Velge sveiseutstyr og tilsettmaterialer – smedfaget

Innledning

Rettslig og utdanningsfaglig referanse for dette kurset er Norge. Offentlige regler, arbeidsgivers risikovurdering, lokale arbeidsinstrukser, produsentens bruksanvisning og krav fra ansvarlig fagperson går foran dette lærestoffet. Kurset gir faglig grunnlag for å velge sveiseutstyr og tilsettmaterialer i smedfaget, men er ikke en selvstendig tillatelse til å utføre risikofylt arbeid.

Denne aiMOOC-en er kurs 4 av 7 i læringsrekken Sveising og termisk skjæring. Den bygger på det tyske kildetemaet Schweißeinrichtungen und Zusatzwerkstoffe auswählen - Schmied og beholder den yrkesfaglige retningen mot smiing, reparasjon, restaurering og kunstnerisk metallarbeid. Temaet er derfor ikke bare hvilken sveisemaskin som passer, men hvordan du som smed kobler sammen produktets form og funksjon, grunnmaterialet, sammenføyningen, varmetilførselen, tilsettmaterialet, verkstedutstyret, HMS og ønsket overflate.

I gjeldende norsk læreplan for Vg3 smedfaget skal lærlingen blant annet kunne velge stål og andre metaller, velge sammenføyningsmetoder ut fra form og funksjon og bruke både smisveising og moderne sveisemetoder. Læreplanen legger også vekt på materialforståelse, restaurering, bærekraft og bruk og vedlikehold av utstyr i samsvar med HMS-regelverket.

Bildekommentar: Bildet viser en smed som bearbeider varmt jern. Legg merke til at en smed ofte må planlegge sammenføyningen før selve formingen er ferdig: hvor skjøten skal ligge, om den skal være synlig, om den skal smis videre etter sveising, og hvordan varmen vil påvirke geometri og overflate. Bildet er et eksempel på arbeidskontekst, ikke en sikkerhetsinstruksjon.

Kursmetadata

Felt	Innhold
Kursrekke	Sveising og termisk skjæring, kurs 4 av 7
Faglig hovedtema	Valg av sveiseutstyr, prosess, tilsettmateriale og støtteutstyr for smedfaget
Målgruppe	Lærlinger, elever og fagutøvere i smedfaget, kunstsmiing, restaurering og beslektet metallhåndverk
Språk	Norsk bokmål
Norsk referanse	Vg3 smedfaget SME03-02 og norske HMS-regler for varmt arbeid
Tysk kildetema	Schweißeinrichtungen und Zusatzwerkstoffe auswählen - Schmied
Faglig status	OER-utkast for åpen bruk og faglig ekspertgjennomgang; arbeidsstedets styrende dokumenter gjelder alltid

Læringsmål

Etter arbeidet med kurset skal du kunne:

Prosessvalg: begrunne valg mellom blant annet smisveising, MMA-sveising, MIG/MAG-sveising, TIG-sveising og gassveising ut fra materiale, geometri, finish, produksjonssted og risiko
Sveiseutstyr: identifisere hovedkomponentene i et sveiseoppsett og kontrollere at utstyret er egnet til oppgaven før bruk
Tilsettmateriale: velge tilsettmateriale med utgangspunkt i kjent grunnmateriale, ønskede egenskaper, produsentdata og gjeldende arbeidsprosedyre
Materialforståelse: forklare hvorfor sveisbarhet, varmehistorikk, fortynning, overflatebelegg og ukjent materialkvalitet påvirker valget
Kvalitet: definere relevante kvalitetskriterier for en smidd eller kunstnerisk metallkonstruksjon og kjenne igjen vanlige feilbilder
HMS ved varmt arbeid: bruke risikovurdering, prosesstilpasset avsug, verneutstyr, brannforebygging og sikre arbeidsrutiner som del av selve prosessvalget
Restaurering: vurdere når en moderne sveis kan være faglig riktig, og når historisk verdi, materialusikkerhet eller reversibilitet tilsier en annen løsning
Bærekraft i smedfaget: dokumentere hvordan materialutnyttelse, reparerbarhet, energibruk, gassforbruk, levetid og avfall påvirkes av valget

Forutsetninger

Du bør på forhånd kjenne grunnleggende verkstedorden, varmefarger og varmespredning i metall, enkel materialidentifikasjon, brannforebygging og prinsippene for smiing. Praktisk sveising skal skje under kvalifisert veiledning og innenfor virksomhetens opplæring, risikovurdering og arbeidsinstruks. Før du begynner praktisk arbeid, må du også kunne stoppe en jobb når materiale, belegg, gassutstyr, elektrisk utstyr eller ventilasjon er ukjent eller ikke kontrollert.

Tilrettelegging og inkludering

Du kan vise kompetanse gjennom tekst, muntlig forklaring, foto, skisse, beslutningsmatrise eller analyse av kalde demonstrasjonsprøver. Læringsaktiviteter som innebærer lysbue, røyk, støy, varme eller kjemikalier skal erstattes med observasjon, video eller dokumentanalyse når risikovurdering, helseforhold eller tilretteleggingsbehov tilsier det. Faglig dybde skal ikke være avhengig av at du kan gjennomføre en farlig demonstrasjon.

Sikkerhet før enhver demonstrasjon

Ingen av videoene, bildene eller eksemplene nedenfor er en oppskrift som kan erstatte praktisk opplæring. Sveising, gassarbeid, sliping og oppvarming er risikofylt arbeid. Kvalifisert veiledning er nødvendig. Der en aktivitet krever særskilt kompetanse, sertifisering, godkjenning eller tillatelse, må disse kravene være oppfylt før arbeidet starter. En faglig korrekt beslutning starter med å avgjøre om arbeidet kan utføres sikkert i det hele tatt.

I Norge omfatter reglene for varmt arbeid blant annet sveising og termisk skjæring. Ved planleggingen skal arbeidsgiver vurdere helserisiko fra grunnmateriale, tilsettmateriale, overflatebehandling, oksidasjonshindrende midler og gasser, og ved arbeid på steder som ikke er beregnet for varmt arbeid skal brann- og eksplosjonsrisiko vurderes. Arbeidstakere som utfører varmt arbeid, skal få opplæring i arbeidsmetoder, arbeidsutstyr og personlig verneutstyr.

