Norwegian:Farlige stoffer, ventilasjon og utslipp i smia

Farlige stoffer, ventilasjon og utslipp i smia

Kursmetadata	Innhold
Kursserie	Sikkerhet og helse på arbeidsplassen – kurs 5 av 7
Faglig tema	Farlige stoffer, ventilasjon og utslipp i smia
Yrkesområde	Smedfaget, kunstnerisk metallarbeid, restaurering og verkstedproduksjon
Kildekontekst	Det tyske temaet «Gefahrstoffe, Lüftung und Emissionen in der Schmiede», lokalisert til norsk regelverk og norske faglige rammer
Jurisdiksjon	Norge. Offisielle regler, virksomhetens risikovurdering og arbeidsplassens instrukser går foran dette læringsmaterialet.
Målgruppe	Elever, lærlinger, fagarbeidere og studenter som arbeider med smiing og kunstnerisk metallarbeid under relevant faglig veiledning
OER-status	Kursinnholdet er utarbeidet som åpent læringsinnhold under CC BY-SA 4.0 for faglig kvalitetssikring. Innebygde mediefiler fra Wikimedia Commons beholder lisensvilkårene på de respektive filsider.

Innledning

I en smie oppstår luftforurensning ikke bare fra selve essen. Sveising, sliping, termisk skjæring, loddearbeid, overflatebehandling, rengjøringsmidler, flussmidler, brensel, støv og oppvarming av gamle eller ukjente belegg kan skape røyk, gass, damp og partikler. For en smed er derfor kontroll med kilden, arbeidsatmosfæren og egen eksponering en del av faglig kvalitet, ikke et tillegg til håndverket.

Sikkerhet før demonstrasjon: Du skal ikke starte praktiske forsøk med kjemikalier, sveising, oppvarming av ukjente materialer, blyholdige materialer eller andre farlige prosesser bare for å «se hva som skjer». Før praktisk arbeid må farene være kartlagt, materialene identifisert, ventilasjonen vurdert, stoffkartotek og instrukser være tilgjengelige, og arbeidet må utføres under kvalifisert veiledning når risikoen krever det. Ved elektrisk arbeid, bly, kjemikalier og hovpleie gjelder egne kompetansekrav og eventuelle tillatelser. Offisielle regler og arbeidsplassens instrukser har alltid forrang.

Bildet viser en tradisjonell smie med ildsted og lufttilførsel. Det er nyttig som historisk referanse, men sier ikke i seg selv noe om om ventilasjonen oppfyller dagens norske krav.

Bildet nedenfor viser en smie der røyk er synlig. Synlig røyk gjør en forurensningskilde lett å se, men fravær av synlig røyk betyr ikke at luften er trygg: gasser og svært små partikler kan være usynlige.

Læringsmål

Etter kurset skal du kunne forklare hvordan farlige stoffer og prosessutslipp kan oppstå i en smie, skille mellom allmennventilasjon og prosessavsug, og begrunne hvorfor forurensning bør fanges ved kilden. Du skal kunne bruke opplysninger fra sikkerhetsdatablad og stoffkartotek i en risikovurdering, identifisere situasjoner der målinger eller yrkeshygienisk bistand er nødvendig, og foreslå tiltak etter prinsippet om å fjerne eller redusere faren før personlig verneutstyr brukes.

Du skal også kunne vurdere miljøpåvirkning fra brensel, materialvalg, overflatebehandling, filtrering og avfall, oppdage vanlige feil i verkstedrutiner og forklare egne kompetansegrenser. Målet er ikke at du skal prosjektere ventilasjonsanlegg eller utføre arbeid du ikke har kompetanse eller tillatelse til, men at du skal kunne stille riktige spørsmål og arbeide sikkert i et faglig system.

Forutsetninger

Du bør kjenne grunnleggende smiteknikk, verktøybruk, varme arbeider og verksted-HMS. Du bør kunne lese enkel teknisk dokumentasjon og kjenne virksomhetens rutiner for avvik, førstehjelp, brann og evakuering. Praktiske aktiviteter i dette kurset forutsetter at ansvarlig lærer, instruktør eller arbeidsgiver har vurdert risiko og bestemt hva du kan gjøre selv.

Inkluderende og tilgjengelig læring

Sikkerhetskompetanse kan dokumenteres på flere måter. Der praktisk deltakelse ikke er forsvarlig eller tilgjengelig, kan du arbeide med fotoanalyse, skisser, lydforklaring, intervju, dokumentkontroll eller simulert risikovurdering. Tilrettelegging skal aldri senke kravene til sikkerhet, men kan endre hvordan du viser kompetansen.

Bildetekster og forklaringer i kurset gjentar viktig informasjon fra illustrasjonene. Faresymboler skal ikke tolkes ut fra farge alene, og instruksjoner bør gis både muntlig og skriftlig når det er hensiktsmessig. Personlig verneutstyr må passe den enkelte brukeren; behov for tilpasning skal tas opp med faglig ansvarlig før arbeid starter.

Faglig forankring i norsk smedfag

Utdanningsdirektoratets læreplan for Vg3 smedfaget omfatter blant annet valg og bruk av stål og metaller, sammenføyningsmetoder, essesveising og moderne sveisemetoder, varmebehandling og overflatebehandling. Den krever også at lærlingen vurderer miljøkonsekvenser av produksjon, material- og brenselbruk, håndterer avfall etter gjeldende regelverk og bruker maskiner, verktøy og utstyr i tråd med HMS-regler. Dermed henger luftkvalitet, stoffkontroll, utslipp og avfall direkte sammen med yrkeskompetansen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet – Vg3 smedfaget, kompetansemål og vurdering.

