Fastsette sveisesømmer og sveisestillinger – smedfaget

Innledning

Fastsette sveisesømmer og sveisestillinger – smedfaget er kurs 3 av 7 i læringsrekken Sveising og termisk skjæring. Kurset bygger videre på det tyske kildetemaet Schweißnähte und Schweißpositionen festlegen - Schmied, men innholdet er lokalisert til norsk smedfag, kunst- og brukssmiing og norske regler. Du lærer å avgjøre hvilken sveisesøm, fugeutforming, sveisestilling og arbeidsrekkefølge som er hensiktsmessig når en smidd eller formet metalldel skal sammenføyes.

Kurset handler ikke bare om å «legge en sveis». I smedfaget må du se sveising i sammenheng med form, funksjon, materialtykkelse, overflate, smidde detaljer, synlighet, deformasjon, senere sliping eller patinering, reparerbarhet og bevaring av historisk materiale. Målet er at du skal kunne begrunne valgene dine før arbeidet starter og kontrollere resultatet etterpå.

Jurisdiksjon: Norge. Norske lover, forskrifter, læreplaner, virksomhetens HMS-system, arbeidsinstrukser, arbeidstillatelser, risikovurderinger og sveiseprosedyrer gjelder foran kursmaterialet. Farlig arbeid skal bare utføres under kvalifisert veiledning og med nødvendig opplæring, utstyr og tillatelser.

Åpen lisens: Selve kursteksten er utformet for å kunne publiseres som CC BY-SA 4.0. Eksterne bilder og videoer beholder sine egne lisens- og bruksvilkår; Wikimedia Commons-mediene nedenfor er valgt fordi de har åpne eller frie lisenser på de verifiserte filsidenes lisensfelt.

Bildetekst: Smeden kombinerer formgivning, varme, verktøybruk og sammenføyning. Ved moderne kunst- og brukssmiing må sveisefugen ofte planlegges slik at den både bærer last og passer visuelt inn i det smidde uttrykket. Tekstalternativ: En smed arbeider ved ambolt i et tradisjonelt verksted.

Kursmetadata

Felt	Innhold
Kursrekke	Sveising og termisk skjæring
Plassering	Kurs 3 av 7
Faglig kildetema	Schweißnähte und Schweißpositionen festlegen - Schmied
Norsk fagkontekst	Smedfaget, kunstsmiing, reparasjon og restaureringsnært metallarbeid
Jurisdiksjon for regelverk	Norge
Målgruppe	Lærlinger, elever og voksne deltakere i yrkesfaglig opplæring samt studenter som trenger en praktisk innføring i planlegging av sveisesømmer i smedfaglig sammenheng

Norsk yrkesfaglig forankring

Den gjeldende læreplanen for Vg3 smedfaget hos Utdanningsdirektoratet legger blant annet vekt på at du skal kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere arbeid, bruke skisser og tekniske tegninger, velge stål og metaller, dimensjonere materiale etter form og funksjon og vurdere og velge sammenføyningsmetoder. Læreplanen omfatter både essesveising og ulike moderne sveisemetoder for sammenføyning av metall. Den understreker også HMS, vedlikehold av utstyr, arbeidsstillinger, miljøpåvirkning og historiske og restaureringsrelaterte problemstillinger.

Det separate norske Sveisefaget har mer spesialiserte kompetansemål om blant annet sveiseprosedyrer, WPS, sveisestillinger, varmeinnføring, kvalitetskrav og gyldighet av sertifikater. Det betyr at kunnskap fra sveisefaget er nyttig som faglig referanse, men et svennebrev i smedfaget skal ikke omtales som om det automatisk er et sveisesertifikat. Hvilke kvalifikasjoner som kreves for en konkret jobb, avgjøres av gjeldende regelverk, standarder, kontraktskrav og virksomhetens prosedyrer.

I Vg3 smedfaget avsluttes opplæringen med svenneprøve etter Utdanningsdirektoratets vurderingsordning. Dette er en norsk yrkesfaglig sluttvurdering, ikke en generell internasjonal sertifisering for alle sveiseprosesser og produktstandarder.

Tysk kildetema og norsk sammenligning

Det tyske kildetemaet hører hjemme i den tyske håndverksutdanningen til Metallbauer/in, blant annet fagretningen Metallgestaltung. Den tyske opplæringsordningen beskriver valg av sømtype med hensyn til materiale og arbeidsstykke, valg av sveisemetode og tilsettmateriale, innstilling av utstyr, klargjøring av skjøter, sveising i ulike posisjoner og kontroll av sveiser. Bundesagentur für Arbeit beskriver Metallbauer/in – Metallgestaltung som et 3,5-årig tysk dualt håndverksfag med arbeid innen blant annet ornamentalt metallarbeid, enkeltproduksjon, smiing, varmebehandling, sammenføyning, reparasjon og restaurering.

Lokal sammenligning – Norge: I Norge er Smedfaget og Sveisefaget egne fag med egne læreplaner og vurderingsordninger. Den tyske Gesellenprüfung og den norske svenneprøven tilhører forskjellige nasjonale systemer. De skal ikke behandles som automatisk likeverdige. Anerkjennelse av utenlandske kvalifikasjoner må vurderes etter de ordningene og kravene som gjelder i Norge for det aktuelle formålet.