Før du tenner en lysbue eller flamme:

Risikovurdering: avklar materiale, overflatebelegg, prosess, tilsettmateriale, arbeidssted, brannfare, ventilasjon, eksponering, ergonomi og hvem som har ansvar
Punktavsug: bruk prosesstilpasset avsug som fanger forurensning nær kilden; allmennventilasjon alene er ikke en erstatning for nødvendig kildekontroll
Verneutstyr: bruk egnet sveisehjelm eller øyevern, hudbeskyttelse, arbeidstøy, hansker og annet verneutstyr som følger av risikovurderingen; skjermer skal også beskytte andre mot stråling og sprut
Brannsikkerhet: fjern eller skjerm brennbart materiale, følg stedets brannrutiner og håndter varme arbeidsstykker slik at de ikke skaper skjult antennelse
Gassutstyr: sikre flasker og armatur mot skade og oppvarming, hold oksygenutstyr fritt for olje og fett, og bruk bare gassutstyr med nødvendige sikkerhetsinnretninger og dokumentert tilstand
Elektrisk sikkerhet: gjør bare brukerens tillatte kontroller og betjening; åpning, reparasjon eller arbeid på elektriske installasjoner og elektrisk utstyr krever den kompetansen og de kvalifikasjonene som følger av gjeldende regelverk
Kjemikalier: identifiser rengjøringsmidler, flussmidler, maling, primer og andre kjemikalier via stoffkartotek og sikkerhetsdatablad før de brukes eller varmes opp

Arbeidstilsynet understreker at sveiserøykens sammensetning påvirkes av blant annet grunnmateriale, belegg, sveisemetode, elektrode eller tråd, parametere og dekkgass. Ved varmt arbeid skal derfor «rent stål» aldri antas bare fordi overflaten ser ren ut. Ukjent gammel maling, galvanisering, metallbelegg, olje eller primer krever identifikasjon og ny risikovurdering.

Klorerte løsemidler og varme skal ikke kombineres. Norske regler sier at varmt arbeid ikke skal utføres i rom der det finnes damper av klorerte løsemidler. Arbeidstilsynet viser også til at slike løsemidler kan spaltes av sveisevarme til svært farlige gasser. Velg godkjente rengjøringsmetoder ut fra sikkerhetsdatablad og arbeidsinstruks, og la overflater være dokumentert klare for varmt arbeid før oppvarming.

Bly krever særskilt kompetanse og oppfølging. Ved restaurering kan gamle belegg, lodder eller detaljer inneholde bly. Arbeid med bly og blyforbindelser omfattes av egne krav til blant annet helseundersøkelse. Ikke varm, slip eller sveisebearbeid et mulig blyholdig materiale før innholdet er avklart og ansvarlig fagperson har bestemt tiltakene.

Elektrisk arbeid har egne kompetansekrav. Vanlig betjening og tillatte brukerkontroller av sveiseutstyr må ikke blandes sammen med reparasjon, åpning av elektrisk utstyr eller bygging og vedlikehold av elektriske anlegg. Denne modulen gir ikke elektrofaglige kvalifikasjoner.

Hovpleie er et annet kompetanseområde. Smeder kan produsere metallgjenstander og beslag, men arbeid på levende hest, herunder verking og skoing, hører til hovslagerfaglig kompetanse og dyrevelferd. Denne modulen gir ingen tillatelse til å utføre hovpleie eller skoing av levende dyr.

Bildekommentar: En sveisehjelm er bare ett ledd i risikokontrollen. Den beskytter ikke mot utilstrekkelig ventilasjon, brannfare, feil gassutstyr eller kjemisk eksponering. Tenk derfor i rekkefølgen: eliminere eller redusere faren, tekniske tiltak, organisatoriske tiltak og deretter nødvendig personlig verneutstyr.

Norsk fagkontekst og tysk kildekontekst

Norge: Vg3 smedfaget

Utdanningsdirektoratets læreplan for Vg3 smedfaget beskriver et håndverk der lærlingen skal velge materialer, dimensjonere dem ut fra form og funksjon, vurdere sammenføyningsmetoder og bruke både smisveising og moderne sveisemetoder. Samtidig er restaurering, tradisjon, nyskaping, dokumentasjon og HMS integrert i faget. For denne modulen betyr det at valg av sveiseutstyr og tilsettmateriale skal vurderes som en smedfaglig helhet, ikke som en isolert sveiseøvelse.

Tyskland: kildetemaet og lokal sammenligning

Tysk kildekontekst: Bundesagentur für Arbeit beskriver den tyske yrkesutdanningen Metallbauer/in der Fachrichtung Metallgestaltung som en anerkjent, 3,5-årig dual utdanning i håndverket med opplæringsbedrift og Berufsschule. Arbeidet omfatter blant annet dekorative metallarbeider, smiing, varmebehandling, lodding, nagling, sveising og overflatebehandling.

Lokal norsk sammenligning: Det norske Vg3 smedfaget omfatter også tradisjonelt smedarbeid, reparasjon og restaurering, sammenføyning og moderne sveisemetoder. Dette er en pedagogisk sammenligning av faginnhold. Det påstås ikke at tyske og norske lover, fagbrev, kvalifikasjoner eller godkjenninger er automatisk likeverdige. Anerkjennelse av kvalifikasjoner må vurderes etter reglene som faktisk gjelder i den aktuelle situasjonen.

Faglig grunnlag

Fra smedprodukt til sveiseoppsett

En erfaren smed velger ikke utstyr ut fra maskinnavnet alene. Start med arbeidsstykket og arbeid deg bakover:

Funksjon: Skal skjøten bære last, holde en dekorativ form, tåle slag, vibrasjon, korrosjon eller senere oppvarming?
Form: Er skjøten synlig, vanskelig tilgjengelig, tynn, massiv, symmetrisk eller en del av et smidd uttrykk?
Grunnmateriale: Er stålkvaliteten kjent, og finnes det dokumentasjon på legering, tilstand og tidligere varmebehandling?
Historikk: Er delen nyprodusert, reparert tidligere, gammel eller verneverdig, og kan den ha ukjente belegg eller sammenføyninger?
Prosess: Hvilken sveisemetode gir nødvendig kontroll, produktivitet, mobilitet og overflate med lavest forsvarlig risiko?
Tilsettmateriale: Hvilket tilsettmateriale er dokumentert egnet til kombinasjonen av grunnmateriale, prosess og krav?
Støtteutstyr: Hvilket avsug, festeutstyr, gassutstyr, slange- og kabelopplegg, rengjøringsutstyr og verneutstyr kreves?
Dokumentasjon: Hvilken produsentinformasjon, arbeidsinstruks, sveiseprosedyre eller kvalitetsplan skal følges?

