet og planlagt bruksverdi, og hvilke er bare utsatt skrap?
3. Smierekkefølge: Hvor i prosessen oppstår ekstra varmeomganger, og skyldes de materialet, verktøyet, planleggingen eller ferdigheten?
4. Kvalitet: Hvilket kontrollpunkt kan oppdage en feil før mer energi og materiale brukes?
5. HMS: Finnes det et miljøtiltak som kan skape ny risiko dersom det gjennomføres uten risikovurdering?
6. Forbedring: Hvilket lite tiltak kan måles i neste produksjonsparti uten å endre produktkravet?

Interaktive oppgaver

Quiz: Test kunnskapen din

Hva er det første målet i avfallsforebygging? (Hindre at avfall oppstår) (!Sortere alt metall etter produksjonen) (!Kjøpe større avfallsbeholdere) (!Levere alt til energigjenvinning)

Hva viser materialutnyttelse i den enkle beregningen i kurset? (Forholdet mellom godkjent produktmasse og innsatt materialmasse) (!Forholdet mellom strømforbruk og arbeidstid) (!Andelen rustfritt stål i restlageret) (!Antallet emner som er kappet per time)

Hvorfor bør første del kontrolleres før en hel serie produseres? (For å oppdage systematiske feil før de gjentas) (!For å gjøre restlageret større) (!For å unngå å merke materialkvaliteten) (!For å kunne bruke høyere smitemperatur)

Hva er den beste beskrivelsen av et faglig nyttig reststykke? (En identifisert rest som har egnet kvalitet og sporbarhet) (!Enhver metallbit som ser ren ut) (!Alt metall som er for kort til dagens oppdrag) (!En blanding av spon og slipestøv)

Hva kan redusere unødvendig glødeskall og energibruk? (Planlagt oppvarming og færre unødvendige varmeomganger) (!Å holde alle emner i smia så lenge som mulig) (!Å bruke høyest mulig temperatur på alle stål) (!Å slipe bort alt oksid etter hver oppvarming)

Hva skal gjøres med ukjent eller kjemisk forurenset metall før oppvarming? (Materialet og risikoen skal avklares før arbeidet) (!Det skal alltid varmes for å se hvordan det reagerer) (!Det skal blandes med rent stål) (!Det skal brukes i sikkerhetskritiske deler)

Hva er riktig om elektrisk arbeid i en smedbedrift? (Elektrofaglige kvalifikasjons og foretaksregler må følges) (!Smedfagbrev gir automatisk rett til alt elektrisk arbeid) (!Reparasjon er alltid tillatt når den reduserer avfall) (!Elektriske maskiner kan endres uten dokumentasjon)

Hvorfor bør legeringer og forurensede metallstrømmer holdes adskilt? (Det bevarer materialverdi og støtter riktig håndtering) (!Det gjør alle reststykker egnet til smiing) (!Det fjerner behovet for risikovurdering) (!Det gjør farlig avfall ufarlig)

Hva er et godt kvalitetskriterium sammen med lavt materialtap? (At delen oppfyller funksjon og HMS krav) (!At delen er lettest mulig uansett bruk) (!At mest mulig overflate er slipt bort) (!At ingen reststykker blir registrert)

Hva skal veie tyngst når et miljøtiltak vurderes i verkstedet? (Sikker og faglig forsvarlig utførelse etter gjeldende krav) (!Lavest mulig avfallsmengde uansett risiko) (!Raskeste mulige produksjon) (!Bruk av historiske metoder uten tilpasning)

Memoryspill

Reststykke	Identifisert metallbit som kan ha planlagt bruksverdi
Glødeskall	Oksidlag som oppstår på varmt jern eller stål
Smiemne	Utgangsstykke som dimensjoneres for formingen
Sporbarhet	Mulighet til å dokumentere nødvendig materialidentitet
Substitusjon	Erstatning av en farlig løsning med en mindre farlig
Førstedelskontroll	Tidlig kontroll som hindrer at samme feil gjentas i hele serien

Dra og slipp

Finn riktig begrep.	Forklaring
Kapplan	Rekkefølge og mål for hvordan råmaterialet deles opp
Materialutnyttelse	Andel av innsatt masse som ender som godkjent produkt i den enkle indikatoren
Kildesortering	Skille reststrømmer der de oppstår
Ombruk	Videre bruk av egnet del eller rest uten omsmelting til nytt råstoff
Risikovurdering	Systematisk vurdering av farer, sannsynlighet, konsekvens og tiltak før arbeid

Kryssord

Reststykke	Hva kalles en identifisert metallbit som kan brukes i et senere oppdrag?
Glødeskall	Hva kalles oksidlaget som dannes på varmt jern eller stål?
Kildesortering	Hva kalles det å skille avfall der det oppstår?
Materialutnyttelse	Hva kalles forholdet mellom godkjent produktmasse og innsatt materialmasse?
Risikovurdering	Hva kalles den systematiske vurderingen av farer og nødvendige tiltak?
Avfallsforebygging	Hva kalles arbeidet med å hindre at avfall oppstår?