Den tyske kildetradisjonen kan også omtale oppgaver som arbeid med bly eller hesteskoning i sin egen historiske og faglige sammenheng. Slike oppgaver blir ikke overført til dette norske kurset som ordinære elevøvelser. Bly, andre farlige kjemikalier og hovpleie krever relevant kompetanse, risikovurdering og de tillatelsene eller særskilte rutinene som gjelder for arbeidet.

Læringsmål

Etter kurset skal du kunne:

analysere en sveisefuge: skille mellom skjøttype, sømtype og fugeutforming og forklare hvorfor de ikke er det samme.
velge sømtype: begrunne valg av for eksempel kilsveis eller stumpsveis ut fra form, last, materialtykkelse, tilgjengelighet og ønsket uttrykk.
fastsette sveisestilling: tolke vanlige posisjonsbetegnelser som PA, PB, PC, PD, PE, PF og PG i sammenheng med ISO 6947 og aktuell prosedyre.
lese sveisesymboler: hente nødvendig informasjon fra tegning og kontrollere hvilken symbolstandard og utgave prosjektet bruker.
planlegge rekkefølge: redusere risiko for deformasjon, innspenning og unødvendig etterarbeid.
vurdere kvalitet: kontrollere geometri, synlige uregelmessigheter, funksjon og samsvar med tegning eller arbeidsinstruks.
planlegge HMS: identifisere røyk, stråling, brann, elektrisk fare, varme, gass, belegg og ergonomiske belastninger før demonstrasjon eller praktisk arbeid.
koble sveising til smedfaget: velge løsninger som ivaretar smidde former, reparerbarhet, materialbevaring, overflate og estetikk.

Forkunnskaper

Du bør kjenne grunnleggende verksted-HMS, ha innføring i materialegenskaper for vanlige ståltyper, kunne lese en enkel arbeidstegning og forstå forskjellen mellom smiing, skjæring, sliping og sammenføyning. Praktisk sveising forutsetter opplæring i den aktuelle prosessen og arbeid under kvalifisert veiledning. Kurset erstatter ikke sertifisering, virksomhetsspesifikk opplæring, arbeidstillatelse eller prosedyrekvalifisering.

Sikkerhet før demonstrasjon

Før du ser eller gjennomfører en demonstrasjon, skal risikoen være vurdert. Ved varmt arbeid krever norske regler at arbeidsgiver vurderer risiko blant annet fra materialer, tilsettmaterialer, overflatebelegg, gasser, brann- og eksplosjonsfare. Arbeidstilsynet understreker at sveiserøyk og fine partikler kan gi alvorlige helseeffekter, og at eksponeringen skal reduseres med egnede tekniske og organisatoriske tiltak og nødvendig åndedrettsvern.

Risiko	Hva du avklarer før arbeid	Typiske beskyttelsestiltak
Sveiserøyk og gasser	Grunnmateriale, belegg, tilsettmateriale, rengjøringsmiddel, ventilasjon og arbeidssted	Punktavsug eller annen effektiv ventilasjon, ren prosess, nødvendig åndedrettsvern og eksponeringskontroll
UV- og IR-stråling	Prosess, skjerming og personer i nærheten	Godkjent sveisehjelm med riktig filter, heldekkende klær, hansker og skjermer rundt arbeidsplassen
Brann og eksplosjon	Brennbart materiale, hulrom, støv, gassflasker og arbeidstillatelse	Fjern eller skjerm brennbart materiale, sikre flasker, ha slokkemiddel og følg varmtarbeidsrutinen
Elektrisk fare	Tilstand på kabler, jordforbindelse, fukt og hvem som får reparere utstyret	Visuell brukerkontroll etter instruks; reparasjon eller endring av elektrisk utstyr og installasjoner utføres bare når kvalifikasjonskravene er oppfylt
Varme, sprut og skarpe kanter	Arbeidsstilling, varmt gods, avkjølingsområde og håndtering	Varmebestandige hansker og klær, vernesko, tang, avsperring og tydelig merking av varmt materiale
Kjemikalier og belegg	Sikkerhetsdatablad, stoffkartotek, overflatebelegg og mulig farlig spalting ved varme	Fjern farlige belegg med godkjent metode, bruk substitusjon når mulig og følg sikkerhetsdatablad og lokal risikovurdering
Bly	Om materialet kan inneholde bly eller blyforbindelser og om eksponering kan oppstå	Unngå oppvarming og støvdannelse når det finnes sikrere alternativer; følg særskilte krav til eksponeringskontroll og helseoppfølging
Ergonomi	Tilgjengelighet, sveisestilling, vekt, fiksering og sikt	Roter eller rigg arbeidsstykket til en tryggere posisjon når konstruksjon og prosedyre tillater det

Arbeidstilsynet beskriver at frisklufttilført åndedrettsvern ofte kan være nødvendig ved sveising i tillegg til avsug. Valg av verneutstyr skal bygge på risikovurderingen; personlig verneutstyr erstatter ikke gode tekniske tiltak.