Dette er en viktig faglig vane: Valget av tilsettmateriale er en del av prosessvalget, og prosessvalget er en del av produktutviklingen.

Grunnmateriale og sveisbarhet

Smeder arbeider ofte med ulegert eller lavlegert stål, men også med rustfrie stål, kobberlegeringer og materialer med ukjent historikk. Før sveising må du kjenne materialet godt nok til å kunne vurdere hvordan oppvarming og avkjøling påvirker det. Kjemisk sammensetning, godstykkelse, tidligere herding eller anløping, innspenning og skjøtens utforming kan endre risikoen for sprekker, deformasjon eller uønsket hardhet.

På et nytt, dokumentert stål kan materialsertifikat, leverandørdata og en etablert arbeidsprosedyre gi beslutningsgrunnlaget. På et gammelt smijernslignende eller ukjent restaureringsobjekt må du være mer konservativ: kartlegg historikk, inspiser overflaten, vurder ikke-destruktiv undersøkelse eller materialanalyse der det er nødvendig, og avklar inngrepet med den faglig ansvarlige før du sliper eller varmer.

Ikke velg tilsettmateriale bare fordi navnet på tråd eller elektrode ligner grunnmaterialet. Matchingen må også ta hensyn til styrke, duktilitet, sprekkfølsomhet, korrosjonsmiljø, fortynning mellom smeltebad og grunnmateriale, senere varmebehandling og hvordan skjøten skal bearbeides visuelt.

Smisveising

Smisveising er en tradisjonell smedmetode der materialflatene bringes sammen ved høy temperatur og plastisk deformasjon. Metoden kan gi en sammenføyning som er svært godt integrert i den smidde formen, og i mange arbeider brukes ikke separat metallisk tilsettmateriale. For smeden er valg av tilsettmateriale derfor noen ganger et bevisst valg av ingen separat sveisetråd, kombinert med riktig materialpar, skjøtgeometri, overflatekontroll og varmeføring.

Smisveising krever høy faglig ferdighet. For lav temperatur, oksiderte eller urene flater, dårlig kontakt eller utilstrekkelig bearbeiding kan gi manglende binding. For høy eller ukontrollert temperatur kan skade materialet. Eventuelle flussmidler er kjemikalier som må vurderes etter stoffkartotek, sikkerhetsdatablad og arbeidsinstruks.

Videoressurs: Black Bear Forge viser grunnprinsipper i smisveising. Videoen er på engelsk og brukes som analyseobjekt: se etter sammenhengen mellom skjøtform, overflater, varme og hammerarbeid. Praktisk etterligning skal bare skje under kvalifisert smedfaglig veiledning og etter virksomhetens sikkerhetsrutiner.

MMA-sveising med dekket elektrode

Ved MMA-sveising er elektroden både strømleder og tilsettmateriale. Dekket bidrar til prosessens gass- og slaggdannelse. For smeden kan metoden være nyttig ved reparasjonsarbeid, tykkere detaljer og arbeid der gassflaske og trådmater er upraktisk. Samtidig krever den kontroll på elektrodevalg, lagring, fukt, slagg mellom strenger, arbeidsreturkobling og røykavsug.

Bildekommentar: Bildet viser ulike dekkede elektroder og en elektrodeholder. De er ikke utskiftbare bare fordi diameteren passer i holderen. Klassifikasjon, produsentdata, lagringskrav og dokumentert egnethet til grunnmaterialet og oppgaven styrer valget.

Videoressurs: Videoen viser grunnleggende MMA-sveising. Bruk den til å identifisere utstyrsdeler, arbeidsstilling og observasjonspunkter, ikke til å fastsette egne strømverdier uten arbeidsprosedyre og instruksjon.

MIG og MAG

MIG og MAG er trådmatende gassbuesveiseprosesser. Elektroden er en kontinuerlig tråd som smelter og blir til tilsettmateriale. Forskjellen ligger i dekkgassens karakter: MIG bruker inert gass, mens MAG bruker aktiv gass eller gassblanding. I en smie kan prosessfamilien være effektiv ved produksjon av beslag, rammer, gelenderdeler, jigger og repetitiv sammenføyning.

Diagramforklaring: GMAW-diagrammet viser hovedsystemet rundt MIG/MAG: sveisepistol, arbeidsstykke, strømkilde, trådmater, trådspole og dekkgassforsyning. En feil i ett ledd kan gi dårlig prosess selv om maskinen er riktig valgt. Kontroller derfor også trådspor, matehjul, liner, kontaktmunnstykke, gassvei, arbeidsretur og avsug.

Annotasjon av sveisesonen: Pilen viser bevegelsesretningen. Kontaktrøret leder strøm til tråden, tråden er den forbrukbare elektroden og tilsettmaterialet, dekkgassen beskytter smeltebadet, smeltebadet er området som fortsatt er flytende, og bak badet ligger størknet sveisemetall. Arbeidsstykket er grunnmaterialet. Diagrammet er nyttig når du feilsøker porer, ustabil lysbue eller dårlig innsmelting: du kan spørre hvilket ledd som faktisk svikter.

Videoressurs: En engelskspråklig introduksjon til MIG-sveising. Sammenlign oppsettet med diagrammet og noter hvilke kontroller som må gjøres i en norsk virksomhets risikovurdering og arbeidsinstruks før bruk.

TIG-sveising

TIG bruker en ikke-forbrukbar wolframelektrode til lysbuen. Tilsettmaterialet mates separat når skjøten krever det. Denne adskillelsen gir høy kontroll over varme og tilsett, noe som kan være verdifullt i kunstnerisk metallarbeid, små beslag, synlige skjøter og detaljer der sprut skal begrenses. TIG er likevel ikke automatisk den fineste metoden: den kan være for langsom, for følsom for forurensning eller lite hensiktsmessig i enkelte montasjesituasjoner.

Bildekommentar: Bildet viser en TIG-brenner og tilbehør som keramiske gassdyser, spennhylsedeler og wolframelektrode. Dimensjon og type skal velges etter utstyrsprodusentens data og den etablerte prosedyren. Deler som ser like ut, kan ha forskjellig funksjon eller kapasitet.

Videoressurs: En engelskspråklig introduksjon til TIG-sveising. Bruk den til å identifisere brenner, wolframelektrode, dekkgass og separat tilsettstav. Praktiske innstillinger skal komme fra godkjent opplæring, produsentdata og arbeidsprosedyre.