Utfyllingstekst

Fullfør teksten.

Avfallsarbeidet bør starte med før sortering og behandling blir nødvendig. Et smiemne skal dimensjoneres etter form, funksjon og nødvendig . En tidlig kan stoppe systematiske feil før en hel serie produseres. Ved oppvarming kan unødvendig tid og feil temperatur øke mengden . Brukbare rester trenger pålitelig for å beholde faglig verdi. Farlige kjemikalier skal vurderes med tanke på blant annet . Rene metallstrømmer bør holdes adskilt fra reststrømmer. Et miljøtiltak er bare godt når det også er for mennesker, kvalitet og regelverk.

Åpne oppgaver

Lett

1. Restkartlegging: Gå gjennom ett avgrenset arbeidsområde sammen med lærer eller faglig ansvarlig og fotografer eller skisser fem steder der metallrester oppstår. Merk hva som kan forebygges, ombrukes eller sorteres bedre, uten å berøre ukjent eller farlig avfall.
2. Kappliste: Lag en kappliste for ti like, enkle smiemner fra en kjent lagerlengde. Vis snittfuge, forventet rest og hvordan du vil kontrollere første emne før serien kappes.
3. Restlager: Utform et tydelig merkeskilt eller et digitalt registreringskort for reststykker med felter for materialkvalitet, dimensjon, lengde, dato og nødvendig sporbarhet.
4. Bildeanalyse: Lag en annotert skisse av en ryddig smieplass og marker hvor du vil plassere rent restmetall, varmt materiale, avfall og måleverktøy for å støtte både HMS og avfallsforebygging.

Standard

1. Materialregnskap: Vei eller bruk dokumenterte masser for ett ufarlig produksjonsparti og fordel innsatt materiale på godkjent produkt, brukbar rest, prosessrest og kassasjon. Beregn materialutnyttelse og forklar hva tallet ikke forteller.
2. Smierekkefølge: Velg en kjent smidd del og lag et prosesskart fra emne til ferdig del. Marker kontrollpunkter og forklar hvor en annen rekkefølge kan redusere oppvarming, glødeskall eller omarbeid uten å svekke kvaliteten.
3. Fagintervju: Intervju en smed, verkstedsleder eller avfallsansvarlig om tre vanlige reststrømmer. Sammenlign praksisen med virksomhetens avfallsrutine og foreslå ett målbart forbedringstiltak.
4. Reparasjonsvurdering: Undersøk en ufarlig, utskiftet smidd komponent og skriv en kort vurdering av om reparasjon, ombruk, materialgjenvinning eller utskifting ville være mest faglig forsvarlig. Ta med materialidentitet, funksjon, levetid og risiko.

Avansert

1. Forbedringsprosjekt: Planlegg og gjennomfør under kvalifisert veiledning et lite forbedringsforsøk på et eksisterende smiprodukt. Sammenlign før og etter for materialbruk, kassasjon, antall varmeomganger og kvalitetsavvik, og dokumenter at HMS-kravene er uendret eller forbedret.
2. Kunstsmiingsanalyse: Velg et kunstsmidd objekt og lag en profesjonell rapport om designendringer som kan øke reparerbarhet og materialutnyttelse uten å ødelegge estetisk uttrykk eller kulturhistorisk verdi.
3. Avfallsprosedyre: Lag et utkast til lokal prosedyre for separasjon og merking av rene metallrester, forurenset metall og mulig farlig avfall. Knytt hvert beslutningspunkt til virksomhetens faktiske mottaksløsning og relevante norske myndighetskilder.
4. Undervisningsvideo: Produser en kort video som forklarer hvordan avfall kan forebygges i arbeidsforberedelsen til en smidd del. Vis bare ufarlige planleggings- og måleoperasjoner med mindre kvalifisert veileder har godkjent demonstrasjonen, og legg inn teksting, risikomerknader og kildehenvisninger.

Vurdering av læring

1. Prosessforståelse: Analyser en konkret smidd del fra råmateriale til levering og begrunn hvor i prosessen de tre viktigste mulighetene for avfallsforebygging ligger.
2. Materialbeslutning: Du har to reststykker med lik dimensjon, men bare ett har dokumentert materialkvalitet. Begrunn hvordan du vil velge materiale til en funksjonskritisk del, og hva du gjør med det uidentifiserte stykket.
3. Kvalitet og miljø: Vurder et forslag om å redusere smiemnet med fem prosent. Beskriv hvilke målinger, prøver og kvalitetskriterier som må være på plass før endringen kan standardiseres.
4. HMS og forbedring: En kollega foreslår å varme gamle belagte skrapdeler for å «bruke opp alt». Identifiser risikoene, forklar hvorfor avfallsforebygging ikke rettferdiggjør metoden, og foreslå en tryggere materialstrategi.
5. Dataanalyse: Sammenlign to produksjonspartier med ulik materialutnyttelse, kassasjon og antall varmeomganger. Forklar hvilket parti som samlet sett er best, og hvilke ekstra data du trenger før du konkluderer.
6. Regelverksoverføring: Lag et beslutningsnotat for en smie som vil reparere elektrisk drevet verkstedutstyr for å forlenge levetiden. Skill mellom smedens mekaniske kompetanse, elektrisk arbeid som krever særskilt kompetanse, produsentinstruksjoner og virksomhetens ansvar.