Norske forskrifter forbyr varmt arbeid der det finnes damp av klorerte løsemidler. Gamle malingssystemer, galvanisering, metallbelegg og ukjente overflater må derfor identifiseres og håndteres før varme tilføres. Farlige kjemikalier skal ha sikkerhetsdatablad og inngå i virksomhetens stoffkartotek når regelverket krever det.

Bildetekst: En oksygass-stasjon illustrerer hvorfor flasker, slanger, ventiler, tilbakeslagssikring og brennbart materiale må inngå i risikovurderingen før varmt arbeid. Tekstalternativ: Sveise- og skjæreutstyr med gassflasker, regulatorer, slanger og brenner.

Avgrensning for dette kurset: Du skal ikke åpne, reparere eller bygge om elektriske installasjoner eller sveiseutstyr uten at relevante kvalifikasjonskrav er oppfylt. Blyarbeid og annet kjemikaliearbeid krever særskilt kompetanse og gjeldende kontrolltiltak. Hovpleie og hesteskoning er ikke en sveiseøvelse i dette kurset og utføres bare av personer med relevant fagkompetanse og eventuelle påkrevde tillatelser. Slike avgrensninger gjelder selv om et historisk eller utenlandsk kildedokument omtaler metodene.

Videoanmerkning: Black Bear Forge viser grunnprinsipper for essesveising på engelsk. Se videoen som faglig illustrasjon, ikke som arbeidsinstruks. Essesveising innebærer svært varmt metall, gnister og risiko ved håndtering; praktisk forsøk krever kvalifisert veiledning, egnet esse, verneutstyr og lokale HMS-rutiner.

Grunnbegreper

Skjøt, fuge og søm

En skjøt beskriver hvordan to eller flere deler møtes, for eksempel som stumpskjøt, T-skjøt, overlappskjøt eller hjørneskjøt. En fuge er den geometrien som klargjøres ved sammenføyningsstedet, for eksempel I-fuge eller V-fuge. En sveis eller sveisesøm er det størknede sveisemetallet og den sammenføyningen som blir resultatet. Når du fastsetter en løsning, må du derfor begynne med konstruksjonen og fugegeometrien før du tenker på selve strengen.

Bildetekst: Tverrsnitt av en stumpsveis. Illustrasjonen gjør det lettere å skille grunnmateriale, sveisemetall og overgangssoner. Tekstalternativ: Skjematisk tverrsnitt gjennom to plater som er stumpsveiset.

Kilsveis

En kilsveis brukes ofte der arbeidsstykker møtes i vinkel, for eksempel i en T-skjøt, hjørneskjøt eller overlapp. I en smidd rekkverksdetalj kan kilsveisen være teknisk tilstrekkelig, men samtidig måtte plasseres eller etterarbeides slik at den ikke bryter den ønskede håndverksformen. Sveisens dimensjon skal komme fra tegning, beregning, standard eller annen godkjent arbeidsinstruks, ikke fra gjetning.

Bildetekst: Deler av en kilsveis. Begreper som rot, tå og sveiseflate hjelper deg å beskrive både geometri og synlige avvik. Tekstalternativ: Skjematisk kilsveis i en vinkel med markerte geometriske deler.

Bildetekst: Geometriske trekk ved en kilsveis. Bruk bildet til å diskutere hva som skjer hvis sveisens profil blir for konveks, konkav eller ujevnt fordelt. Tekstalternativ: Diagram av en kilsveis med geometriske mål og profiler.

Stumpsveis og fugeutforming

En stumpsveis forbinder deler som i hovedsak ligger i samme plan eller akse. Valg mellom I-, V-, X- eller andre fugeformer avhenger blant annet av materialtykkelse, tilgang fra én eller begge sider, ønsket innbrenning, prosess, varmeinnføring og krav til etterarbeid. I kunstsmiing kan en stumpsveis være nyttig der en sammenføyning senere skal formes, slipes eller integreres i en organisk smidd linje.

Rotåpning, rotkant og fugevinkel påvirker hvor lett det er å få ønsket sammensmelting. Verdiene bestemmes av godkjent tegning, prosedyre eller prøve, ikke av en generell universell regel.

Varmepåvirket sone

Den varmepåvirkede sonen, ofte forkortet HAZ etter det engelske uttrykket heat-affected zone, er grunnmateriale som ikke har smeltet, men som har fått endret struktur og egenskaper på grunn av sveisevarmen. For smidde komponenter er dette viktig fordi tidligere smiing eller varmebehandling kan ha etablert egenskaper som påvirkes av ny oppvarming. Ved ukjent eller kritisk ståltype må materialet identifiseres og riktig prosedyre avklares før sveising.