Norsk regelverk og tysk kildekontekst

Jurisdiksjonen i dette kurset er Norge. Arbeidsplassforskriften og forskrift om utførelse av arbeid, slik de er publisert på Lovdata, er sentrale når kjemikalier og luftforurensning skal håndteres på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet gir praktisk veiledning om blant annet ventilasjon, varmt arbeid, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek og åndedrettsvern. Arbeidsgiverens risikovurdering, lokale instrukser og andre krav som gjelder virksomheten, kommer i tillegg.

Den tyske kildetittelen viser til en annen rettslig kontekst. Tysk institusjon: Bundesanstalt für Arbeitsschutz und Arbeitsmedizin, BAuA, er en tysk føderal arbeidsmiljøinstitusjon. Den tyske Gefahrstoffverordnung og den tekniske regelen TRGS 528 om sveiseteknisk arbeid brukes som faglig bakgrunn i Tyskland. Lokal sammenligning, Norge: Arbeidstilsynet og norske forskrifter på Lovdata er de relevante norske referansene i dette kurset. Tyske og norske regler er ikke automatisk likeverdige, og et tysk dokument er ikke rettsgrunnlag for arbeid i Norge.

Offisielle kilder: Arbeidstilsynet – ventilasjon ved forurensninger og kjemikalier
Arbeidstilsynet – varmt arbeid
Lovdata – arbeidsplassforskriften kapittel 7
Lovdata – forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3
Tysk kilde – Gefahrstoffverordnung
Tysk kilde – BAuA, TRGS 528

Hvor kommer forurensningen fra?

Utslipp i smia må vurderes prosess for prosess. To arbeider som ser like ut, kan gi svært ulik eksponering fordi legering, belegg, temperatur, brensel, tilsatsmateriale og arbeidsstilling er forskjellige.

Prosess eller kilde	Mulig forurensning	Hva du må avklare før arbeid
Kull- eller koksfyrt esse	Røyk, partikler og forbrenningsgasser; ufullstendig forbrenning kan gi karbonmonoksid	Brenseltype, trekk, prosessavsug, tilluft, oppstart og stans, renhold og vedlikehold
Gassfyrt esse	Forbrenningsgasser; feil forbrenning eller utilstrekkelig lufttilførsel kan øke risikoen	Brennerens tilstand, produsentens instrukser, romventilasjon, avtrekk og risikovurdering
Sveising og annet varmt arbeid	Sveiserøyk, metalloksider og prosessgasser; sammensetningen avhenger av materiale, belegg og metode	Materialidentitet, sveisemetode, tilsatsmateriale, overflate, prosessavsug og behov for måling
Sliping og børsting	Metallstøv, beleggstøv og partikler fra slipeskive eller børste	Hvilket materiale og belegg som fjernes, støvkontroll, gnistfare og rengjøringsmetode
Oppvarming av gamle overflater	Nedbrytningsprodukter fra maling, olje, fett, sinkbelegg eller andre ukjente lag	Stans og identifiser belegget før oppvarming eller sliping; ikke gjett
Patinering, maling, avfetting og annen kjemikaliebruk	Damp, aerosol, sprut og hudeksponering	Sikkerhetsdatablad, substitusjon, mengde, ventilasjon, oppbevaring og avfall

Sveiserøyk kan inneholde svært små partikler som trenger langt ned i luftveiene. Arbeidstilsynet understreker at vurdering av sveiserøyk må ta hensyn både til uspesifisert røyk og til enkeltstoffer i materialet. For rustfritt og syrefast stål kan eksempelvis kromforbindelser være en del av risikobildet, avhengig av metode og materialer. Dette er en grunn til at du ikke skal basere vurderingen på lukt eller synlighet alene.

Bildet viser et forskningsoppsett for å undersøke sveiserøyk. Det er ikke et eksempel på hvordan en vanlig arbeidsplass skal innrettes.

Eksponeringsveier

Innånding er særlig viktig når røyk, gass, damp eller aerosol oppstår i pustesonen. Kjemikalier og metallforbindelser kan også gi hud- og øyeeksponering, og forurensning på hender, hansker, klær, mat eller drikke kan gi utilsiktet inntak. God praksis omfatter derfor både tekniske tiltak, renhold og personlig hygiene.

Varme, støy og fysisk belastning kan opptre samtidig med kjemisk eksponering. En samlet risikovurdering må derfor se på hele arbeidssituasjonen, ikke bare ett stoff om gangen.

Risikovurdering og tiltakshierarki

Forskrift om utførelse av arbeid krever at arbeidsgiveren kartlegger og dokumenterer hvilke kjemikalier som forekommer, hvordan de brukes eller dannes, hvem som kan bli eksponert, og hvor stor og langvarig eksponeringen kan være. Tiltak skal velges slik at risikoen først søkes fjernet eller redusert ved kilden.

Prioritet	Tiltak	Eksempel fra smia
Fjerne eller erstatte	Unngå farlig stoff eller velg et mindre farlig alternativ når det er mulig	Velg en overflatebehandling med lavere helse- og miljøfare når funksjonen tillater det
Endre prosess eller kapsle inn	Reduser dannelse og spredning før forurensningen når arbeidsrommet	Bruk egnet prosessutstyr og avskjerming slik at røyk og støv ikke passerer pustesonen
Kollektive tekniske tiltak	Prosessavsug, punktavsug og nødvendig allmennventilasjon	Fang sveiserøyk eller slipestøv nær kilden og før forurenset luft til sikkert avkast
Organisatoriske tiltak	Begrens eksponeringstid, antall eksponerte og mengde farlig stoff	Planlegg forurensende arbeid slik at andre ikke oppholder seg i sonen
Personlig verneutstyr	Brukes når risiko ikke kan fjernes tilstrekkelig med andre tiltak	Valgt åndedrettsvern etter dokumentert behov, riktig filtertype, passform og instruks

Et åndedrettsvern er ikke en erstatning for et dårlig prosessavsug. Arbeidstilsynet beskriver personlig verneutstyr som et senere tiltak når faren ikke kan unngås eller begrenses tilstrekkelig på andre måter.