Gassveising og gassutstyr

Oksygen-brenngassutstyr kan brukes til oppvarming, skjæring og enkelte sveise- og loddeoppgaver. I kunstsmiing kan den lokale varmekilden være nyttig, men gassutstyr tilfører egne farer: trykksatte flasker, lekkasje, tilbakeslag, brann og eksplosjon. Valg av regulator, slange, tilbakeslagsvern og brenner skal følge gassen, utstyret og produsentens spesifikasjoner.

Bildekommentar: Dette er et eksempel på et oksygen-acetylenoppsett. Ikke kopier flaskefarger eller komponentplassering fra et foto som identifikasjonsmetode; merking, produsentdata og virksomhetens system skal brukes.

Bildekommentar: Regulatoren reduserer flasketrykket til et egnet arbeidstrykk og gir informasjon via manometre. En regulator skal aldri improviseres eller tilpasses en annen gasstype. Oksygenutstyr må holdes fritt for olje og fett.

Sammenligning av prosesser for smedfaget

Prosess	Typiske smedfaglige styrker	Begrensninger du må vurdere	Tilsettmateriale
Smisveising	Integrert i selve smiingen, kan bevare et tradisjonelt formspråk og krever ikke nødvendigvis separat tilsettmetall	Høy ferdighets- og varmekontroll, material- og overflatefølsomhet, vanskeligere standardisert repetisjon	Vanligvis ingen separat metallisk tilsett; eventuelt fluss vurderes som kjemikalie
MMA	Robust og mobilt oppsett, egnet til mange reparasjons- og verkstedoppgaver	Slagg, røyk, elektrodelagring, lavere produktivitet enn trådmating i mange serier	Dekket elektrode valgt etter grunnmateriale, egenskaper og prosedyre
MIG/MAG	Produktiv trådmating, god for rammer, beslag, jigger og seriearbeid	Krever stabil trådmating og riktig gassbeskyttelse; vind og forurensning kan forstyrre prosessen	Massiv tråd eller rørtråd sammen med egnet dekkgass
TIG	Presis varme- og tilsettkontroll, godt egnet til synlige og finere detaljer	Lavere avsetningshastighet, høy krav til renhet og operatørkontroll	Separat sveisetråd når skjøten trenger tilsett
Gassveising	Lokal oppvarming og fleksibilitet i enkelte reparasjons- og kunsthåndverksoppgaver	Stor varmeinnføring, brann- og gassrisiko, deformasjon	Sveisestav tilpasset materiale og prosess

Tabellen er et startpunkt for vurdering, ikke en rangering. Et gitt produkt kan ha andre krav som gjør en annen prosess mer egnet.

Tilsettmaterialer

Hva tilsettmaterialet skal gjøre

Tilsettmaterialet skal ikke bare fylle sprekken. Det blir en del av sveisemetallet og må bidra til de egenskapene skjøten trenger. Når du velger, vurder:

Kjemisk kompatibilitet: hvordan tilsettmaterialet samvirker med grunnmaterialet og fortynningen i smeltebadet
Mekaniske egenskaper: styrke, duktilitet og eventuelle krav til slagseighet eller hardhet
Sprekkmotstand: risiko for herdestrukturer, hydrogenrelaterte sprekker eller andre metallurgiske problemer
Korrosjon: om skjøten skal tåle fukt, salt, varme eller andre miljøer
Etterbearbeiding: om sveisen skal smis, slipes, poleres, patineres, varmebehandles eller være synlig
Prosess og posisjon: om tråden eller elektroden er klassifisert og egnet for valgt sveiseprosess og arbeidsstilling
Dokumentasjon: produsentens datablad, batchmerking, oppbevaring og sporbarhet når dette kreves

For dekorative produkter er visuell kvalitet en del av funksjonen. Ulik slipbarhet, farge etter patinering eller forskjellig korrosjonsoppførsel mellom sveisemetall og grunnmateriale kan bli tydelig i sluttresultatet. Derfor kan et tilsettmateriale som oppfyller et styrkekrav fortsatt være et dårlig estetisk valg.

Massiv tråd, rørtråd, sveisestav og dekket elektrode

Massiv tråd brukes i mange MIG/MAG-oppsett. Diameter, kjemisk sammensetning, overflate og anbefalt gass påvirker prosessen. Trådmaterens ruller, liner og kontaktmunnstykke må passe tråden.

Rørtråd har et pulver- eller flussfylt indre og kan ha andre krav til polaritet, gass og håndtering enn massiv tråd. Velg den ikke bare for høy avsetning; vurder røyk, slagg, prosedyre og etterarbeid.

Sveisestav til TIG eller gassveising mates separat. Fordelen er at du kan styre tilførselen uavhengig av lysbuen eller flammen. Stavene må holdes rene og identifiserte slik at legeringer ikke blandes.

Dekket elektrode til MMA kombinerer strømledning, tilsettmetall og prosesskjemi i én forbruksvare. Dekket er følsomt for skader og i mange tilfeller for fukt. Oppbevaringskravene fra produsenten er derfor en del av kvalitetskontrollen.

Merking, sporbarhet og lagring

På verkstedet bør tilsettmaterialer lagres slik at type, diameter, batch eller parti og produsentdata kan knyttes til materialet. Å fylle en skuff med noen nesten like elektroder ødelegger sporbarheten og kan gjøre et senere kvalitetsavvik umulig å forklare.

Før bruk kontrollerer du at etikett og produktdata samsvarer med arbeidsprosedyren, at emballasje og forbruksvare ikke er skadet, og at lagringsbetingelsene er fulgt. Ved tvil skal materialet settes i karantene eller avklares, ikke identifiseres på gjetning.

Utstyr rundt selve sveisemaskinen

En riktig strømkilde er bare én del av et komplett og sikkert oppsett.