Fastsette sveisesømmen

En faglig beslutning kan bygges opp i denne rekkefølgen:

Funksjon: Hva skal sammenføyningen tåle, og er den bærende, dekorativ, reparativ eller en kombinasjon?
Materiale: Hvilken materialtype og materialtilstand har delene, og er de kompatible med valgt prosess og tilsettmateriale?
Geometri: Hvordan møtes delene, hvilken godstykkelse har de, og hvilken fuge kan faktisk forberedes?
Tilgjengelighet: Kommer du til med brenner eller elektrode, og kan arbeidsstykket roteres eller rigges?
Kvalitetskrav: Hvilke mål, toleranser, overflatekrav, kontrollkrav og dokumentasjonskrav gjelder?
Estetikk: Skal sømmen være synlig som et bevisst uttrykk, skjules, slipes eller smies inn i formen?
Arbeidsrekkefølge: Hvordan minimerer du forvrengning, innspenning, overoppheting og unødvendig sliping?

Sveisesymboler på tegning

ISO 2553 beskriver symbolsk framstilling av sveiste skjøter på tekniske tegninger. Ved prosjektarbeid må du alltid kontrollere hvilken standard, hvilken utgave og hvilket symbolspråk tegningen faktisk følger. ISO 2553:2019 er en publisert utgave, og ISO opplyser samtidig at standarden er under revisjon. Det gjør det ekstra viktig å kontrollere prosjektgrunnlaget fremfor å anta at alle tegninger bruker samme utgave.

Bildetekst: Eksempel på målsetting og symbolbruk for en sveis. Diagrammet kan brukes til å øve på å skille referanselinje, symbol og dimensjonsangivelse. Tekstalternativ: Teknisk diagram med en sveiset skjøt og sveisesymbol på referanselinje.

Videoanmerkning: Videoen forklarer kilsveissymboler på engelsk og bruker amerikansk AWS-terminologi. Bruk den som sammenligningsmateriale. I et norsk prosjekt skal du følge den symbolstandarden, tegningen og prosedyren som faktisk er spesifisert.

Autentisk eksempel: smidd rekkverksfelt

Du skal feste en smidd vertikal stav til en flat ramme. Før du velger kilsveis, vurderer du om forbindelsen er bærende, hvilken side som er synlig, om det er plass til sveising rundt hele eller deler av staven, og om varme kan trekke rammen ut av plan. En praktisk løsning kan være å fikse flere staver, måle diagonaler, sveise i en balansert rekkefølge og kontrollere retthet mellom etappene. Dimensjoner og sømlengder skal komme fra konstruksjonsgrunnlaget.

Autentisk eksempel: reparasjon av et gammelt hengsel

Et håndsmidd hengsel kan ha ukjent stålkvalitet, korrosjon, tidligere reparasjoner og stor kulturhistorisk verdi. Før sveising vurderer du om sammenføyning i det hele tatt er riktig inngrep. En reversibel mekanisk løsning eller lokal utskifting kan være bedre. Hvis sveising er godkjent, dokumenterer du tilstand og inngrep, prøver å bevare originalt materiale og begrenser varme og sliping. Ved vernede eller antikvariske objekter skal ansvarlig faginstans og prosjektkrav styre tiltaket.

Autentisk eksempel: liten metallskulptur

I en skulptur kan en synlig søm være ønsket som visuell rytme. Da er «perfekt» ikke nødvendigvis lik helt usynlig. Likevel må du skille estetisk valg fra feil: manglende sammensmelting, uakseptabel porøsitet eller utilstrekkelig bæreevne blir ikke riktig bare fordi overflaten ser håndlaget ut. Funksjonskrav og sikkerhet kommer først.

Bildetekst: En kilsveis kan trekke delene ut av ønsket vinkel under avkjøling. Fiksering, sveisesekvens og varmebalanse må derfor planlegges. Tekstalternativ: Diagram som viser vinkelendring i en sveiset forbindelse på grunn av krymping.

Fastsette sveisestilling

Sveisestillingen beskriver hvordan skjøten og sveisens retning ligger i rommet mens du sveiser. ISO 6947:2019 definerer sveisestillinger for prøve- og produksjonssveising, og ISO opplyser at utgaven ble gjennomgått og bekreftet i 2024. Posisjonskoden skal alltid tolkes sammen med aktuell skjøttype, prosess og prosjektprosedyre.

Bildetekst: Oversikt over vanlige sveisestillinger med internasjonale koder. Selve bokstavkodene er nyttige på tvers av språk, mens lokal tekst og prosedyre må kontrolleres. Tekstalternativ: Skjematisk tegning av flere sveiseorienteringer merket PA til PG.

Kode	Typisk orientering	Praktisk betydning
PA	Flat eller underhånd	Smeltebadet er lett å støtte med tyngdekraften; ofte gunstig når arbeidsstykket kan roteres sikkert
PB	Horisontal kilsveis	Vanlig ved T-skjøter og rammer der én flate er omtrent horisontal og den andre vertikal
PC	Horisontal stumpsveis på vertikal flate	Krever god kontroll av badet fordi det kan sige mot nedre fugekant
PD	Overliggende kilsveis	Øker krav til kontroll, ergonomi og vern mot sprut og varmt metall
PE	Overliggende stumpsveis	Arbeid over hodet gir særlig krevende kontroll og belastning og bør unngås ved rigging hvis prosjektet tillater det
PF	Vertikal stigende	Sveiseretningen går oppover; teknikk og varmebalanse må følge prosedyren
PG	Vertikal fallende	Sveiseretningen går nedover; egnethet avhenger sterkt av prosess, materiale og prosedyre

Det er faglig bedre å rigge for en gunstig og sikker posisjon enn å velge en vanskelig posisjon bare for å demonstrere ferdighet. I smedfaget er deler ofte enkeltstykker som kan plasseres i jigg, skruestikke, sveisebord eller roterende fixtur. Men en stor port, et montert rekkverk eller en reparasjon på stedet kan tvinge fram andre posisjoner. Da må både sveiseprosedyre, tilkomst, fallsikring, brannvern og ergonomi vurderes.