Ventilasjon i smia

Allmennventilasjon tilfører ren luft og fjerner fortynnet forurensning fra rommet. Prosessventilasjon eller prosessavsug skal fange forurensningen så nær kilden som praktisk mulig, før den passerer gjennom arbeidstakerens pustesone og sprer seg i rommet. I smia kan det være punktavsug ved sveising og sliping, avtrekk tilpasset essen eller integrert avsug i prosessutstyr.

Arbeidstilsynet angir at arbeidslokaler der prosesser forurenser luften, skal ha mekanisk allmennventilasjon og prosessavsug tilpasset prosessen. Et åpent vindu, en løs vifte eller en luftrenser er derfor ikke i seg selv en erstatning for riktig kildekontroll når prosessen krever mekanisk ventilasjon og avsug.

Prinsippdiagram: fra ren luft til sikkert avkast

Trinn	Funksjon
Ren tilluft	Erstatter luft som trekkes ut og bidrar til en kontrollert luftstrøm
Arbeidsområde	Operatøren skal så langt som mulig stå utenfor forurensningsstrømmen
Kilde	Røyk, gass eller støv oppstår her
Punktavsug eller annet prosessavsug	Fanger forurensningen før den sprer seg
Kanal, filter eller annen nødvendig rensing	Transport og eventuell behandling skal være dimensjonert og vedlikeholdt for prosessen
Avkast	Forurenset luft føres til et sikkert sted i samsvar med gjeldende krav

Dette er et prinsippdiagram, ikke en prosjekteringsanvisning. Luftmengder, kanalnett, hettegeometri, eksplosjonsvern, filtrering, automatikk og avkast må vurderes av personer med relevant kompetanse.

Bildet nedenfor viser en generell avsugsenhet. Det illustrerer prinsippet om å fange og transportere forurensning, men er ikke en anbefaling av akkurat denne konstruksjonen for sveiserøyk eller smiearbeid.

Plassering betyr like mye som luftmengde

Et avsug som står for langt fra kilden, kan miste oppfangningsevnen raskt. Et avsug som trekker røyken forbi ansiktet før den når hetten, kan øke eksponeringen selv om viften går. Tilluft som blåser direkte mot kilden, kan også bryte opp luftstrømmen og spre forurensningen. Derfor må avsug, tilluft, arbeidsstilling og naturlig oppdrift fra varme prosesser vurderes sammen.

Et godt system gjør det lett å plassere avsuget riktig, har tydelig indikasjon på funksjon der dette er nødvendig, og kan rengjøres, kontrolleres og vedlikeholdes. Arbeidsplassforskriften åpner for krav om automatisk varsling dersom svikt i ventilasjonen kan utgjøre helserisiko. Der ventilasjonssvikt kan føre til helsemessig belastning, skal ventilasjonens funksjon kontrolleres og målinger registreres etter gjeldende regler.

Resirkulering og avkast

Norsk regelverk har begrensninger for resirkulering av forurenset luft. Luft som inneholder kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige kjemikalier, og luft fra lokaler der det utføres varmt arbeid, skal ikke resirkuleres tilbake til arbeidslokaler. Stasjonært prosessavsug skal normalt ha avkast til friluft. Mobilt avsug med filtrering kan være aktuelt når stasjonært avsug ikke er praktisk mulig, men det må være egnet for forurensningen og brukes innenfor regelverkets rammer. I trange rom er filtrert tilbakeføring av avsugsluft ikke en akseptabel løsning.

Sjekk alltid oppdatert ordlyd i arbeidsplassforskriften kapittel 7 og gjeldende veiledning fra Arbeidstilsynet før du beslutter løsning.

Stoffkartotek, sikkerhetsdatablad og merking

Virksomheten skal ha stoffkartotek for farlige kjemikalier som brukes eller oppbevares, og etter norske regler også for farlige kjemikalier som kan dannes under prosesser når dette omfattes av kravene. Informasjonen skal være tilgjengelig for arbeidstakerne på arbeidsstedet og brukes i risikovurdering og instrukser.

Et sikkerhetsdatablad har 16 standardiserte avsnitt. For smiearbeid er blant annet identifikasjon av farer, førstehjelpstiltak, brannslokking, tiltak ved utslipp, håndtering og lagring, eksponeringskontroll, personlig verneutstyr, stabilitet, reaktivitet og avfall relevante. Sikkerhetsdatabladet er likevel ikke selve risikovurderingen; opplysningene må settes inn i den konkrete arbeidssituasjonen.

Arbeidstilsynet – stoffkartotek
Arbeidstilsynet – sikkerhetsdatablad

Bildet viser eksempler på GHS-faresymboler og farekommunikasjon. Symbolene varsler egenskaper ved kjemikaliet, men du må fortsatt lese etikett, sikkerhetsdatablad og lokale instrukser.

Et enkelt GHS-utropstegn kan blant annet markere bestemte mindre alvorlige helsefarer. Betydningen må alltid leses sammen med de konkrete fare- og sikkerhetssetningene.