Utstyrsdel	Hvorfor den er viktig i smia	Kontrollspørsmål
Strømkilde	Leverer prosessens elektriske energi og regulering	Er den beregnet for valgt prosess, strømområde og arbeidsforhold?
Sveisepistol eller brenner	Leder strøm, tråd og eventuelt gass fram til sveisesonen	Er slitedeler, kjøling, gassvei og kapasitet riktige og uskadde?
Elektrodeholder	Holder dekket elektrode ved MMA	Er isolasjon, kjeve og kabel i forsvarlig stand?
Arbeidsretur	Fullfører den elektriske kretsen	Har klemmen ren og sikker kontakt uten at strømmen må gå gjennom uønskede lagre eller hengsler?
Trådmater	Gir stabil og kontrollert trådhastighet	Passer matehjul og liner til trådtype og diameter?
Gassflaske og regulator	Leverer korrekt dekkgass eller brenngass	Er gass, koblinger, regulator, slanger og sikring kontrollert og riktig identifisert?
Punktavsug	Fanger sveiserøyk og andre forurensninger nær kilden	Kan avsuget plasseres effektivt uten å ødelegge gassbeskyttelsen eller hindre arbeidet?
Sveisebord og fikstur	Holder geometri og reduserer ukontrollert bevegelse	Er oppspenningen robust, varmebestandig og planlagt for krymping?
Måleutstyr	Kontrollerer mål, vinkel, retthet og deformasjon	Er målemetoden egnet før, under og etter sveising?

Bildekommentar: Et aktivt lysbuesveiseområde har intenst lys, varme, sprut og røyk. Når du analyserer et arbeidsfoto, se ikke bare på buen: finn arbeidsretur, slange- og kabelvei, mulige brennbare materialer, skjerming av andre personer og hvor et punktavsug burde fange røyken.

Autentiske verkstedeksempler

Eksempel: smidd port med dekorative C-volutter

En kunde bestiller en port i dokumentert ulegert konstruksjonsstål med håndsmidde volutter. Skjøtene mellom ramme og dekor skal være diskrete, men produktet skal tåle utendørs bruk og senere overflatebehandling.

En faglig beslutning kan være å bruke MAG til monterings- og sammenføyningsarbeid fordi trådmatingen gir god produktivitet i verksted, mens enkelte synlige overganger smies eller etterbearbeides for å bevare håndverksuttrykket. Tilsettmaterialet velges fra dokumentert kompatibilitet med stålet og den aktuelle prosedyren. Du planlegger også rekkefølgen for å begrense vridning, og du vurderer hvordan sliping og overflatebehandling påvirker korrosjonsbeskyttelsen.

Kvalitetskriterier: mål og diagonal, planhet, jevne overganger, fravær av synlige sprekker og porer, nødvendig binding i skjøten, ingen skarpe uønskede kanter og en overflate som kan ferdigbehandles som planlagt.

Eksempel: synlig lysestake i tynnere materiale

En kunstsmed lager en serie lysestaker med små synlige skjøter. Her kan TIG være aktuelt fordi operatøren kan styre lysbue og tilsettmengde separat og dermed holde skjøten liten. Men valget er bare riktig dersom materialet er kjent, overflatene er rene, arbeidsstedet har egnet avsug og produksjonstiden er akseptabel.

Tilsettstaven må være kompatibel med grunnmaterialet og den planlagte overflatefinishen. En prøvebit er nyttig for å kontrollere varmeinnføring, deformasjon, slipbarhet og visuell overgang før serien startes.

Eksempel: reparasjon av et smidd beslag ute på anlegg

Et dokumentert stålbeslag skal repareres på et sted der det er vanskelig å skjerme dekkgass mot luftbevegelse. MMA kan være et robust alternativ, men arbeid utenfor fast sveiseplass utløser en egen vurdering av brann- og eksplosjonsfare. Før oppstart må du også avklare eventuelle gamle belegg og hvordan røyk skal fanges opp.

Det profesjonelle valget kan være å flytte delen til verksted hvis risiko, tilgang eller kvalitet blir dårlig på stedet. Metodevalg er derfor også et valg av arbeidssted.

Eksempel: restaurering av eldre rekkverksdetalj

En eldre rekkverksdetalj har en sprekk ved en tidligere reparasjon. Materialet er ikke dokumentert, og overflaten har flere lag gammel maling. Det er faglig uforsvarlig å hoppe rett til elektrodevalg.

Først dokumenteres gjenstanden visuelt og geometrisk. Deretter avklares verneverdi, materiale og belegg. Reparasjonsfilosofien bestemmes sammen med ansvarlig fagperson eller konservator der det er relevant: skal inngrepet være minimalt, synlig som nyere reparasjon, skjult eller reversibelt? Først etter dette velges varmeprosess og tilsettmateriale. En kald mekanisk sammenføyning, ny smidd erstatningsdel eller annen løsning kan i noen tilfeller være bedre enn sveising.

Kvalitet og vanlige feil

Kvalitetskriterier for smedarbeid med sveis

Kvalitet i et smedprodukt er mer enn en pen sveiselarve. Vurder minst:

Geometri: riktige mål, vinkler, symmetri og kontrollert deformasjon
Sammenføyning: nødvendig binding og smelteinntrengning for den aktuelle konstruksjonen
Overflate: ingen uakseptable sprekker, porer, groper, slagginneslutninger eller skarpe overganger
Materialtilstand: ingen uønsket hardhet, brenning eller annen varmeskade som undergraver funksjonen
Funksjon: delen bærer, beveger eller monteres som spesifisert
Estetikk: sveisen understøtter det tilsiktede smeduttrykket og etterbehandlingen
Dokumentasjon: materialer, tilsettmaterialer, avvik og kontroller kan spores når oppgaven krever det

Visuell kontroll er ofte første trinn, men er ikke tilstrekkelig for alle sikkerhetskritiske produkter. Krav til prøving og akseptkriterier skal komme fra tegning, kontrakt, standard, arbeidsprosedyre eller ansvarlig fagperson.

Feilbilder og faglig feilsøking

Feilbilde	Mulige årsaker	Faglig retning for korrigering
Porer	Forurensning, fukt, utilstrekkelig eller forstyrret gassbeskyttelse, feil håndtering	Stans, finn kilden, kontroller renhet, gassvei, vindforhold og produsentdata før ny prøve
Manglende sammensmelting	Uegnet varmeinnføring, dårlig fugegeometri, feil vinkel eller hastighet, oksider eller slagg	Vurder hele kombinasjonen av fuge, rengjøring, arbeidsstilling og godkjent parameterområde; ikke bare øk strømmen på måfå
Slagginneslutning	Slagg er ikke fjernet eller smeltebadet har ikke fått riktig tilgang mellom strenger	Rengjør og inspiser mellom strenger, og korriger fuge og føring etter arbeidsprosedyren
Underskjæring	For stor eller feilfordelt varme, feil bevegelse eller uegnet prosessoppsett	Reduser årsaken systematisk og prøv på kontrollert prøvebit
Sprekker	Materialkombinasjon, høy innspenning, hydrogen, ugunstig varmehistorikk eller feil tilsettmateriale	Stans arbeidet; sprekker krever årsaksanalyse før reparasjon, ikke kosmetisk oversveising
Deformasjon	Ubalansert varme, dårlig rekkefølge, for svak fikstur eller unødvendig stor sveis	Endre oppspenning, sekvens, fuge og varmeføring på prøve eller plan før serien fortsetter
Ustabil trådmating	Feil matehjul, liner, kontaktmunnstykke, tråd eller mekanisk motstand	Kontroller hele trådveien og match slitedeler til tråden
Dårlig estetisk overgang	Sveis er plassert uten hensyn til formspråk, ulik slipbarhet eller etterbehandling	Flytt eller redesign skjøten, velg tilsett og etterarbeid som en del av produktdesignet