Videoanmerkning: Engelskspråklig visuell innføring i sveisestillinger. Bruk den til å kjenne igjen orienteringer, men la ISO-koder, lokal prosedyre og instruktør avgjøre hvordan posisjonen benevnes og utføres i ditt prosjekt.

Videoanmerkning: Demonstrasjon av MIG-sveising i flere stillinger. Videoen er et visuelt supplement og ikke en erstatning for opplæring, WPS, parameterkontroll eller kvalifisert veiledning.

Verktøy, materialer og arbeidsdokumenter

Typisk utstyr i planlegging og kontroll omfatter sveisebord, vinkler, rettholt, skyvelære, stållinjal, målebånd, merkepenn, sveisemål, tvinger, jigger og egnet personlig verneutstyr. Selve prosessutstyret kan for eksempel være MMA-, MIG/MAG- eller TIG-utstyr, men valget må være forenlig med materialet, arbeidsstedet, prosedyren og kvalifikasjonene som kreves.

I smedfaget møter du ofte ulegerte og lavlegerte stål, men også rustfrie materialer, kobberlegeringer eller kombinasjoner i kunst- og restaureringsarbeid. Materialnavn alene er ikke nok; du må vite om den konkrete materialtilstanden og overflaten er egnet for sveising og hvilket tilsettmateriale som er spesifisert.

Arbeidsdokumenter kan være skisse, måltegning, detaljtegning, sveisesymbol, materialliste, arbeidsordre, risikovurdering, sikker jobb-analyse, arbeidstillatelse, WPS eller annen intern prosedyre. Hvis dokumentene motsier hverandre, stopper du og avklarer før arbeidet fortsetter.

Bildetekst: Prinsippskisse for buesveising. Strømkilde, elektrode, lysbue, smeltebad og grunnmateriale danner et system; endringer ett sted påvirker resten. Tekstalternativ: Skjematisk elektrisk krets for buesveising med elektrode og arbeidsstykke.

Kvalitetskriterier

Kvalitet vurderes mot kravene som faktisk gjelder for produktet. I en enkel, ikke-bærende smedfagsøvelse kan kriteriene være korrekt plassering, jevn geometri, tilfredsstillende sammensmelting, kontrollert deformasjon og ryddig overflate. I konstruksjoner med større konsekvens kan standarder, prosedyrekvalifikasjoner, sertifisert personell, sporbarhet og dokumentert kontroll være nødvendig.

Du kan bruke disse spørsmålene ved egenkontroll:

Tegningskontroll: Ligger sømmen der tegningen eller arbeidsinstruksen viser?
Geometrikontroll: Har delen beholdt mål, vinkel og retthet innenfor toleransen?
Visuell kontroll: Finnes det synlige tegn på sprekker, porer, underkutting, ujevn profil eller manglende sammensmelting?
Funksjonskontroll: Kan delen belastes, beveges, monteres eller viderebearbeides slik den skal?
Overflatekontroll: Er sliping, børsting eller annen etterbehandling utført uten å svekke nødvendig tverrsnitt eller skade originalt materiale?
Dokumentasjon: Er avvik, målinger, materialdata og prosessvalg registrert slik arbeidsplassen krever?

Vanlige feil og hvordan de forebygges

Vanlig feil	Typisk årsak	Forebygging
Feil sømtype	Valg gjort etter vane uten å analysere skjøten	Start med funksjon, geometri, tegning og tilkomst
For stor sveis	«Mer er sterkere»-tenkning	Følg dimensjon på tegning eller beregning; unngå unødvendig varme og materiale
Forvrengning	Ubalansert varme, lang sammenhengende sveising eller svak fiksering	Planlegg fiksering, sekvens og mellomkontroll
Dårlig tilkomst	Sveisestilling vurdert for sent	Modellér eller prøv oppstilling før endelig fiksering
Skjult overflatefare	Maling, sink eller annet belegg ikke identifisert	Identifiser materialer og belegg, bruk sikkerhetsdatablad og lokal HMS-prosedyre
Overdreven sliping	Forsøk på å skjule feil eller oppnå «ren» estetikk	Planlegg sømmen bedre og behold nødvendig tverrsnitt og historisk materiale
Feil symboltolkning	Tegningsstandard eller referansesystem antatt uten kontroll	Kontroller standard, utgave, referanselinje og alle tilleggssymboler

Bærekraft og ressursbruk

God planlegging er et bærekraftstiltak. Riktig sømtype og størrelse reduserer forbruk av energi, tilsettmateriale og slipemidler. En god arbeidsrekkefølge reduserer omarbeid og kassasjon. Reparasjon kan forlenge levetiden til et smidd produkt, men bare når inngrepet er teknisk og kulturhistorisk forsvarlig. Materialer sorteres og gjenvinnes etter virksomhetens rutiner, og farlig avfall som kjemikalier, forurensede slipeprodukter eller blyholdig avfall håndteres separat etter gjeldende regler.