Måling og kontroll av eksponering

Du kan observere om et avsug er på, om hetten er riktig plassert, om indikatorer viser normal drift, og om synlig røyk fanges før den når pustesonen. Men slike observasjoner dokumenterer ikke nødvendigvis at eksponeringen ligger på et trygt nivå.

Ved sveiserøyk og andre komplekse eksponeringer kan det være nødvendig med arbeidsmiljømålinger utført og tolket med yrkeshygienisk kompetanse. Måleplanen må passe til stoff, partikkelfraksjon, arbeidsoperasjon og varighet. Arbeidstilsynet påpeker at uspesifisert sveiserøyk ikke alene er nok når røyk kan inneholde enkeltstoffer med egne grenseverdier.

Gjeldende grenseverdier finnes i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. De er rettslige maksimumsgrenser, ikke målverdier du bør «styre mot». Eksponering skal forebygges og reduseres så langt kravene og faglig risikostyring tilsier. Bruk alltid den oppdaterte forskriftsteksten i stedet for et gammelt tall fra et kurshefte. Lovdata – forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Autentiske situasjoner fra smia

Restaurering av en gammel smijernsport

Du skal reparere en port med flere lag gammel maling. Den farlige feilen er å begynne å varme, slipe eller sveise før belegget er avklart. Riktig faglig rekkefølge er å stanse, samle informasjon om gjenstanden og overflatehistorikken, vurdere behov for analyse, og la kompetent ansvarlig bestemme metode og vernetiltak. Dersom bly, kromater eller andre farlige stoffer kan forekomme, må dette håndteres etter særskilte krav.

Kvalitetskriterium: Restaureringen skal bevare gjenstanden uten at ukjent belegg omdannes til ukontrollert røyk eller støv.

Essesveising og flussmiddel

Flussmidler kan gi støv, sprut eller nedbrytningsprodukter ved oppvarming. Du skal ikke velge mengde eller arbeidsmåte bare etter vane. Les produktets sikkerhetsdatablad, vurder substitusjon og bruksmengde, og sørg for kildekontroll. Praktisk demonstrasjon skal bare gjennomføres når ansvarlig fagperson har vurdert prosessen og ventilasjonen.

Kvalitetskriterium: Prosessen gir ønsket sammenføyning med minst mulig kjemikaliebruk og med kontrollert eksponering.

Rustfritt kunstsmedarbeid med sveising

Ved sveising på rustfritt eller syrefast materiale må materialtype, tilsatsmateriale og sveisemetode inngå i vurderingen. Du skal ikke anta at «rustfritt» er ett stoff. Risikoen kan omfatte metallforbindelser med strengere krav enn uspesifisert sveiserøyk. Ved usikkerhet bør yrkeshygienisk kompetanse brukes til å vurdere målebehov.

Kvalitetskriterium: Materialidentiteten er dokumentert, avsuget fanger ved kilden, andre arbeidstakere skjermes, og eksponeringskontrollen er verifiserbar.

Kullesse eller gassesse

Valg av brensel påvirker både arbeidsmiljø, utslipp, energibruk, driftsrutiner og håndverksmessige egenskaper. En gassesse er ikke automatisk «ren», og en kullesse er ikke automatisk ubrukelig; begge krever riktig forbrenning, ventilasjon, vedlikehold og risikovurdering. Vurder også lokal miljøpåvirkning, energikilde, materialutnyttelse og hvilken prosess som faktisk trengs.

Kvalitetskriterium: Valget begrunnes med både produktkrav, arbeidsmiljø og miljøbelastning, ikke bare innkjøpspris eller tradisjon.

Verktøy, materialer og dokumentasjon

Ressurs	Hva du bruker den til	Sikkerhetsmerknad
Esse og brenner	Oppvarming og forming	Brensel, forbrenning, avtrekk og vedlikehold må være kontrollert
Sveiseutstyr	Sammenføyning og reparasjon	Sveiserøyk og prosessgasser krever kildekontroll; elektrisk sikkerhet må ivaretas
Slipemaskin og stålbørste	Rensing og overflatebearbeiding	Støv, belegg og gnister må inngå i risikovurderingen
Punktavsug eller prosessavsug	Fange røyk, gass eller støv nær kilden	Plassering, kapasitet, avkast og vedlikehold må være tilpasset prosessen
Ventilasjonsindikatorer og målepunkter	Kontrollere at systemet fungerer som forutsatt	Målinger skal tolkes av kompetente personer når eksponering skal dokumenteres
Stoffkartotek og sikkerhetsdatablad	Identifisere farer, tiltak og avfallshåndtering	Dokumentene må være oppdaterte og lett tilgjengelige
Merkede avfallsbeholdere	Kildesortering og sikker lagring	Farlig avfall skal identifiseres og leveres etter gjeldende krav
Personlig verneutstyr	Redusere resteksponering	Valg må bygge på risikovurdering og kan ikke erstatte nødvendige tekniske tiltak

Vanlige materialgrupper er ulegert stål, verktøystål, rustfritt stål, sinkbelagte deler, kobberlegeringer, maling, voks, olje, rensemidler og patineringskjemikalier. Navnet på materialgruppen er ikke nok til å fastsette risiko; legering, overflate, temperatur og arbeidsmetode bestemmer hvilke farer som må vurderes.