Bærekraft og ressursbruk

Bærekraft i smedfaget handler om mer enn energiforbruket under selve sveisingen. Utdanningsdirektoratet fremhever kritisk refleksjon over materialer, produksjonsmetoder, verktøy og maskiner, miljøavtrykk, holdbare produkter og muligheten for vedlikehold og reparasjon.

Når du velger sveiseutstyr og tilsettmateriale, kan du redusere ressursbruk ved å:

Reparerbar konstruksjon: plassere skjøter slik at deler kan vedlikeholdes eller skiftes uten å kassere hele produktet
Prøvebit: avklare oppsett på en kontrollert prøve i stedet for å ødelegge et ferdig smidd emne
Riktig dimensjonering: unngå overdimensjonerte sveiser som bruker unødig tid, energi og tilsettmateriale
God materialflyt: holde reststykker sortert og identifisert slik at de kan brukes i nye produkter
Gasslekkasjer: vedlikeholde slanger, koblinger og regulatorer etter instruks slik at dekkgass ikke går tapt
Lang levetid: kombinere konstruksjon, sveis og overflatebehandling slik at korrosjon og tidlig reparasjon reduseres
Avfall: sortere metall, slagg, slipestøv, forurenset rengjøringsavfall og kjemikalier etter gjeldende regler og lokale rutiner

En reparasjon er ikke automatisk mer bærekraftig dersom den gjøres med feil prosess og forkorter levetiden. Den beste løsningen må vurderes over hele produktets brukstid.

Historiske metoder vurdert kritisk

Smedfaget har en lang teknologihistorie, men historisk praksis er ikke i seg selv et sikkerhetsargument. Ved demonstrasjon, rekonstruksjon eller restaurering skal dagens regelverk og risikokontroll gjelde.

Historisk eller eldre praksis	Kritisk vurdering	Sikrere moderne retning
Oppvarming av ukjente malte eller loddede deler	Gamle belegg og forbindelser kan inneholde bly eller andre helsefarlige stoffer	Identifiser materialet først; bruk analyse og kompetent vurdering, og velg kald demontering eller kontrollert fagmetode når det er bedre
Rengjøring med klorerte løsemidler før sveising	Oppvarming kan danne svært farlige spaltningsprodukter, og varmt arbeid er ikke tillatt i rom med slike damper	Bruk dokumentert egnede rengjøringsmidler eller mekaniske metoder etter sikkerhetsdatablad og risikovurdering
Improviserte gasskoblinger eller eldre utstyr uten dokumenterte sikkerhetsfunksjoner	Lekkasjer og tilbakeslag kan føre til brann eller eksplosjon	Bruk moderne, kompatibelt og kontrollert gassutstyr med nødvendige sikkerhetsinnretninger
Sveising uten lokalt avsug fordi røyken går opp	Sveiserøyk kan inneholde svært små helseskadelige partikler og gasser	Bruk mekanisk ventilasjon og prosesstilpasset avsug ved kilden
Umerket resttråd og elektroder fra gamle verksteder	Materialidentiteten og lagringshistorikken er ukjent	Bruk dokumenterte forbruksvarer med lesbar identitet og sporbar lagring

Verktøy og materialer for en undervisningsøkt

En sikker undervisningsøkt om valg kan gjennomføres uten å tenne lysbue. Eksempel på læringsstasjon:

Materialprøver: dokumenterte biter av ulegert stål, rustfritt stål og et merket ukjent restaureringsmateriale som bare skal analyseres på papir
Forbruksvareprøver: ubrukte, identifiserte eksempler på massiv tråd, TIG-stav og dekket elektrode
Utstyrskort: bilder eller avstengt utstyr for MMA, MIG/MAG og TIG med navn på komponentene
Datablader: produsentdata for utstyr og tilsettmaterialer
HMS-dokumenter: eksempel på risikovurdering, arbeidsinstruks og sikkerhetsdatablad
Kvalitetsprøver: ferdige, kalde demonstrasjonskuponger med både gode og typiske uønskede overflatefeil

Elevene kan først begrunne prosess og tilsettmateriale på papir. En eventuell senere praktisk demonstrasjon utføres av eller under direkte ansvar av kvalifisert fagperson og etter stedets gjeldende sikkerhetsopplegg.

Begreper og ordliste

Begrep	Forklaring
Grunnmateriale	Metallet eller metallene som skal sammenføyes
Tilsettmateriale	Forbruksmateriale som tilføres en smeltesveis og blir del av sveisemetallet
Elektrode	Leder som overfører strøm til lysbuen; den kan være forbrukbar som ved MMA og MIG/MAG eller ikke-forbrukbar som wolfram i TIG
Dekkgass	Gass som beskytter lysbue og smeltebad mot uønsket påvirkning fra omgivelsesluften
Smeltebad	Den flytende sonen av metall under sveising
Varmepåvirket sone	Området i grunnmaterialet som ikke smelter, men får mikrostruktur eller egenskaper påvirket av varmen
Fortynning	Blandingen mellom smeltet grunnmateriale og tilsettmateriale i sveisemetallet
Arbeidsretur	Elektrisk forbindelse tilbake til strømkilden i en lysbuesveisekrets
Punktavsug	Prosesstilpasset avsug som fanger forurensning nær kilden
Fuge	Geometrien og åpningen som forberedes mellom deler som skal sammenføyes
Fikstur	Hjelpeutstyr som holder deler i riktig posisjon under sammenføyning
Porøsitet	Gassporer eller hulrom i sveisemetallet
Underskjæring	Uønsket spor langs sveisens kant der grunnmaterialet er smeltet bort uten tilstrekkelig oppfylling
Slagg	Fast restprodukt fra enkelte prosesser, blant annet dekkede elektroder og visse rørtråder
Sporbarhet	Muligheten til å knytte materiale, forbruksvare og dokumentasjon til riktig produkt eller parti