I kunst- og restaureringsarbeid er minst mulig inngrep ofte en viktig ressurs- og bevaringsstrategi. En reparasjon som lar mer originalt materiale bli stående kan være bedre enn full utskifting, selv om den krever mer planlegging.

Historiske metoder – kritisk og sikker bruk

Historisk eller tradisjonell praksis	Faglig verdi	Kritisk vurdering og sikrere alternativ
Essesveising	Sentral smedteknikk for å sammenføye oppvarmet stål ved smiing	Lær prinsippet med kvalifisert veiledning, kontrollert esse og HMS; bruk moderne sveising eller mekanisk sammenføyning der det gir bedre kontroll og er forenlig med produktet
Bly som festemateriale	Forekommer historisk i metall- og bygningsarbeid	Bly er helsefarlig; unngå varme og støv, velg blyfrie løsninger når mulig og bruk bare bly når faglig begrunnet og alle gjeldende kontrollkrav er oppfylt
Oppvarming av gammel maling	Kan ha vært gjort uten moderne kunnskap om spaltningsprodukter og metallpigmenter	Ikke varm ukjent belegg; identifiser overflaten og bruk en dokumentert sikker fjernings- eller bevaringsmetode
Aggressiv sliping av reparasjoner	Kan skjule en moderne skjøt visuelt	Bevar materialtykkelse og historiske spor; velg kontrollert etterarbeid og dokumenter inngrepet
Hesteskoning i utenlandsk historisk fagkontekst	Viser bredden i enkelte smedtradisjoner	Hovpleie er ikke en øvelse i dette sveisekurset; slikt arbeid krever egen relevant kompetanse og gjeldende tillatelser eller krav

Ordliste

Begrep	Forklaring
Skjøt	Måten to eller flere deler er plassert i forhold til hverandre ved sammenføyning
Fuge	Geometrien som klargjøres mellom delene før sveising
Sveisesøm	Den ferdige sammenføyningen av sveisemetall og påvirket grunnmateriale langs skjøten
Kilsveis	Sveis med omtrent trekantet tverrsnitt i blant annet T-, hjørne- og overlappskjøter
Stumpsveis	Sveis som forbinder deler som møtes kant mot kant i omtrent samme plan eller akse
Rotåpning	Avstand mellom delene ved roten av en fuge før sveising
Sveisestilling	Skjøtens og sveisens romlige orientering under sveising
Fiksering	Midlertidig eller permanent innspenning som holder deler i riktig posisjon
WPS	Welding Procedure Specification, en spesifisert sveiseprosedyre med betingelser og parametere for arbeidet
HAZ	Heat-affected zone, varmepåvirket sone i grunnmaterialet
Forvrengning	Uønsket formendring som kan oppstå på grunn av ujevn oppvarming og krymping
Sveiserøyk	Luftbårne partikler og gasser som kan dannes under sveising og som må inngå i risikovurderingen

Refleksjon

Tenk på en smidd gjenstand du kjenner, for eksempel et rekkverk, et hengsel, et smijernsbeslag eller en liten skulptur. Hvor ville en sveis være teknisk hensiktsmessig, og hvor ville en tradisjonell smidd, klinket eller skrudd forbindelse gi bedre funksjon eller uttrykk? Hvilke deler av beslutningen er estetiske, hvilke er konstruktive, og hvilke styres av HMS eller dokumenterte krav?

Kilder og faglig kontroll

Følgende kilder ble kontrollert for dette kurset 8. september 2026:

Utdanningsdirektoratet: Vg3 smedfaget, kompetansemål og vurdering: https://www.udir.no/lk20/sme03-02/kompetansemaal-og-vurdering/kv632
Utdanningsdirektoratet: Vg3 smedfaget, vurderingsordning: https://www.udir.no/lk20/sme03-02/vurderingsordning
Utdanningsdirektoratet: Vg3 sveisefaget, kompetansemål og vurdering: https://www.udir.no/lk20/sve03-02/kompetansemaal-og-vurdering/kv710
Arbeidstilsynet: Varmt arbeid: https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/varmt-arbeid/
Arbeidstilsynet: Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek: https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/
Lovdata: Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel om varmt arbeid: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/kap5
Lovdata: Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr: https://lovdata.no/nav/forskrift/2013-06-19-739
Lovdata: Forskrift om utførelse av arbeid, regler om bly og helseundersøkelse: https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1357/kap3
ISO 6947: Welding and allied processes — Welding positions: https://www.iso.org/standard/72741.html
ISO 2553: Welding and allied processes — Symbolic representation on drawings — Welded joints: https://www.iso.org/standard/72740.html
Metallbauer: Tysk Ausbildungsordnung, Bundesrecht: https://www.gesetze-im-internet.de/metallbausbv_2008/anlage.html
Bundesagentur für Arbeit: BERUFENET, Metallbauer/in – Metallgestaltung: https://web.arbeitsagentur.de/berufenet/

Kildeprinsipp: Kurset oppsummerer kilder for læring, men offisiell oppdatert lovtekst, standard som er avtalt i prosjektet, produsentinstruks, arbeidsplassens risikovurdering og godkjent sveiseprosedyre har forrang.