Kvalitetskriterier for en sikker arbeidsstasjon

Kriterium	Tegn på god praksis
Materialkontroll	Materiale, belegg og kjemikalier er identifisert før de varmes, sveises eller slipes
Kildekontroll	Forurensning fanges nær kilden før den passerer operatørens pustesone
Tilluft	Erstatningsluft tilføres uten å blåse forurensningen ut av avsugets kontroll
Funksjonskontroll	Ventilasjonens status er synlig eller kontrollerbar, og avvik fører til stans eller korrigering
Vedlikehold	Hetter, kanaler, filtre og vifter kontrolleres og rengjøres etter plan
Dokumentasjon	Risikovurdering, stoffkartotek, opplæring og relevante målinger kan fremvises
Orden	Forurenset støv og avfall samles opp med egnet metode og spres ikke med unødig tørrfeiing eller trykkluft
Kompetanse	Den som utfører eller leder oppgaven, har nødvendig opplæring og vet når spesialist må kobles inn

Vanlige feil og hvordan de korrigeres

Vanlig feil	Hvorfor det er problematisk	Bedre praksis
«Jeg lukter ingenting, så luften er ren»	Mange farlige gasser og partikler kan ikke vurderes sikkert med sansene	Bruk risikovurdering, teknisk kontroll og måling ved behov
Avsuget plasseres bak operatøren	Røyken kan trekkes gjennom pustesonen	Plasser kilde, operatør og avsug slik at strømningen går bort fra ansiktet
Hetten står langt fra arbeidet	Oppfangningsevnen kan bli for svak	Bruk et avsug som kan plasseres og holdes nær kilden uten å hindre sikkert arbeid
Vindu og bordvifte brukes som hovedløsning	Luftstrømmen kan spre forurensning og oppfyller ikke nødvendigvis krav til prosessavsug	Bruk prosjektert allmennventilasjon og prosessavsug når prosessen krever det
Åndedrettsvern blir permanent erstatning for avsug	Personlig verneutstyr er sårbart for feil valg, passform og bruk	Reduser faren ved kilden først og bruk verneutstyr for restfare
Ukjent overflate varmes «forsiktig»	Selv kort oppvarming kan frigjøre farlige nedbrytningsprodukter	Identifiser belegget og velg sikker metode før oppvarming
Avtrekksluft sendes tilbake for å spare varme	Dette kan være forbudt for bestemte forurensninger og ved varmt arbeid	Følg gjeldende regler for avkast, og vurder energitiltak som ikke resirkulerer farlig luft

Kompetansegrenser og særskilte arbeider

Farlig arbeid krever kvalifisert oppfølging. I opplæring skal lærer, instruktør eller faglig ansvarlig fastsette hvilke oppgaver du kan utføre og hvilke som krever direkte veiledning eller spesialist. Kurset gir ikke i seg selv noen offentlig godkjenning eller tillatelse.

Elektrisk arbeid: Fast elektrisk installasjon, elektrisk tilkobling som faller inn under kvalifikasjonsreglene, eller endring av elektrisk anlegg for vifter og avsug skal ikke utføres av en smed bare fordi vedkommende kan vedlikeholde mekanisk verkstedutstyr. I Norge regulerer forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav arbeid på elektriske anlegg og utstyr. Bruk kvalifisert personell og registrert virksomhet der regelverket krever det. Lovdata – forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav

Bly: Arbeid med bly eller blyforbindelser har særskilte krav til risikovurdering, helseundersøkelse og oppfølging. Ikke varm, slip eller bearbeid mistenkt blyholdig belegg uten at materialet er identifisert og arbeidet er planlagt av kompetent ansvarlig. Gjeldende krav må kontrolleres i forskrift om utførelse av arbeid.

Kjemikalier: Arbeidstakere som kan bli utsatt for farlige kjemikalier, skal ha nødvendig informasjon og opplæring om risiko, sikker bruk, stoffkartotek, tiltak og håndtering av hendelser. Produktspesifikke tillatelser, arbeidsinstrukser og kompetansekrav skal følges.

Hovpleie: Smiing av hestesko og behandling av hestens hov er ikke det samme. I Norge har hovslagerfaget egen læreplan med kompetansemål om hovbeskjæring, skoing, hestevelferd, sikkerhet og grensen mellom egen rolle og behov for veterinær eller annen kompetanse. Dette kurset gir ingen kompetanse til å utføre hovpleie. Utdanningsdirektoratet – Vg3 hovslagerfaget

Historiske metoder: kritisk vurdering og tryggere alternativer

Kunstsmiing og restaurering møter historiske materialer og metoder. Historisk verdi er ikke et argument for å gjenskape en farlig prosess i undervisningsverkstedet.

Historisk eller eldre praksis	Risiko som må vurderes	Tryggere faglig retning
Blyholdig mønje og andre blypigmenter på jern	Blystøv og blyholdig røyk ved sliping eller oppvarming	Identifiser belegget, bruk blyfrie korrosjonssystemer der bevaringskrav tillater det, og overlat blysanering til kompetent opplegg
Ildforgylling med kvikksølv	Kvikksølvdamp er svært helseskadelig	Ikke reproducer metoden i ordinær opplæring; bruk tryggere dekorative teknikker eller spesialisert fagmiljø
Cyanidbaserte historiske varmebehandlings- eller renseprosesser	Akutt giftfare og komplisert kjemikaliehåndtering	Bruk moderne, dokumenterte prosesser eller ekstern varmebehandling med nødvendig kompetanse
Oppvarming av gamle ukjente belegg	Uforutsigbare nedbrytningsprodukter og mulig eksponering for bly, kromater eller andre stoffer	Undersøk og identifiser før inngrep; velg kald, innkapslet eller annen kontrollert metode når faglig egnet

Tabellen er ikke en instruks for å gjennomføre de historiske metodene. Den viser hvorfor de skal vurderes kritisk og erstattes eller håndteres av spesialisert kompetanse.