Refleksjon

Tenk gjennom følgende før du går videre:

Synlig skjøt: Når er en synlig, ærlig sveis et bedre designvalg enn en sveis som slipes helt bort?
Tradisjon og teknologi: Når støtter en moderne sveiseprosess smedfaglig tradisjon, og når risikerer den å viske ut håndverkets særpreg?
Ukjent materiale: Hvilke observasjoner skal få deg til å stoppe en reparasjon før du velger elektrode?
Produktivitet: Når blir høy sveisehastighet en falsk besparelse fordi etterarbeid, deformasjon eller kvalitetsfeil øker?
Bærekraft: Hvilket valg gir lengst levetid og best reparerbarhet, ikke bare minst materialbruk i dag?
Sikkerhetskultur: Hvordan kan du gjøre det faglig legitimt å si at dere ikke har nok informasjon til å sveise ennå?

Kilder og kontrollgrunnlag

Følgende kilder er brukt som kontrollgrunnlag. De bør kontrolleres på nytt ved senere revisjon fordi regelverk og veiledning kan endres.

Interaktive oppgaver

Quiz: Test kunnskapen din

Hva bør komme først når du velger sveiseutstyr til en restaureringsdel med ukjent belegg? (Kartlegging av materiale belegg og risiko) (!Valg av den største strømkilden) (!Sliping til metallet blir blankt) (!Sveising med en tilfeldig prøveelektrode)

Hva kjennetegner TIG sammenlignet med MIG og MAG? (Tilsettmaterialet kan mates separat fra wolframelektroden) (!Elektroden må alltid være en dekket stav) (!Prosessen trenger aldri dekkgass) (!Prosessen kan bare brukes på støpejern)

Hva er en viktig funksjon til punktavsug ved sveising? (Å fange forurensning nær kilden) (!Å kjøle ned grunnmaterialet raskest mulig) (!Å erstatte all annen risikovurdering) (!Å gjøre sveisehjelm unødvendig)

Hvorfor bør tilsettmaterialer lagres med lesbar identitet? (For å bevare sporbarhet og riktig materialvalg) (!For å gjøre elektrodeholderen lettere) (!For å øke temperaturen i smeltebadet) (!For å unngå behovet for arbeidsretur)

Hva er en typisk smedfaglig styrke ved smisveising? (Sammenføyningen kan integreres i den smidde formen) (!Metoden krever alltid separat sveisetråd) (!Metoden gjør materialkunnskap overflødig) (!Metoden kan utføres uten varmekontroll)

Hva skal du gjøre dersom en sveis får sprekker? (Stanse og analysere årsaken før reparasjon) (!Slipe overflaten blank og male direkte) (!Legge en ny sveis over uten undersøkelse) (!Bytte sveisehjelm og fortsette)

Hva er arbeidsreturens funksjon ved lysbuesveising? (Å fullføre den elektriske kretsen) (!Å tilføre dekkgass til smeltebadet) (!Å holde elektrodene tørre) (!Å fange sveiserøyk)

Hva er riktig om tysk og norsk smedfaglig utdanning i dette kurset? (De sammenlignes faglig uten påstand om automatisk likeverdighet) (!De er juridisk identiske i alle situasjoner) (!Et tysk fagbrev gjelder automatisk som norsk fagbrev) (!Norsk læreplan erstattes av tysk opplæringsordning)

Hva bør styre valg av tilsettmateriale? (Grunnmateriale krav prosess og dokumentert egnethet) (!Fargen på emballasjen alene) (!Den tråden som ligger nærmest sveisemaskinen) (!Kun ønsket sveisehastighet)

Hvorfor er en prøvebit nyttig i kunstnerisk metallarbeid? (Den kan avklare varme deformasjon og finish før produktet sveises) (!Den gjør sikkerhetsdatablad unødvendig) (!Den gir automatisk godkjenning av alle parametere) (!Den fjerner behovet for materialidentifikasjon)

Memoryspill

Dekkgass	Beskytter lysbue og smeltebad mot omgivelsesluften
Arbeidsretur	Lukker den elektriske sveisekretsen tilbake til strømkilden
Fikstur	Holder arbeidsstykker i planlagt posisjon under sammenføyning
Fortynning	Beskriver blandingen mellom smeltet grunnmateriale og tilført sveisemetall
Punktavsug	Fjerner forurensning nær stedet der den oppstår
Sporbarhet	Gjør det mulig å knytte forbruksvare og dokumentasjon til riktig arbeid

Dra og slipp

Finn riktig fagbegrep.	Beskrivelse
MMA	Dekket elektrode er både strømleder og tilsettmateriale
TIG	Wolframelektroden er ikke forbrukbar og tilsett kan mates separat
MIG/MAG	Kontinuerlig tråd mates gjennom sveisepistolen
Smisveising	Sammenføyningen skjer ved høy temperatur og plastisk bearbeiding
Punktavsug	Forurensning fanges så nær kilden som praktisk mulig

Kryssord

Tilsettmateriale	Hva kalles metallisk forbruksvare som tilføres og blir del av sveisemetallet?
Dekkgass	Hva beskytter lysbue og smeltebad mot omgivelsesluften i gassbeskyttede prosesser?
Elektrode	Hva leder strøm til lysbuen og kan være forbrukbar eller ikke forbrukbar?
Inverter	Hva kalles en vanlig elektronisk strømkildeteknologi i moderne sveiseutstyr?
Punktavsug	Hva fanger sveiserøyk nær stedet der forurensningen oppstår?
Smisveising	Hvilken tradisjonell metode sammenføyer oppvarmede metaller ved plastisk bearbeiding?

LearningApps

Luketekst

I Norge skal varmt arbeid planlegges med en dokumentert

. Forurensning fra sveising bør fanges nær kilden med

. Ved TIG er wolframelektroden normalt

. Ved MIG og MAG mates en kontinuerlig

. Tilsettmaterialet må velges etter kjent grunnmateriale og dokumentert

. Ukjente gamle belegg skal

før de varmes. En sprekk i en sveis krever

før ny reparasjon. Ved restaurering må også gjenstandens historiske

vurderes. Sporbar lagring gjør det mulig å knytte en forbruksvare til riktig

. Offisielle regler og arbeidsplassens instrukser har alltid

.