Interaktive oppgaver

Quiz: Test kunnskapen din

Hva bør du fastsette før du bestemmer nøyaktig sveiseteknikk i en smidd sammenføyning? (Funksjon og skjøtgeometri) (!Fargen på sveisehjelmen) (!Lengden på arbeidsdagen) (!Verkstedets postnummer)

Hvilken sømtype er vanlig i en T-skjøt? (Kilsveis) (!Stumpsveis) (!Lodding) (!Klinking)

Hva beskriver en sveisestilling? (Skjøtens orientering under sveising) (!Stålets handelsnavn) (!Sveisehjelmens filterfarge) (!Slipemaskinens diameter)

Hva er en viktig fordel med å rotere et arbeidsstykke til en gunstig stilling når dette er tillatt? (Bedre kontroll og ergonomi) (!Større materialforbruk) (!Mer sveiserøyk) (!Mindre behov for tegning)

Hva skal styre dimensjonen på en kritisk sveisesøm? (Tegning eller godkjent kravgrunnlag) (!Personlig vane) (!Tilfeldig valg) (!Utseende alene)

Hva er riktig når en gammel metalldel har ukjent maling eller belegg? (Identifiser belegget før oppvarming) (!Varm det raskt bort) (!Sveise direkte gjennom belegget) (!Ignorer belegget ved kort arbeid)

Hva er HAZ? (Varmepåvirket sone) (!Horisontal arbeidszone) (!Helautomatisk zinklag) (!Hovedakse zero)

Hva er hovedårsaken til å planlegge sveisesekvensen? (Kontrollere varme og forvrengning) (!Øke støynivået) (!Skjule alle mål) (!Unngå dokumentasjon)

Hva gjelder for tysk Gesellenprüfung og norsk svenneprøve? (De tilhører ulike nasjonale systemer) (!De er automatisk identiske) (!De er begge sveisesertifikater) (!De erstatter alle arbeidstillatelser)

Hva skal du gjøre hvis tegning og arbeidsinstruks motsier hverandre? (Stopp og avklar kravet) (!Velg den raskeste løsningen) (!Følg bare egen erfaring) (!Sveise først og spør etterpå)

Memoryspill

Kilsveis	Søm som ofte brukes i T-skjøt og hjørneskjøt
Stumpsveis	Søm mellom deler som møtes kant mot kant
Rotåpning	Avstand mellom fugekantene ved roten før sveising
Fiksering	Innspenning som holder arbeidsstykkene i ønsket posisjon
Forvrengning	Formendring fra ujevn oppvarming og krymping
Sveiserøyk	Luftbårne forurensninger som krever risikovurdering og kontroll

Dra og slipp

Match the correct terms.	Tema
Flat eller underhånd	PA
Horisontal kilsveis	PB
Horisontal stumpsveis på vertikal flate	PC
Vertikal stigende	PF
Vertikal fallende	PG

Kryssord

Kilsveis	Hvilken søm brukes ofte der to deler møtes i omtrent rett vinkel?
Stumpsveis	Hvilken søm forbinder ofte to deler kant mot kant?
Rotåpning	Hva kalles avstanden mellom fugekantene ved roten før sveising?
Forvrengning	Hva kalles uønsket formendring som kan skyldes sveisekrymping?
Sveiserøyk	Hva kalles luftbårne partikler og gasser som dannes ved mange sveiseprosesser?
Fiksering	Hva kalles det å holde delene sikkert i riktig posisjon før og under sammenføyning?

LearningApps

Luketekst

Åpne oppgaver

Lett

Sømkart: Finn fem sveiste sammenføyninger i bilder av porter, beslag eller skulpturer og lag et bildekart der du markerer sannsynlig skjøttype, sømtype og synlighet uten å utføre varmt arbeid.
Papirmodell av sveisestillinger: Lag små modeller av en T-skjøt i papp og fotografer hvordan den ser ut i PA-, PB-, PD- og PF-orientering; forklar hvilken oppstilling som ville gitt best ergonomi.
Sveisesymboljakt: Finn tre sveisesymboler i en godkjent lærebok eller prosjekttegning, tegn dem på nytt med kildehenvisning og beskriv hvilken informasjon du fortsatt må avklare før produksjon.
HMS-plakat: Lag en tilgjengelig verkstedplakat som viser de viktigste kontrollpunktene før varmt arbeid med røyk, brann, stråling, elektrisk utstyr, kjemikalier og varmt gods.