Utslipp, avfall og bærekraft

God kildekontroll beskytter arbeidstakeren, men et avkast til friluft flytter ikke automatisk miljøansvaret bort. Virksomheten må vurdere om utslipp, lukt, støv eller kjemikalier kan påvirke ytre miljø, naboer eller andre deler av arbeidsplassen, og hvilke krav som gjelder lokalt.

Bærekraft i smedfaget omfatter materialutnyttelse, lang levetid, reparasjon, restaurering, energibruk og trygg avfallshåndtering. Rent metall kan ofte sorteres for materialgjenvinning, mens filterstøv, kjemikalierester, maling, forurensede filler og annet avfall kan være farlig avfall og må klassifiseres før levering. Virksomheter som leverer farlig avfall, skal følge gjeldende deklarerings- og leveringskrav. Lovdata – avfallsforskriften kapittel 11

Praktiske bærekraftsgrep er å redusere tomgangstid på esser, velge riktig størrelse på emnet, planlegge operasjonene slik at oppvarming ikke gjentas unødig, vedlikeholde brennere og ventilasjon, og velge mindre farlige overflateprodukter når produktkravene tillater det. Varmegjenvinning må aldri løses ved ulovlig resirkulering av forurenset luft fra varmt arbeid.

Hendelser og avvik

Dersom ventilasjonen stanser, en alarm utløses, røyken plutselig går gjennom pustesonen eller du får tegn på akutt eksponering, skal arbeidet stanses etter virksomhetens rutiner. Trekk deg til ren luft hvis det kan gjøres sikkert, varsle ansvarlig og følg beredskapsplanen. Ved kjemikaliesøl skal sikkerhetsdatablad og lokale instrukser brukes; opprydding skal bare utføres av personer som har riktig opplæring og verneutstyr. Ved brann- eller eksplosjonsfare gjelder virksomhetens alarm- og evakueringsrutiner.

En gassmåler eller alarm er et supplement til risikokontrollen, ikke en erstatning for riktig forbrenning, ventilasjon og vedlikehold.

Video: ventilasjon i praksis

Før du ser videoen, legg merke til at en demonstrasjon eller case aldri erstatter lokal risikovurdering. Se etter hvordan problemet ble oppdaget, hvilke tekniske tiltak som ble valgt, og hvordan man kunne dokumentere forbedringen.

Load video

YouTube

YouTube might collect personal data. Privacy Policy

Continue Dismiss

Refleksjon etter videoen: Hvilke tegn på utilstrekkelig ventilasjon ville du ha lett etter i din egen smie, og hvilken dokumentasjon måtte du ha hatt før du kunne konkludere med at et tiltak virket?

Begreper og ordliste

Begrep	Forklaring
Arbeidsatmosfære	Luften i området der mennesker arbeider og kan bli eksponert
Eksponering	Kontakt med en påvirkning, for eksempel ved innånding, hudkontakt eller svelging
Allmennventilasjon	Ventilasjon som tilfører ren luft og fjerner fortynnet forurensning fra rommet
Prosessavsug	Avsug tilpasset en bestemt prosess for å fange forurensningen ved eller nær kilden
Punktavsug	En type lokalt prosessavsug plassert nær utslippspunktet
Pustesone	Området rundt nese og munn der luften faktisk pustes inn
Sveiserøyk	Finpartikulær røyk som oppstår ved sveisetekniske prosesser og kan inneholde ulike metallforbindelser
Aerosol	Små faste eller flytende partikler fordelt i luft
Grenseverdi	Forskriftsfastsatt øvre verdi for eksponering som må tolkes sammen med øvrige plikter til risikoreduksjon
Stoffkartotek	Virksomhetens systematiske oversikt over farlige kjemikalier og relevant sikkerhetsinformasjon
Sikkerhetsdatablad	Standardisert dokument med 16 avsnitt om egenskaper, farer og sikker håndtering av kjemikalier
Substitusjon	Å erstatte et farlig stoff eller en farlig prosess med et mindre farlig alternativ når det er mulig
CMR-stoff	Samlebetegnelse for kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige stoffer
Avkast	Punktet der avtrekksluft føres ut av ventilasjonssystemet
Yrkeshygiene	Fagområdet som kartlegger, vurderer og kontrollerer eksponering i arbeidsmiljøet

Refleksjon

Tenk på en arbeidsstasjon du kjenner. Hvor oppstår forurensningen? Beveger luften seg fra ren sone mot kilden og videre til avsug, eller går den gjennom ansiktet til operatøren? Hvilke materialer har du faktisk dokumentasjon på, og hvilke bygger du bare på antakelser om?

Vurder også hva som skjer utenfor verkstedet. Dersom utslippet fanges ved kilden og sendes ut av bygningen, hvilke nye spørsmål må du stille om filtrering, naboer, energibruk, farlig avfall og ytre miljø?