Dokumentasjon av læring

Læring kan dokumenteres gjennom en kombinasjon av kunnskap, praktiske ferdigheter, produkter og overføring til nye situasjoner.

Type dokumentasjon	Eksempler
Kunnskap	Du kan forklare avfallsforebygging, materialutnyttelse, glødeskall, sporbarhet, avfallshierarki og hvorfor gjenvinning ikke er første tiltak.
Praktisk planlegging	Du kan lage kappliste, emneberegning, førstestykke-kontroll og restlagermerking for et konkret smioppdrag.
HMS-kompetanse	Du identifiserer når arbeidet skal stanses for manglende materialkunnskap, opplæring, risikovurdering eller kvalifisert veiledning.
Kvalitetsprodukt	Et smidd produkt eller prøveemne oppfyller avtalte mål, funksjon og overflatekrav med dokumentert materialbruk.
Databruk	Du kan registrere og tolke innsatt masse, godkjent produkt, brukbar rest, prosessrest og kassasjon uten å skjule tap i én totalsum.
Forbedringsarbeid	Du kan foreslå, teste og evaluere ett tiltak som reduserer avfall uten å svekke HMS, materialintegritet eller produktkrav.
Transfer	Du kan bruke samme tankegang på et nytt produkt, en reparasjon eller en kunstsmiingsoppgave og forklare hva som må tilpasses.
Kommunikasjon	Du kan presentere forbedringen med tydelige kilder, bilder eller diagrammer og skille dokumenterte fakta fra egne antakelser.

Åpne læringsressurser

Den engelske Wikipedia-artikkelen om smedfaget gir et åpent internasjonalt bakteppe for historie, verktøy og prosesser. Bruk den som støtte, ikke som erstatning for norsk læreplan, norsk regelverk eller lokale arbeidsinstrukser.

Wikimedia Commons har også åpne mediefiler om smiing, smedverktøy og metallgjenvinning. Kontroller alltid lisensen på den enkelte fil før du gjenbruker den utenfor MOOCwiki.

Åpent illustrasjonsmotiv av hammer og ambolt. Bruk det som symbol for faget, ikke som dokumentasjon av en bestemt arbeidsmetode.

Kilder og regelverkskontroll

Kilde	Bruk i kurset
Utdanningsdirektoratet – Vg3 smedfaget, kompetansemål og vurdering	Norsk faglig forankring for materialvalg, produksjon, HMS, miljøvirkning, kildesortering og avfallshåndtering
Utdanningsdirektoratet – bærekraftig utvikling i Vg3 smedfaget	Sammenheng mellom materialvalg, produksjonsmåter, miljøavtrykk, levetid, vedlikehold og reparasjon
Arbeidstilsynet – dokumentert, sertifisert og utstyrsspesifikk opplæring	Krav til opplæring og dokumentasjon ved risikofylt arbeidsutstyr
Arbeidstilsynet – kjemikalier	Kartlegging, risikovurdering, substitusjon og kontroll av kjemisk eksponering
Lovdata – avfallsforskriften kapittel 11	Klassifisering, levering og deklarering av farlig avfall
DSB – kvalifikasjoner, foretak og virksomhet	Avgrensning mellom smedfaglig arbeid og elektrisk arbeid som omfattes av elektrofaglige krav
Utdanningsdirektoratet – fagspesifikk støtte om hovslagerfaget	Lokal sammenligning som viser at hovslagerkompetanse er et eget yrkesfaglig område
MOOCwiki – Abfälle im Metallbaubetrieb vermeiden - Schmied	Tysk faglig kildetema som denne delen av serien bygger videre på

Relaterte læringsområder

Forebygge avfall i metallbedriften – smedfaget Avfallsforebygging Smedfaget Kunstsmiing Materialutnyttelse Materialvalg Kildesortering Helse, miljø og sikkerhet Bærekraftig utvikling

Kurset knytter sammen yrkesfaglig produksjon, materialteknologi, kunst og design, HMS, miljøledelse, økonomi og dokumentasjon. Det kan brukes i videregående yrkesopplæring, bedriftsopplæring og faglig videreutvikling når praktiske oppgaver tilpasses deltakerens kompetanse og virksomhetens sikkerhetsrammer.