Standard

Intervju med fagperson: Intervju en kvalifisert smed, sveiser eller verkstedleder om hvordan sømtype, sveisestilling og arbeidsrekkefølge fastsettes i praksis, og sammenlign svarene med kursets beslutningsrekkefølge.
Måleøvelse på prøveemne: Under kvalifisert veiledning bruker du ferdig preparerte eller kaldt tilrettelagte prøveemner til å måle fugevinkel, rotåpning og plassering og lager en enkel kontrollrapport før eventuell sveising.
Verkstedsbesøk: Besøk et smed-, kunstmetall- eller sveiseverksted og dokumenter hvordan jigger, arbeidsbord, avsug og arbeidstillatelser brukes for å gjøre vanskelige sammenføyninger sikrere og mer repeterbare.
Reparasjonsplan: Velg et fotografert gammelt hengsel eller beslag og lag en tiltaksskisse som sammenligner sveising med minst én mekanisk eller tradisjonell reparasjonsmetode; prioriter bevaring, reversibilitet og HMS.

Avansert

Prosjektplan for rekkverk: Utarbeid en full plan for et smidd rekkverksfelt med skjøttyper, sveisesømmer, sveisestillinger, fiksering, rekkefølge, kontrollpunkter, HMS og dokumentasjon; ingen produksjon skjer uten kvalifisert veiledning og godkjent arbeidsgrunnlag.
Skulpturstudie: Design en liten metallskulptur der minst to sammenføyninger har ulik estetisk rolle, og begrunn hvordan sømtype, etterarbeid, varmepåvirkning og materialvalg støtter uttrykket uten å svekke funksjonen.
Tysk norsk fagvergleich: Lag en kildebasert sammenligning mellom det tyske Metallbauer/in – Metallgestaltung og norsk smedfag med særlig vekt på sammenføyning, sveising og sluttvurdering; marker tydelig at kvalifikasjonene ikke er automatisk likeverdige.
Instruksjonsvideo med sikkerhetsanalyse: Produser en kort tekstet video der du med kalde modeller forklarer valg av søm og sveisestilling, og legg inn en egen sekvens før demonstrasjonen som identifiserer risiko og nødvendige kontrolltiltak.

Vurdering av læring

Valg mellom løsninger: Du får en skisse av et smidd rekkverksfelt med tre mulige skjøter; velg sømtype og arbeidsstilling for hver, og begrunn beslutningen med funksjon, tilgang, varme og estetikk.
Avviksanalyse: Analyser et eksempel der en ramme har trukket seg ut av vinkel etter sveising; forklar sannsynlige årsaker og lag en forbedret fikserings- og sveisesekvens.
HMS-overføring: Du oppdager ukjent maling på et reparasjonsobjekt; beskriv hvilke opplysninger du trenger, hvilke arbeider som må stanses, og hvordan du bruker stoffkartotek, sikkerhetsdatablad og lokal risikovurdering før ny beslutning.
Standardtolkning: Sammenlign en tegning med sveisesymboler og en arbeidsinstruks og forklar hvordan du avklarer standardutgave, sømdimensjon, posisjon og kontrollkrav før produksjon.
Restaureringsvalg: Vurder om et sprukket historisk beslag bør sveises, klinkes, skrus, smies om lokalt eller bevares uten inngrep; argumenter ut fra materialbevaring, reversibilitet, funksjon og risiko.
Kvalifikasjonsgrense: Forklar hvorfor norsk svenneprøve i smedfaget, tysk Gesellenprüfung og prosesspesifikk sveisekvalifikasjon ikke kan behandles som samme dokument, og beskriv hvor du ville kontrollert kravene for en konkret jobb.

Dokumentasjon av læring

Dokumentasjon av læring kan bestå av flere typer bevis. Kunnskap vises når du forklarer forskjellen mellom skjøt, fuge, søm og sveisestilling og kan bruke standardkoder i riktig kontekst. Ferdigheter vises når du kan lese en enkel tegning, velge og måle en fuge, planlegge fiksering og identifisere HMS-tiltak før arbeid. Produkter kan være sømkart, HMS-plakat, målerapport, prosjektplan, restaureringsanalyse eller tekstet instruksjonsvideo. Overføring vises når du kan bruke samme beslutningslogikk på nye produkter som port, rekkverk, beslag, verktøy eller skulptur og samtidig tilpasse løsningen til materialer, estetikk, sikkerhet og dokumentasjonskrav.

Et godt læringsbevis viser også at du kan stoppe når forutsetningene er uklare. Å oppdage manglende materialdata, motstridende dokumenter, farlig belegg eller manglende kvalifikasjon og deretter be om avklaring er en del av profesjonell yrkesutøvelse.

Åpne læringsressurser

Den engelske Wikipedia-artikkelen om sveising gir en bred oversikt over prosesser, historie, geometri og sikkerhet. Bruk den som tilleggskilde og kontroller alltid konkrete norske HMS- og kvalifikasjonskrav mot norske myndighetskilder.

Wikimedia Commons-medier brukt i kurset: Blacksmith working.jpg, Oxygas welding station.jpg, Welded butt joint x-section.png, Parts of a fillet weld.png, Morphologie soudure angle.svg, Cotation soudure exemple.svg, Welding fillet distortion.svg, Svetslägen.svg og Welding diagram.svg. Filsidene på Wikimedia Commons oppgir opphav og lisens for hvert medium.