Interaktive oppgaver

Quiz: Test kunnskapen din

Hva er hovedformålet med prosessavsug i smia? (Fange forurensning nær kilden før den sprer seg) (!Fortynne all forurensning først etter at den har passert pustesonen) (!Erstatte alle andre HMS tiltak) (!Gjøre sikkerhetsdatablad unødvendige)

Hvilket tiltak skal normalt vurderes før personlig åndedrettsvern? (Fjerne eller redusere faren ved kilden) (!Velge sterkere luktende kjemikalier) (!Øke arbeidstiden for å bli vant til eksponeringen) (!Slå av prosessavsuget for å redusere støy)

Hva er riktig når du møter et gammelt ukjent belegg på metall som skal varmes? (Identifiser og risikovurder belegget før oppvarming) (!Varm raskt slik at belegget brenner av) (!Bruk lukt som eneste kontroll) (!Slip belegget tørt uten avsug)

Hva beskriver best forskjellen mellom allmennventilasjon og punktavsug? (Allmennventilasjon styrer romluften mens punktavsug fanger nær kilden) (!De er to ord for nøyaktig samme utstyr) (!Punktavsug brukes bare utendørs) (!Allmennventilasjon brukes bare ved maling)

Hva er riktig om sikkerhetsdatabladet? (Det gir viktig informasjon som må brukes i den konkrete risikovurderingen) (!Det erstatter virksomhetens risikovurdering) (!Det gjelder bare etter en ulykke) (!Det er valgfritt for alle farlige kjemikalier)

Hva bør du gjøre hvis ventilasjonen svikter under en prosess som gir farlig røyk? (Stans arbeidet etter gjeldende rutine og varsle ansvarlig) (!Fortsett til arbeidsstykket er ferdig) (!Ta av verneutstyret for å kjenne om luften er farlig) (!Flytt bare avsuget lenger unna)

Hva er riktig om luft fra lokaler der det utføres varmt arbeid? (Den skal ikke resirkuleres tilbake til arbeidslokaler) (!Den bør alltid resirkuleres for å spare energi) (!Den kan resirkuleres hvis røyken ikke er synlig) (!Den kan alltid blåses til pauserommet)

Hvorfor kan sveiserøyk kreve mer enn én type vurdering? (Fordi både total røyk og enkelte stoffer kan ha betydning) (!Fordi all sveiserøyk har identisk sammensetning) (!Fordi bare lukten bestemmer risikoen) (!Fordi materialet ikke påvirker røyken)

Hva er riktig om elektrisk arbeid på et fast ventilasjonsanlegg? (Det må utføres innenfor gjeldende kvalifikasjonskrav og tillatelser) (!Enhver smed kan endre fast elektrisk installasjon) (!Det er ikke regulert når viften står i en smie) (!Det krever bare at strømmen slås av først)

Hva er den mest bærekraftige vurderingen av avtrekksluft? (Beskytt arbeidsmiljøet og vurder samtidig utslipp til ytre miljø) (!Send all luft ut uten å vurdere hva den inneholder) (!Resirkuler alltid forurenset luft for å spare varme) (!Ignorer filteravfall fordi det er fanget opp)

Memory-spill

Punktavsug	Fanger forurensning nær utslippskilden
Stoffkartotek	Samlet og tilgjengelig informasjon om farlige kjemikalier
Substitusjon	Erstatning med et mindre farlig stoff eller en mindre farlig prosess
Pustesone	Området der operatøren faktisk trekker inn luft
Avkast	Stedet der avtrekksluft føres ut av systemet
Yrkeshygiene	Faglig kartlegging og vurdering av eksponering på arbeidsplassen

Dra og slipp

Finn riktig begrep.	Beskrivelse
Allmennventilasjon	Tilfører ren luft og fjerner fortynnet forurensning fra arbeidsrommet
Prosessavsug	Fanger forurensning ved en bestemt arbeidsprosess
Sikkerhetsdatablad	Gir standardisert informasjon om kjemikaliets farer og sikker håndtering
Eksponeringsmåling	Brukes når påvirkningen må dokumenteres kvantitativt
Farlig avfall	Krever særskilt klassifisering, lagring og levering

Kryssord

Punktavsug	Hvilket begrep betyr lokalt avsug nær utslippskilden?
Sveiserøyk	Hva kalles den fine partikkelblandingen som kan dannes ved sveising?
Stoffkartotek	Hva heter virksomhetens system for sikkerhetsinformasjon om farlige kjemikalier?
Ventilasjon	Hva kalles kontrollert tilførsel og fjerning av luft i et arbeidsrom?
Eksponering	Hva kalles kontakt med en kjemisk eller fysisk påvirkning?
Substitusjon	Hva kalles det å erstatte et farlig stoff eller en prosess med et mindre farlig alternativ?

Luketekst

Fullfør teksten.

I en smie bør forurensning helst fanges ved før den passerer pustesonen. Et lokalt avsug nær prosessen kalles ofte . Opplysninger om farlige kjemikalier skal være tilgjengelige i virksomhetens . Et sikkerhetsdatablad har standardiserte avsnitt. Når et mindre farlig alternativ kan brukes, kalles tiltaket . Åndedrettsvern er normalt et tiltak mot etter at kollektive tiltak er vurdert. Ved ukjent gammelt belegg skal du først materialet og risikoen. Luft fra varmt arbeid skal ikke tilbake til arbeidslokaler når regelverket forbyr det.

Åpne oppgaver

Lett

1. Kildejakt i smia: Lag et foto- eller skissekart over fem mulige utslippskilder i et øvingsverksted uten å starte noen farlig prosess, og merk hvor pustesonen ville være.
2. Sikkerhetsdatablad i praksis: Velg ett godkjent kjemikalie fra skolens eller virksomhetens stoffkartotek og lag en kort faktaplakat med fare, ventilasjonsbehov, verneutstyr og avfallshåndtering.
3. Ventilasjonsordbok: Lag en illustrert én-sides forklaring av allmennventilasjon, prosessavsug, punktavsug, tilluft og avkast med egne tegninger.
4. Feiljakt uten eksponering: Studer et avstengt eller ufarlig oppsett og fotografer tre plasseringer av en avsugshette som kan være gode eller dårlige, og begrunn vurderingen med luftstrømsprinsipper.