Åpne oppgaver

Lett

Utstyrsjakt i verkstedet: Finn fem komponenter i et avstengt sveiseoppsett sammen med instruktør, fotografer eller skisser dem og forklar hvilken funksjon hver komponent har uten å slå på utstyret.
Tilsettmateriale på etiketten: Sammenlign to originale etiketter eller datablad for tilsettmaterialer og marker opplysninger som type, diameter, batch, lagring og anbefalt prosess.
Sikker arbeidsstasjon: Lag en planskisse av en sveiseplass og tegn inn arbeidsstykke, arbeidsretur, kabelvei, punktavsug, skjerming og sikker plassering av brennbart materiale.
Visuell kvalitetslogg: Undersøk ferdige kalde demonstrasjonsprøver og lag et bildekart med eksempler på jevn overgang, porer, underskjæring og deformasjon.

Standard

Prosessvalg for kunstsmiing: Velg en sammenføyningsmetode for en dekorativ portdetalj og skriv en begrunnelse som veier produktivitet, estetikk, deformasjon, HMS og etterbehandling mot hverandre.
Intervju med fagperson: Intervju en smed eller sveiser om hvordan de velger tilsettmateriale når grunnmaterialet er kjent, og hvilke forhold som får dem til å stanse en jobb.
Restaureringscase: Lag en beslutningsplakat for et gammelt malt beslag med ukjent materialkvalitet der du viser hvilke undersøkelser som må komme før valg av sveis og tilsettmateriale.
Bærekraftsregnskap: Sammenlign to mulige produksjonsopplegg for samme smedprodukt og vurder materialsvinn, energibruk, gassforbruk, reparerbarhet, levetid og avfall.

Avansert

Prøveplan for sveisevalg: Utform sammen med kvalifisert fagperson en plan for kontrollerte prøvebiter der målet er å sammenligne to prosesser uten å gjøre praktisk sveising på egen hånd; angi hva som skal måles og dokumenteres.
Kvalitetsanalyse av skjøt: Analyser en ferdig sveiset smedkomponent mot tegningskrav, funksjon, overflate, deformasjon og sporbar dokumentasjon, og foreslå forbedringer med begrunnelse.
Konserveringsetisk vurdering: Velg en historisk metallgjenstand fra museum, samling eller dokumentert nettressurs og drøft når sveising kan være et for stort inngrep sammenlignet med mekanisk sammenføyning eller ny erstatningsdel.
Faglig instruksjonsvideo: Produser en kort video som forklarer beslutningsprosessen fra grunnmateriale til prosess og tilsettmateriale; vis bare avstengt utstyr eller ferdige prøver med mindre en kvalifisert ansvarlig leder en godkjent demonstrasjon.

Vurdering av læring

Beslutningsmatrise: Du får tegning, materialdata og krav til en smidd rekkverksmodul; lag en matrise som velger prosess, tilsettmateriale, støtteutstyr, HMS-tiltak og kvalitetskontroll, og begrunn alle koblingene.
Feilsøking med bevis: Analyser en serie ferdige prøvebiter med porer, sprekk, underskjæring og deformasjon; skill mellom observerbart bevis og mulige årsaker, og foreslå hvilken kontroll som bør komme før et nytt sveisevalg.
Restaureringsbeslutning: Vurder en eldre, malt smidd detalj med ukjent materiale; beskriv hvorfor arbeidet må stoppes, hvilke data som mangler, hvem som bør involveres, og hvilke sammenføyningsalternativer som kan vurderes etter kartlegging.
Sikkerhetsprioritering: Revider et hypotetisk verkstedoppsett der punktavsug er for langt unna, gassflasken er usikret og kabler ligger i gangsonen; prioriter tiltak etter risikoreduksjon og forklar hvorfor verneutstyr alene ikke løser problemene.
Tysk norsk sammenligning: Sammenlign det tyske kildetemaets Metallgestaltung-kontekst med norsk Vg3 smedfaget, og trekk ut faglige likheter og forskjeller uten å trekke juridiske konklusjoner om kvalifikasjonsekvivalens.
Bærekraftig produktforbedring: Redesign en sveiset kunstsmiingsdetalj slik at den blir lettere å vedlikeholde og reparere, og dokumenter hvordan valg av skjøt, tilsettmateriale, overflate og produksjonsrekkefølge påvirker levetid og ressursbruk.

Dokumentasjon av læring

God dokumentasjon viser både hva du vet, hva du kan gjøre, hva du har produsert og hvordan du overfører kunnskapen til nye oppgaver.

Type dokumentasjon	Eksempel på hva som viser kompetanse
Kunnskap	Du kan forklare forskjellen mellom smisveising, MMA, MIG/MAG og TIG og knytte prosessene til materiale, geometri, tilsett og risiko
Ferdighet	Du kan identifisere komponenter, kontrollpunkter og dokumentasjon i et sveiseoppsett og oppdage forhold som krever stans eller avklaring
Faglig produkt	Du leverer en beslutningsmatrise, arbeidsplan, prøveplan, kvalitetslogg eller restaureringsvurdering med etterprøvbare begrunnelser
HMS-kompetanse	Du setter risikovurdering, avsug, brannforebygging, kjemikalieinformasjon og kompetansegrenser foran selve demonstrasjonen
Kvalitetsforståelse	Du skiller mellom overflateutseende, geometri, materialtilstand, sammenføyningskvalitet og dokumentasjonskrav
Transfer	Du kan bruke samme beslutningsmodell på et nytt smedprodukt og forklare hvorfor prosess eller tilsettmateriale bør endres
Refleksjon	Du kan argumentere for når det er riktig å ikke sveise, for eksempel ved ukjent belegg, manglende materialdata eller bevaringshensyn

Åpne læringsressurser

Wikimedia Commons-bildene i kurset er valgt fordi de er tilgjengelige under åpne lisenser eller som public domain på sine respektive filsider. Kontroller alltid den enkelte filsidens krediterings- og lisensvilkår ved gjenbruk utenfor MOOCwiki.

Den engelske Wikipedia-artikkelen om sveising gir et bredt, åpent oppslagsverk som supplement. Bruk den kritisk sammen med norske myndighetskilder og produsentdokumentasjon.

Relaterte læringsområder

Sveising og termisk skjæring

aiMOOC Projects

Diesen aiMOOC als Battle spielen: Physik, Klasse 5-6, G-Niveau

Inhalte werden geladen ...

Mediathek wird aus dem Wiki geladen ...

Frag mich zum aktuellen Lerninhalt oder wähle eine kurze Hilfe.

Textmodus bereit

Sprache