Standard

1. Risikovurdering av kunstsmedjobb: Lag en risikovurdering for produksjon av et smidd rekkverksdetalj som inkluderer oppvarming, sliping, eventuell sveising og overflatebehandling, men uten å utføre de farlige delene.
2. Intervju med fagperson: Intervju en smed, yrkeshygieniker eller HMS-ansvarlig om hvordan ventilasjon blir kontrollert og vedlikeholdt, og sammenlign svarene med Arbeidstilsynets veiledning.
3. Materialsporbarhet: Bygg en enkel dokumentasjonsflyt fra innkjøpt metall og kjemikalie til ferdig produkt, stoffkartotek og avfallsbeholder, og marker hvor manglende identitet kan skape risiko.
4. Bærekraftig verkstedvalg: Sammenlign to realistiske prosessvalg for samme smijernsprodukt og vurder materialutnyttelse, energibruk, utslipp, kjemikalier, arbeidsmiljø og forventet levetid.

Avansert

1. Ventilasjonsrevisjon: Gjennomfør sammen med kvalifisert veileder en dokumentbasert revisjon av én arbeidsstasjon med tegning av luftstrøm, avsugsplassering, kontrollpunkter, vedlikeholdsplan og forslag til verifisering.
2. Yrkeshygienisk måleplan: Utarbeid en bestilling til en yrkeshygieniker for en tenkt sveisejobb der du beskriver materiale, metode, varighet, arbeidsstilling og hvilke spørsmål målingen skal besvare, uten selv å utføre målingen.
3. Historisk metodekritikk: Lag en faglig presentasjon om én historisk overflate- eller varmebehandlingsmetode med farer, bevaringshensyn og et tryggere moderne alternativ, og la en fagperson kvalitetssikre konklusjonen.
4. Ekspertgjennomgang av HMS-opplegg: Lag et komplett HMS-utkast for en liten kunstsmie med ansvar, stoffkartotek, ventilasjon, avvik, avfall og kompetansegrenser, og få det vurdert av lærer, verneombud, bedriftshelsetjeneste eller annen relevant ekspert.

Vurdering av læring

1. Begrunn tiltakshierarkiet: Du får et scenario med sveising på et gammelt rekkverk og skal begrunne hvilke tiltak som kommer før åndedrettsvern, hvilke opplysninger som mangler, og hvem som må involveres.
2. Analyser luftstrømmen: Bruk en skisse av en arbeidsstasjon til å forklare hvordan tilluft, termisk oppdrift, operatørplassering og punktavsug påvirker eksponeringen, og foreslå en bedre løsning uten å prosjektere anlegget.
3. Vurder dokumentasjonen: Undersøk et fiktivt stoffkartotek og finn hvilke data som mangler før et kjemikalie kan tas i bruk i smia, med henvisning til sikkerhetsdatablad og lokale instrukser.
4. Sammenlign rettskontekster: Forklar forskjellen mellom å bruke tysk TRGS 528 som faglig kilde og å følge norsk regelverk, og vis hvorfor dokumentene ikke kan behandles som automatisk juridisk likeverdige.
5. Overfør til nytt materiale: Du får beskjed om at et kunstverk skal lages i en ny legering med ukjent overflatebelegg og skal beskrive hvilke spørsmål, prøver, fagpersoner og kontrolltiltak som trengs før arbeidet kan starte.
6. Koble arbeidsmiljø og bærekraft: Vurder et forslag om å resirkulere avtrekksluft for å spare energi og forklar hvordan du samtidig må håndtere krav til varmt arbeid, ytre miljø, energibruk og farlig avfall.

Dokumentasjon av læring

Dokumentasjon av læring kan bestå av en faglig risikovurdering, et luftstrømskart, en korrekt bruk av stoffkartotek og sikkerhetsdatablad, en begrunnet tiltaksliste, et bærekraftsnotat og en refleksjon om egne kompetansegrenser. Et godt produkt viser ikke bare at du kan nevne farer, men at du kan knytte kilde, eksponeringsvei, tiltak, kontroll og dokumentasjon sammen.

Ferdigheter dokumenteres når du kan observere en arbeidsstasjon uten å utsette deg for fare, identifisere manglende materialinformasjon, forklare når arbeid må stanses, og kommunisere tydelig med faglig ansvarlig eller yrkeshygieniker. Transfer dokumenteres når du kan bruke samme prinsipper på en ny legering, et nytt kunstsmedprodukt eller et restaureringsobjekt uten å anta at risikoen er identisk med tidligere arbeid.

Åpne læringsressurser

Den engelske Wikipedia-artikkelen om engineering controls gir bakgrunn om tekniske tiltak som innkapsling og lokal avsugsteknikk. Den er en generell OER-kilde og erstatter ikke norske regler eller arbeidsplassens instrukser.

Andre åpne og offisielle kilder:
Utdanningsdirektoratet – læreplan i smedfaget
Arbeidstilsynet – kjemikalier
Lovdata – arbeidsplassforskriften
Lovdata – forskrift om utførelse av arbeid

Relaterte læringsområder

Farlige stoffer, ventilasjon og utslipp i smia Smedfaget Arbeidsmiljø Kjemikaliesikkerhet Ventilasjon Sveiserøyk Stoffkartotek Yrkeshygiene Farlig avfall Bærekraftig produksjon Kunstsmiing

Dette kurset kobler håndverksutførelse med naturfaglig forståelse av partikler, gasser og luftstrøm, med HMS-ledelse, yrkeshygiene, materialkunnskap, miljøstyring og dokumentasjon. I yrkesfaglig opplæring kan innholdet brukes sammen med praktiske øvelser som er forhåndsgodkjent av ansvarlig fagperson, eller som analyse- og planleggingsoppgaver uten eksponering.